Unni Wikan er en norsk sosialantropolog.
Wikan ble dr.philos i 1980. Hun var konservator ved Universitetets Etnografiske Museum i Oslo i perioden 1981–1987, og fra 1987 er hun professor ved Universitetet i Oslo. Hun har gjort sosialantropologiske feltarbeider i blant annet i Kairo, Oman, Jemen og Papua Ny-Guinea i 1981, Bali i 1984–1989 og Bhutan i 1989–1994.
I sin forskningsmetode legger Wikan ikke skjul på sin egen personlige og kulturelle identitet og heller ikke på sine meninger. Hennes første bok, Fattigfolk i Cairo (1976), ble utgitt på både norsk og engelsk og vakte internasjonal oppsikt. I doktorgradsavhandlingen Behind the Veil in Arabia – Women in Oman (1980) påviser hun at det i Oman ikke finner sted den essensialisering av kjønnsrollene som er karakteristisk for de vestlige samfunn, men at slik identitet er en konstruksjon. Managing Turbulent Hearts (1990) tar utgangspunkt i hvordan det buddhistiske harmoniparadigmet på Bali er opphav til et rollespill som dekker over individets følelsesliv.
I Mot en ny underklasse (1995) hevdet hun at den norske offentlige retorikken omkring integrering bare bidrog til å tilsløre innvandrerproblemet. Ved å lukke øynene for de virkelige problemene særlig innvandrerkvinnene står overfor, utsetter vi en konstruktiv løsning av integreringsproblemet. Hun har også utgitt For ærens skyld (2003), som belyser æresdrap sett både fra ofrenes side og fra de mennenes side som drives til disse forbrytelsene.