Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Knut Hamsun

Versj. 33
Denne versjonen ble publisert av Kjell-Olav Hovde 14. januar 2013. Artikkelen endret 2223 tegn fra forrige versjon.

Knut Hamsun er en av Norges fremste romanforfattere, en viktig skikkelse både i 1890-tallets nyromantikk og i mellomkrigstidens mer realistiske romanlitteratur. Romanen Sult (1890) kan dessuten sees som et pionérarbeid innen europeisk modernisme. På bakgrunn av Markens grøde (1917) ble Hamsun i 1920 tildelt Nobelprisen i litteratur. Blant hans fremste romaner ellers er Mysterier (1892), Pan (1894) Benoni (1908), Rosa (1908), Landstrykere (1927), August (1930) og Ringen sluttet (1936).

Hamsun er også en kontroversiell forfatter: Han var tyskvennlig gjennom hele 1930-tallet og støttet den tyske okkupasjonen av Norge. På grunn av sin høye alder slapp han forræderitiltale etter krigen, men ble i Høyesterett sommeren 1948 dømt til å betale 325 000 kroner i erstatning til staten. Hans politiske engasjement ødela likevel ikke hans romaners ry, og av norske litterære klassikere har han forblitt en av de mest leste.

Liv og forfatterskap

Hamsun het opprinnelig Knut Pedersen og var trolig født på Skultbakken i Vågå 1859. Da han var tre år gammel, flyttet familien til gården Hamsund på Hamarøy i Nordland. Etter konfirmasjonen ble han først handelsbetjent, siden førte han noen år en omflakkende tilværelse som kaiarbeider, skreppekar, skomakerlærling, lensmannsbetjent og skoleholder.

I 1877 fikk han under sitt opprinnelige navn utgitt en liten fortelling, Den Gaadefulde. En Kjærlighedshistorie fra Nordland. Året etter kom diktet Et Gjensyn og fortellingen Bjørger der man kan merke de første anslag til den stilkunsten som siden skulle bli hans særmerke. I 1882 drog han til USA og ble der to og et halvt år, flakket en del om og hadde forskjellige jobber. Fra 1886 hadde han igjen et lengre opphold der og holdt flere foredrag som dannet grunnlag for den respektløse pamfletten Fra det moderne Amerikas Aandsliv (1889).

Romanen Sult gjorde ham året etter til den ypperste representant for en diktning som stilte seg i opposisjon til 1880-årenes sosiale realisme. I artikkelen ”Fra det ubevidste Sjæleliv” (også fra 1890) formulerer Hamsun som mål å kunne gjengi ”Fornemmelserenes uberegnelige Uorden” og ”sælsomme Nervevirksomheder, Blodets Hvisken og Benpibernes Bøn”. I 1891 holdt han en rekke foredrag, hvor han angrep den foregående generasjons diktere, ikke minst Henrik Ibsen, for bare å drive ”Samfundsreformation og Typedigtning”. Bjørnstjerne Bjørnson næret han imidlertid alltid beundring for, og skrev storslagne dikt både ved hans 70-årsdag i 1902 og ved hans død i 1910.

Også Mysterier (1892) og Pan (1894) hører til de mest leste Hamsun-romanene. Her fortsetter han utforskningen av de overfølsomme og uberegnelige individualister, mennesker som er fulle av sjarm, men som går til grunne som følge av eksalterte forestillinger om fullkommenhet og av en ofte sterkt svekket virkelighetssans.

Victoria (1898) er en av de mest kjente kjærlighetsskildringer i norsk diktning. Samme år reiste Hamsun til Finland, hvor han ble et års tid, og derfra til Russland, Kaukasia og Tyrkia. Inntrykkene herfra samlet han i reiseskildringen I Æventyrland (1903). I 1904 kom diktsamlingen Det vilde Kor (1904) som influerte en nye generasjon romantisk-moderne lyrikere: Herman Wildenvey, Olaf Bull og flere.

