Texas, forkortet TX, delstat i USA, danner sammen med Arkansas, Louisiana og Oklahoma de såkalte Sørvestre sentralstater. Grenser til Mexico og New Mexico i vest, Oklahoma i nord, Arkansas i nordøst, Louisiana i vest og Mexicogolfen i sør.
Texas har et totalt areal på ca. 695 660 km2 (nr. 2 av statene i USA), og har ca. 27 470 000 innbyggere (2015) - (nr. 2 av statene i USA). Texas ble opptatt som stat nr. 28 i USA 29. desember 1845. Hovedstaden er Austin, mens Houston er den største byen i delstaten.
Navnet. Delstaten er ofte kalt The Lone Star State fordi staten hadde en enslig stjerne i våpenskjoldet da den var en selvstendig republikk.
Natur
Texas er USAs nest største delstat (etter Alaska); den grenser mot Mexico i sørvest langs elven Rio Grande, mot New Mexico i vest; Red River danner grense mot Oklahoma og Arkansas i nordøst og Sabine River mot Louisiana i vest. Mot Mexicogolfen i sørøst finnes lagunekyst og lange sandbanker fra Galveston i nord til munningen av Rio Grande i sør. Innenfor ligger en bred kystslette, som i vest går over i et fruktbart svartjordområde; «black prairie». Det sentrale og vestlige Texas er et platåland (Great Plains); 400–700 moh. Vest for Pecos River er terrenget fjellrikt og ulendt. Landskapet når i Guadalupe Peak lengst vest opp i 2667 moh. En rekke større elver renner gjennom Texas mot Mexicogolfen, blant annet Rio Grande, Nueces, Colorado, Brazos og Trinity. Øst-Texas er bevokst av et belte av sypresser og langnålfuru langs sandmoene ved kysten; for øvrig finnes mye løvskog, blant annet eik, hickory, platan og morbærtre. Platålandet i Vest-Texas er overveiende gress-steppe; lengst vest busksteppe og til dels ørken. Fjellområdene har mer nedbør, og er bevokst av nåletrær, hovedsakelig furuskog, i nordvestre hjørne.
Befolkning
Texas har en befolkningstetthet på ca. 39 innbyggere per km2, mot ca. 33 for hele USA. Nærmere 85 % av befolkningen i Texas bor i urbane strøk, mot ca 80 % for hele USA. Øst-Texas er ganske tett befolket, med størst befolkningskonsentrasjon i Houston-området. Det vestlige Texas er imidlertid tynt befolket utenom spredte byområder.
Av befolkningen er ca. 40 % hvite, ca. 45 % er hispanic eller latino (ca. 32 % meksikansk opprinnelse) og 12 % er svarte. Det antas at det bor mer enn 1 million illegale imigranter i Texas.
De største byene (2015) er Houston (ca. 2,3 millioner), San Antonio (ca. 1,47 millioner), Dallas (ca. 1,3 millioner), hovedstaden Austin (ca. 932 000), Fort Worth ( ca. 833 000) og El Paso (ca. 681 000). Austin er universitetsby og et viktig industrielt forskningssenter. Største kirkesamfunn er baptistsamfunnet, den katolske kirke og metodistkirken.
Næringsliv
Texas har over 500 000 km2 jordbruksland, hvorav ca. 30 % åkerland. Delstaten er USAs ledende produsent av bomull; dessuten avles mye hvete og durra, ris, mais, peanøtter, grønnsaker og frukt. Husdyrholdet er også betydelig. I sentrale og vestlige områder av Texas finnes noen av de største kvegfarmer i USA. Texas har rike mineralressurser. I 2001 stod Texas for 23 % av USAs totale oljeproduksjon og 26 % av gassproduksjonen; gassen blir via ledningsnett distribuert til nesten hele USA, samt deler av Canada og Mexico. Andre viktige mineraler er salt, svovel og kalkstein. Industrien langs kysten omfatter noen av USAs største konsentrasjoner av oljeraffinerier, kjemiske- og petrokjemiske anlegg, lokalisert blant annet Houston, Beaumont, Galveston og Corpus Christi. Dessuten finnes smelteverk og skipsverft, omfattende verksteds- og maskinindustri, tekstil-, næringsmiddel- og elektronisk industri. Romfartsbyen Houston er et betydelig trafikknutepunkt og blant USAs største havnebyer med stor eksport av petroleumsprodukter og landbruksvarer; Dallas er et ledende bank- og finanssentrum i Sørvest-statene.
Historie
Texas ble fra 1686 kolonisert av spanierne og ble 1827 delstat i Mexico. Innflyttede nordamerikanere gjorde imidlertid opprør 1835, og etter at deres fremste militære leder, Sam Houston, beseiret den meksikanske generalen Santa Ana 1836, ble Texas en selvstendig republikk. Tilslutningen til USA 1845 førte til krig med Mexico, som 1848 måtte gi opp alt land øst for Rio Grande. Under borgerkrigen stod Texas på sørstatenes side. 1901 ble det funnet store mengder olje i Spindletop-feltet nær Beaumont. Siden gjorde man flere store oljefunn i Øst-Texas, fra 1948 også i det vestlige Texas. Oljeressursene dannet grunnlaget for statens raske industrielle og finansielle vekst på 1900-tallet, og for utviklingen av byer som Houston, Dallas og Fort Worth. Befolkningen har økt betydelig etter 1945, og i 1990-årene passerte Texas New York som USA nest folkerikeste stat (etter California). Texas sender to senatorer og 36 representanter til den føderale kongress i Washington, D. C.