Marker, kommune i Østfold fylke, omkring Haldenvassdragets midtre del. Marker grenser i øst til Sverige, i sør til Aremark, i vest til Rakkestad og Eidsberg, i nordvest til Aurskog-Høland (i Akershus) og i nordøst til Rømskog. Marker kommune ble opprettet 1964 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Øymark og Rødenes, som utgjør henholdsvis søndre og nordre del av den nåværende kommunen.
Marker grenser i nordvest til Aurskog-Høland i Akershus, i norøst til Rømskog, i øst til Sverige, i sør til Aremark og i vest til Rakkestad og Eidsberg.
Natur
Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjell, i overveiende grad av gneis med strøkretning nord–sør. Gneisen forvitrer sent og gir bare et sparsomt jordsmonn der skogen dominerer. Strøkretningen i grunnfjellet avspeiles i Haldenvassdraget som fører nord-sør gjennom kommunen med sjøene Øymarksjøen og Rødenessjøen. Vassdraget faller fra 118 moh. i nord (Rødenessjøen) til 108 moh. i sør (Øymarksjøens søndre del, Bøensfjorden). I sørøst stikker den store svenske sjøen Stora Le inn i Marker; den har avløp til Vänern og dermed til Göta Älv.
På begge sider av Haldenvassdraget når åsene til dels over 300 moh, høyest i sørvest (Linnekleppen 325 moh.) på grensen til Rakkestad kommune.
Berggrunnen er dekket av marine løsavsetninger opp til ca. 200 moh. Det aller meste av den dyrkede jorden finner en på denne bakgrunn langs, eller i relativt kort avstand, fra de to store sjøene. Av kommunens samlede areal er 42 km2 (10 prosent) dyrket mark og 310 km2 (75 prosent) skog.
Bosetning
Bosetningen er først og fremst konsentrert til jordbruksområdene, dvs. langs Øymarksjøen og Rødenessjøen. Store områder langs grensene i både øst og vest er praktisk talt uten bosetting. Tettstedet og administrasjonssenteret Ørje ligger ved den korte elven (Ørjeelva) mellom sjøene. Dette er kommunens eneste tettsted og hadde i 2013 52 prosent av kommunens samlede folketall.
I et langtidsperspektiv har Marker hatt en relativt stabil befolkning; folketallet var således 3515 i 1950 (samlet for Øymark og Rødenes) og 3596 i 2014. I tiårsperioden 2004-14 økte folketallet i kommunen med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig mot 1,0 prosent i Østfold som helhet.
Næringsliv
Industri og jord- og skogbruk er viktige næringsveier. Av jordbruksarealet er 77 prosent nyttet korn og oljevekster (2010). Det holdes ellers en del svin og fjærfe, og også en del storfe. Marker har etter Halden fylkets største skogavvirkning (53 100 m3 i 2012).
Ørje er et betydelig industristed med bl.a. maskin-, trevare-, næringsmiddelindustri og sagbruk. Disse tre bransjene har mer enn 9/10 av kommunens industri målt etter antall sysselsatte.
Det er svært lite vannkraftproduksjon i Marker. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på 10 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er ett kraftverk i kommunen: Ørje kraftverk, som nytter fallet i Ørjeelva mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen.
Samferdsel
E 18 (Kristiansand-Oslo–Stockholm) går gjennom Ørje. Rv. 21, som går fra E 6 ved Svinesund via Halden til Rv. 2 ved Skotterud, følger østsiden av Øymarksjøen og Rødenessjøen og krysser E 18 i Ørje. Fra Rv. 21 ved Jåvall nær nordenden av Rødenessjøen går Fv. 125 nordover til Hemnes i Høland. Ved Kroksund tar Rv. 123 av fra denne og går i bro over Rødenessjøen vestover til Trøgstad og Mysen.
Det er gode bussforbindelser mellom Ørje og Mysen/Oslo og Stockholm. I sommermånedene er slusene i drift, og det er turisttrafikk i Haldenvassdraget.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Marker hører til Øst politidistrikt, Heggen og Frøland tingrett og Borgarting lagsmannrett.
Kommunen er med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med Aremark, Askim, Eidsberg, Hobøl, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad.
Marker kommune tilsvarer de fire soknene Klund, Rødenes, Ørje og Øymark i Østre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Marker til Rakkestad fogderi i Smaalenenes amt.
Delområder og grunnkretser i Marker
For statistiske formål er Marker kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 15 grunnkretser:
- Øymark: Søgård, Otteid, Granerud, Eng, Ledeng, Krossby i Øymark, Kilebu, Neset, Torpåsen, Moen, Lie
- Rødenes: Krossby i Rødenes, Klund, Ulfsby, Klokkerud
Historikk og kultur
Haldenvassdraget ble kanalisert 1852-60 både av hensyn til tømmerfløtingen og behovet for persontrafikk langs vassdraget. Tømmerfløtningen var betydelig frem til 1983 da den ble nedlagt. Ørje sluser mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen består av tre kamre med en samlet løftehøyde på 10 m. På Ørje Bruk ligger Haldenvassdragets Kanalmuseum med bl.a. samling av gamle fløteredskaper.
Kommunen har vært åsted for flere trefninger med svenskene. I Ørje og på Basmo på grensen mot Akershus finnes rester etter Nordre og Søndre Fort (Ørjefortene) anlagt 1902–03, som inngikk i de såkalte grensefestningene, demolert 1906. Nordre Fort ble delvis restaurert under 1990-tallet. Rødenes kirke er en langkirke i stein bygd ca. 1250 i romansk stil. Påbygd 1703–09.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1982) har to sølv tømmerhakejern, skrått oppad, mot en blå bakgrunn; symboliserer tømmerfløtningens betydning for kommunen. At det er to tømmerhaker avspeiler kommunens to deler, Øymark og Rødenes.
Navnet kommer av norrønt Markir, 'skogbygdene', opprinnelig brukt om bygdene i de østre deler av Østfold og tilstøtende områder i Sverige. Mark- navnet er også brukt i en rekke gårds- og stedsnavn på begge sider av grensen mot Sverige. Det er likeledes brukt i det tidligere kommunenavnet Øymark og i navnet på nabokommunen i sør, Aremark.
Anbefalt lenke
Anbefalt litteratur
- Hannås, Olav: Aremark og Øymark herredsstyrer gjennem 100 år, 1937
- Myhrvold, R. Elwin: Rødenes i Østfold : en bygds historie, b. 1: Gårder og slekter, folkeminner m.m., 1962
- Nilsen, Grete Brustad: Gårds- og slektshistorie for Øymark, 4. b. 2007- 2011.
- Sandberg, Per Øivind: Bank og næring i grensebygdene 1851-2001 : Marker sparebank 150 år, 2001