Romanene Under Høststjærnen (1906), En Vandrer spiller med Sordin (1909), Benoni (1908) og Rosa (1908) representerer en mellomperiode i forfatterskapet. De to første kalles gjerne vandrer-bøkene, og skildrer løsarbeideren Knut Pedersens kjærlighet til en gift kvinne. Hamsuns kjærlighet forble alltid ”umulig”: Den elskede gjør seg best på avstand; i det kjærligheten blir mulig, visner den bort nesten av seg selv. Bøkene om Benoni og Rosa er komiske mesterverk om livet ved et lite handelssted i Nordland: Patriarken Mack skalter og valter med finanser og undersåtter, mens oppkomlingen Benoni legger seg til fine vaner og spiller ut en svært underholdende forfengelighet. Den unge studenten Parelius er ulykkelig forelsket i Benonis kone Rosa, mens Edvarda fra Pan dukker opp igjen som Hamsuns evig rastløse og uutgrunnelige urkvinne.

Fra og med første verdenskrig skrev Hamsun større samfunnssatiriske romaner med mange personer som følges gjennom lange tidsrom. Markens grøde (1917) tar utgangspunkt i nybrottsmannen Isak Sellanrå som bygger sin gård og sin verden fra grunnen av. Snart truer imidlertid moderniseringens farer, og Hamsun klarte aldri å ta entydig stilling for et rotfast jordbrukssamfunn og mot et mer rastløst vandrerliv. Isaks sønn blir nok blendet av bylivets inautentiske verdier, men lensmann Geissler representerer en mer uutgrunnelig og fantasifullt prosjektmakeri.

Isak Sellanrå var likevel en positiv nok helt til å gi Hamsun Nobelprisen i litteratur i 1920, da Nobel-komiteen fortsatt tok svært alvorlig Nobel-testamentets krav om å belønne verk som kunne leses ”i idealisk rigtning”. Med prispengene bygget han ut gården Nørholm ved Grimstad, som han hadde kjøpt i 1917. Bondelivet bidro imidlertid ikke til å dempe hans egne nerve-problemer, og i 1926 gikk han i psykoanalyse hos legen Johan Irgens Strømme, forfatteren av Nervøsitet. Fra sjelens lønnkammer (1925). Denne behandlingen var med på å forløse Hamsun kanskje beste bok siden Sult. Hovedpersonen i Landstrykere (1927) er den unge mannen Edevart, som er fisker og handelskar langs Nordlandskysten. Gjennom møtet med kjærligheten, pengene og ikke minst den oppfinnsomme eventyreren og historiefortelleren August, mister Edevart raskt festet i sin hjembygd og blir selv en ulykkelig landstryker, et ord som stort sett brukes negativt i boken. Det er imidlertid dette landstrykerlivet som er skildret med mest liv og kraft, og det er Augusts amoralske energier – han er en Hamsuns Peer Gynt – som gjør ham til en av norsk litteraturs mest minneverdige og populære romanfigurer.

Historien om Edevart og August fortsettes i August, mens Men livet lever er en mer frittstående epilog om den aldrende August. Begge disse siste verkene overgås av Hamsuns siste roman, Ringen sluttet, som omhandler Abel Bordersen, Hamsuns mest reduserte og minimalistiske vandrerskikkelse. I en småby full av småborgerlig fornemhet eksperimenterer Abel med å leve nesten som et dyr; han er en av den norske litteraturens mest utpreget negative personer, en som unndrar seg samfunnets kontroll og kategorier, en som er fra ”et grænseland som er ukjendt for os”.

