Nonneseter kloster i Bergen, tidligere kloster i Bergen, som lå mellom Store og Lille Lungegårdsvann. Nonneseter var Norges største benediktinerkloster for kvinner, og ble antagelig opprettet før 1150. Klosteret hadde før Svartedauden betydelige inntekter, nok til å holde over 30 nonner, som i norsk sammenheng er et stort tall.
På 1400-tallet besluttet Kong Christian I at de få nonnene som da var igjen, skulle flytte til andre benediktinerkloster i landet. Nonneseters inntekter og verdier skulle overføres til birgittinerkommuniteten ved Munkeliv i Bergen.
Siden midten av 1800-tallet har mange ment at Nonneseter var et cistercienserkloster, men dette er ikke belagt i middelalderske kilder. Et dokument fra 1494 som la grunnlaget for denne oppfatningen, omhandler cistercienserklosteret Lyse sør for Bergen.
Nonneseter ble 1507 overdratt til brødrene av St. Antoniusordenen. I 1528 skjenket kongen Nonneseter til Vincens Lunge, som bygde det om; etter ham ble det senere kalt Lungegården. Bygningene ble brutt ned 1578 og steinen ført til Danmark. Kirkens tårnfot ble bevart, dessuten et rom med to krysshvelv, antagelig sakristiet.
Anbefalt litteratur
Ommundsen, Åslaug: 'Nonneseter i Bergen – eit benediktinarkloster' (Norsk) Historisk Tidsskrift 89, no. 4, 2010, 547–571.