Nonneseter kloster i Bergen, tidligere kloster i Bergen, som lå mellom Store og Lille Lungegårdsvann. Nonneseter var Norges største benediktinerkloster for kvinner, og ble antagelig opprettet før 1150. Klosteret hadde før Svartedauden betydelige inntekter, nok til å holde over 30 nonner, som i norsk sammenheng er et stort tall.
På 1400-tallet besluttet Kong Christian I at de få nonnene som da var igjen, skulle flytte til andre benediktinerkloster i landet. Nonneseters inntekter og verdier skulle overføres til birgittinerkommuniteten ved Munkeliv i Bergen.
Siden midten av 1800-tallet har mange ment at Nonneseter var et cistercienserkloster, men dette er ikke belagt i middelalderske kilder. Et dokument fra 1494 som la grunnlaget for denne oppfatningen, omhandler cistercienserklosteret Lyse sør for Bergen.
Nonneseter ble i 1507 overdratt til brødrene av St. Antoniusordenen. I 1528 skjenket kongen Nonneseter til Vincens Lunge, som bygde det om; etter ham ble det senere kalt Lungegården. Bygningene ble brutt ned i 1578 og steinen ført til Danmark. Kirkens tårnfot ble bevart, dessuten et rom med to krysshvelv, antagelig sakristiet.
Anbefalt litteratur
Ommundsen, Åslaug: 'Nonneseter i Bergen – eit benediktinarkloster' (Norsk) Historisk Tidsskrift 89, no. 4, 2010, 547–571.