Popkunst, kunstretning i 1950- og 1960-årene. Grunnlaget for retningen ble lagt av den amerikanske komponisten John Cage, som i en rekke forelesninger i 1950-årene oppfordret kunstnerne til å rive ned grensene mellom kunsten og livet. Selv tok han i bruk vanlige gatelyder i sine komposisjoner, som ofte var bygd over repetisjoner, uten klimaks. Hans ideer ble fulgt opp av en rekke kunstnere hvis arbeider baserte seg på det anonyme, mekaniserte, masseproduserte bildet fra reklame, tegneserier og TV. Ved å ta objektene ut av sitt miljø og å gjengi dem i utradisjonelle materialer og format, søkte de å utfordre mange av våre oppfatninger. De utforsket de visuelle klisjeers psykologiske overtoner og har i denne prosessen påvirket den måten vi betrakter våre omgivelser på.
Popkunsten vant raskt popularitet i USA og Storbritannia og deretter i resten av Vest-Europa og har vært av vesentlig betydning for de kunstretninger som senere overtok; som hard edge, minimal art, nyrealisme med flere.
Anbefalt litteratur
- Livingstone, Marco: Pop art : a continuing history, 2000, isbn 0-500-28240-4, Finn boken