Nortraship, fork. for The Norwegian Shipping and Trade Mission, organisasjon opprettet av de norske myndigheter i London 1940 for å disponere den norske handelsflåten under krigen. Utenfor Nordsjø-sperren var det 9. april 1940 806 norske skip på 4 mill. brt, som kom under Nortraships kontroll. 241 av disse skipene, ca. 1,9 mill. brt, var tankskip. Nortraship disponerte også en del andre skip, bl.a. i Sverige, som kom til Storbritannia. Administrasjonen lå i London (direktør Ingolf Hysing Olsen) og New York (direktør Øivind Lorentzen), dessuten var det kontorer i andre havnebyer; antall funksjonærer kom opp i 1200. Overskuddet i Nortraship var på 110 mill. pund, i tillegg kom utbetalt assuranse for forliste skip med 70 mill. pund. Nortraship ble avviklet fra 1. oktober 1945 med skipenes tilbakeføring til rederne og oppgjør for bruken av dem.
Nortraships sjømannsfond, som ble opprettet av Stortinget 1948, stammer fra det såkalte Nortraships hemmelige fond, opprettet under krigen. Det oppstod ved at norske sjøfolk fikk utbetalt hyrer etter de lavere britiske tariffer; differansen ble innbetalt til fondet av britiske myndigheter. Pengene skulle komme sjøfolkene eller deres etterlatte til gode etter krigen, men det oppstod strid om disponeringen av midlene, som 1947 utgjorde 43,7 mill. kr, og det nye fondet ble opprettet. Høyesterett frifant 1954 staten for krav om at beløpet skulle fordeles blant krigsseilerne. Etter innstilling fra et utvalg oppnevnt 1969 for å vurdere saken på fritt grunnlag, vedtok Stortinget 1972 å bevilge 155 mill. kr, fordelt på tre statsbudsjetter, til krigsseilerne eller deres etterlatte. Fondet ble opprettholdt og disponeres av Nærings- og handelsdepartementet. Det yter støtte til trengende krigsseilere og deres etterlatte.
Navnet Nortraship kom igjen i bruk fra 1960, da som betegnelse på den norske rederiinstitusjonen som ble planlagt med tanke på en ny storkrig. Navnet ble valgt for å markere nærhet til rederiet fra annen verdenskrig.