Tematikk

Både før og etter krigen har de fleste ment at Hamsuns bøker bare har helt beskjedne innslag av noe som ligner nazistiske ideer og livsholdninger. Hamsun var nok det Sigurd Hoel kalte ”en lidenskapelig reaksjonær”, som beundret det tradisjonelle jordbruks- og håndverkerliv og den uberegnelige, fargerike føydalherre, og som hadde lite til overs for arbeiderkamp og demokrati, men heller ikke dette svekker romanene som levende fortellinger om ofte svært sammensatte og omskiftelige personer. Sammen med Hans E. Kinck og lyrikeren Sigbjørn Obstfelder ble Hamsun den store nyromantiske forfatter på 1890-tallet: Litteraturens oppgave skulle ikke lenger være å presentere samfunnsmotsetninger og sette problemer under debatt; nå gjaldt det å gjengi det indre, subjektive liv, særlig når dette var på sitt mest følsomme, eksalterte og uberegnelige. Romanene Sult, Mysterier og Pan utgjør en slags trilogi, alle med en eksentriker i hovedrollene, en ny type anti-helt som er fremmed i verden og i seg selv. Slik peker disse bøkene frem mot modernismen og det tjuende århundret. Hamsun var påvirket av den russiske forfatteren F. M. Dostojevski, og noen har anklaget ham for nærmest programmatisk å ville konkurrere med sitt russiske forbilde, som når han i et brev til den danske kritikeren Georg Brandes skryter av at ”hvis vi tælled efter, tror jeg ikke, at der skal findes flere sjælelige Rørelser i f. Eks. ”Raskolnikov” end i [Sult]”.

Hamsuns særegne suverenitet som romanforfatter hviler ellers på en alltid sanselig og lyrisk prosa, en ofte grandios humor og en evne til å tegne personer og situasjoner med stor presisjon. ”Vi skriver anderledes siden Hamsun, enhver av oss, glaere, mykere, sol-fuldere; livets varme, livets luner får leke i pennen, tankene får drive fra komma til komma som bier i en blomstereng!” noterte marxisten Nordahl Grieg til Hamsuns 70-årsdag i 1929. Danske Tom Kristensen var ikke gjerrigere: ”Vi smiler forelsket, naar vi blot hører hans navn.” Sigurd Hoel, i et omfattende essay, sa det den gang slik: ”Det fins øyeblikk av forelskelse, av ydmykelse, av lidenskap og smerte som ingen hadde trodd det var mulig å bevare i erindringen engang, enn si fremstille i ord. Plutselig var de der i disse Hamsuns bøker.”

Hamsun og nazismen

Hamsuns støtte til Quisling og Hitler var offentlig og entydig allerede sommeren 1934, året før hans beryktede angrep på den tyske nobelpriskandidaten og konsentrasjonsleirfangen Carl von Ossietzky. Hamsun støttet nazistene aktivt under okkupasjonen og skrev blant annet en berømt nekrolog over Hitler i Aftenposten 7. mai 1945. ”Hadde [Hamsun] vært 20 eller 30 år yngre ville saken ha vært klar: Forræderitiltale og årelang fengselsstraff”, heter det i jusprofessor Johs Andenæs’ senere analyse. Hamsun slapp imidlertid en slik tiltale, siden psykiatere ved Gaustad sykehus etter undersøkelser vinteren 1946 konkluderte med at han hadde ”varig svekkede sjelsevner”. I 1949 motbeviste han effektivt denne diagnose ved å utgi den snedige erindringsboken Paa gjengrodde stier (1949), som omhandler tiden han satt i husarrest og var til medisinsk observasjon.

Med jevne mellomrom etter krigen har det dukket opp større Hamsun-debatter, og spesielt heftig ble det i kjølvannet av den danske forfatteren Thorkild Hansens bok Prosessen mot Knut Hamsun (1978). Disse debattene har dels vært historiske og politiske om selve alvorlighetsgraden av Hamsuns landssvik. Dels har de vært litterære: Hva er den nøyaktige sammenhengen mellom Hamsuns litteratur, hans ideer og hans person?

Film og scene

Flere av Hamsuns romaner har vært dramatisert for teaterscenen, og han er Norges mest filmatiserte forfatter. De første norske filmatiseringene er Markens Grøde (1921) og Pan (1922). Mest minneverdige er Sult (1966) i regi av Henning Carlsen og med Per Oscarsson i hovedrollen, dessuten Per Bronkens TV-serie Benoni og Rosa (1976) med Knut Husebø som Benoni, Ingolf Rogde som Mack og Unni Evjen som Rosa.

