Marco Polo, venetiansk handels- og oppdagelsesreisende. Reiste fra Europa til Asia 1271–95 og var i 17 av disse årene i Kina. Etter sin gjenkomst utgav han en bok om Øst-Asias geografiske, etnografiske og politiske forhold. Boken ble en geografisk klassiker og hans omtale av de rike land som Cathay (Kina) og Zipangu (Japan) gav senere støtet til Columbus' reiser.
Marco Polo startet sin karriere som reisende da han i 1271 som 17-åring fulgte faren Niccolò og onkelen Matteo på disses annen reise til keiser Khubilai-khan i Beijing, hvis rike strakte seg fra Sør-Russland til Stillehavet. Keiseren hadde sendt brødrene Polo tilbake til Europa som sine ambassadører hos paven med brev om at kirkens overhode måtte sende ham ett hundre misjonærer og hellig olje fra lampen i Den hellige gravs kirke i Jerusalem. De tre asiareisende fikk ingen misjonærer med seg til Kina, men pave Gregor 10 utstyrte dem med pavelige akkreditiver og gav dem tillatelse til å ta med hellig olje fra Jerusalem.
Fra Palestina gikk venetianernes ferd til Yumurtalik i Tyrkia og videre over land til Erzurum, forbi Ararat hvor de mente å se restene av Noas ark, gjennom byen Tabriz til Hormuz ved Persiske bukt. Her kunne ekspedisjonen fått skipsleilighet, men medlemmene foretrakk å dra over land til Beijing. De tre europeerne drog til Khorasan-området i Iran og videre østover til Badakshan i Afghanistan, hvor de oppholdt seg nesten ett år i påvente av at Marco skulle komme seg etter et malariaanfall; deretter fortsatte karavanen gjennom Pamir til Kashgar i Sinkiang-provinsen (nåv. Xinjiang-Uigur). Herfra fulgte de reisende Silkeveien på nordsiden av Kunlunfjellene gjennom ørkenen Taklimakan over oasene Yarkand, Khotan, Lop Nur til Dunhuang ved den kinesiske grense, gjennom ørkenen Gobi over mongolkeiserens sommerresidensstad Doloon Nuur til Beijing, som de nådde i 1275 etter tre og et halvt års reise.
De tre europeere ble godt mottatt, særlig stor pris satte Khubilai-khan på den unge, språkmektige Marco, som underveis hadde lært seg fire asiatiske språk foruten kinesisk. Marco fikk snart viktige oppdrag og foretok som keiserens utsending omfattende reiser i nord og sør i Kina. Marco ble i keiserens tjeneste i 17 år. Tilbakereisen til Europa begynte i 1292 med oppdrag å føre Khubilai-khans datter til Persia, hvor hun skulle inngå ekteskap med landets hersker Arghun-khan. Venetianerne tok sjøveien til Hormuz, og herfra over land til Khorasan. Her forlot de prinsessen og reiste videre nordover til Trabzon ved Svartehavet og herfra med skip til Venezia, hvor de ankom i 1295 etter 24 års fravær.
Under en sjøkrig mellom Venezia og Genova ble Marco Polo tatt til fange av genoveserne. Tiden i fangenskapet brukte han til å diktere sine opplevelser til den lærde Rustichello fra Pisa. Beretningen om hans reiser ble skrevet rundt 1298 på gammelfransk (langue d’oïl), og var kjent under flere titler, som Le divisiment dou monde, Livre des merveilles du monde eller Il Milione.
Opprinnelsen til Marco Polos tilnavn, Milione, er ikke kjent, men sannsynligvis dreier det seg om en forkortet form av navnet Emilione.