Bergarter, de faste materialer som jordskorpen er bygd opp av. Enkeltbestanddelene av bergartene er oftest krystalliserte mineraler, men glass og organisk materiale forekommer også. I geologisk betydning er leire, sand og grus også bergarter, selv om de helst betegnes jordarter. Petrografi er vitenskapen om beskrivelsen av bergartene, mens petrologi er vitenskapen om hvordan de dannes.
Typer
Etter sin opprinnelse deles bergartene inn i forskjellige typer.
Magmatiske bergarter
Magmatiske bergarter, også kalt eruptive bergarter, størkningsbergarter eller smeltebergarter, er størknet av en smeltemasse. Er de dannet dypt under Jordens overflate, blir de grovkrystallinske og kalles dypbergarter. Er de størknet på sprekker eller spalter nærmere overflaten, blir de mer finkornete og kalles gangbergarter. Dersom de har flytt ut på overflaten og størknet der, kalles de lava- eller dagbergarter.
Blant kjente magmatiske bergarter kan nevnes granitt, gabbro og syenitt. Se også magmatiske bergarter.
Sedimentære bergarter
Sedimentære bergarter er dannet ved herding (diagenese) av sedimenter. Sedimentene dannes ved forvitring, nedbrytning og avsetning på Jordens overflate eller ved kjemiske prosesser og organisk virksomhet.
De sedimentære bergartene som består av avsatte partikler, kalles detritale eller klastiske. Klastiske sedimenter deles etter kornstørrelsen inn i leire, sand og grus. Når de herdes til faste bergarter, blir de til slamstein, leirstein eller skifer, sandstein og konglomerat. De fleste klastiske sedimenter er avsatt i vann, men noen er avsatt av vind (eoliske sedimenter; løss), og noen av is (morener; tillitt). Kjemiske sedimenter dannes ved inndamping og utkrystallisering fra vann, særlig havvann, og omfatter blant annet gips- og saltavsetninger (evaporitter). De organiske (biogene) sedimentene er dannet ved organismers virksomhet og har gitt opphav til blant annet de fleste karbonat- (kalkstein) og fosfatbergarter (apatitt).
Metamorfe bergarter
Metamorfe bergarter er dannet ved omvandling (se metamorfose) av andre bergarter, ved et annet trykk og annen temperatur (oftest høyere) enn opprinnelig. Metamorfosen kan bestå i omkrystallisering uten endring av den kjemiske sammensetning, som når kalkstein går over til marmor, eller ved endringer i den kjemiske sammensetningen, enten ved at stoffer fjernes eller ved at de tilføres (metasomatose). Blir omvandlingen så sterk at bergartenes karakter utviskes, får man migmatitter, blandingsbergarter.
Noen viktige typer
| Navn | Kategori (etter dannelse) | Hovedmineraler | Egenskaper | Anvendelse |
|---|---|---|---|---|
| Granitt | Magmatisk | Feltspat, kvarts, biotitt | Hard, slitesterk | Bygnings- og prydstein |
| Syenitt | Magmatisk | Feltspat, biotitt | Hard, slitesterk | Bygnings- og prydstein |
| Gabbro | Magmatisk | Feltspat, mørke mineraler | Hard, seig | Pukk, veidekke |
| Basalt | Magmatisk | Feltspat, pyroksen | Hard, seig | Pukk, veidekke |
| Leirstein | Sedimentær | Illitt, kloritt | Myk, kan svelle i vann | Råstoff for sement |
| Sandstein | Sedimentær | Kvarts | Porøs | Bygningsstein |
| Konglomerat | Sedimentær | 1 | Variable | Prydstein, bygningsstein |
| Kalkstein | Sedimentær | Kalsitt (kalkspat) | Hard, finkornet | Bygningsstein, råstoff for sement m.m. |
| Leirskifer | Metamorf | Kvarts, glimmer | Skifrig | Taktekking, heller |
| Kvartsitt | Metamorf | Kvarts | Meget hard | Silisiumråstoff, veidekke |
| Marmor | Metamorf | Kalsitt (kalkspat) | Tydelig krystallin, gjennomskinnelig | Bygnings- og prydstein, filler |
| Kleberstein | Metamorf | Talk, kloritt, magnesitt | Myk, massiv | Pryd- og bygningstein |
| Gneis | Metamorf | Kvarts, feltspat, glimmer | Massiv til skifrig | Bygningsstein, pukk |
| Amfibolitt | Metamorf | Plagioklas, hornblende | Massiv til skifrig | Fyllmasse, pukk |
1Sammensatt av boller av én eller flere bergartstyper.