Hamsunsenteret på Hamarøy ble åpnet til Knut Hamsuns 150-årsdag 4. august. På Skultbakken i Vågå ble det 2. august avduket den første statuen i Norge av dikteren i helfigur, laget av Skule Waksvik.

Hamsun var gift to ganger: med Bergljot Bassøe fra 1898 til 1908 og med Anne Marie Andersen fra 1909. Hun tok navnet Hamsun og er mest kjent som Marie Hamsun. Marie Hamsun har skrevet flere erindringsbøker om deres liv sammen. Også sønnen Tore Hamsun har skrevet flere bøker, blant annet Knut Hamsun – min far (1952).

Videre lesning

Anbefalte lenker

Verk

Anbefalt litteratur

  • Baumgartner, Walter: Den modernistiske Hamsun, 1998, Finn boken
  • Dingstad, Ståle: Hamsuns strategier : realisme, humor og kynisme, 2003, Finn boken
  • Ferguson, Robert: Gåten Knut Hamsun, 1988, Finn boken
  • Hamsun, Marie: Regnbuen, 1953, Finn boken
  • Hamsun, Marie: Under gullregnen, 1959, Finn boken
  • Hamsun, Tore: Knut Hamsun - min far, 1952, Finn boken
  • Hamsun 2009 - Nasjonalbibliotekets jubileumsside
  • Hansen, Thorkild: Prosessen mot Hamsun, 1978, Finn boken
  • Kittang, Atle: Luft, vind, ingenting: Hamsuns desillusjonsromanar frå Sult til Ringen sluttet, 2. utg., 1996, Finn boken
  • Kolloen, Ingar Sletten: Hamsun, 2003-2004, 2 b. (Svermeren ; Erobreren),Finn boken
  • Larsen, Lars Frode: Den unge Hamsun : (1859-1888), 1998, Finn boken
  • Larsen, Lars Frode: Radikaleren: Hamsun ved gjennombruddet 1881-1891, 2001, Finn boken
  • Larsen, Lars Frode: Tilværelsens Udlænding: Hamsun ved gjennombruddet (1891-1893), 2002, Finn boken
  • Marstrander, Jan Fr.: Livskamp og virkelighetsoppfatning: Knut Hamsuns forfatterskap frem mot gjennombruddet (1877-1887), 1993, Finn boken
  • Nag, Martin: Geniet Knut Hamsun - en norsk Dostojevskij, 1998, isbn 82-560-1166-1, Finn boken
  • Nettum, Rolf Nyboe: Konflikt og visjon : hovedtemaer i Knut Hamsuns forfatterskap 1890- 1912, 1970, Finn boken
  • Næss, Harald S.: Knut Hamsun og Amerika, 1969, Finn boken
  • Næss, Harald S., utg.: Knut Hamsuns brev, 1994-2000, 6 b. (Supplementsbind utgitt 2001), Finn boken
  • Rottem, Øystein: Hamsuns liv i bilder, 1996, Finn boken
  • Rottem, Øystein: Hamsun og fantasiens triumf, 2002, Finn boken
  • Skavlan, Einar: Knut Hamsun, 1929, Finn boken
  • Stray, Sigrid: Min klient Knut Hamsun, 1979, Finn boken
  • Thorheim, Kirsti Mathilde & Ottar Grepstad: Hamsun i Æventyrland, 1995, Finn boken
  • Agora, årg. 17, nr. 1/2, 1999 (tema: Knut Hamsun)
  • Hamsun-Selskapets skriftserie, 1988-
  • Østby, Arvid: Knut Hamsun : en bibliografi, 1972, Finn boken
  • Øyslebø, Olaf: Hamsun gjennom stilen, 1964, Finn boken