Pablo Picasso var en spansk maler, tegner, grafiker, keramiker og billedhugger. Han utviklet nye kunst-ismer og var 1900-tallets mest innflytelsesrike billedkunstner.
Allerede 13 år gammel viste Picasso usedvanlige evner som tegner og maler. Som 15-åring begynte han på Barcelonas kunstskole, der faren var lærer. I 1897 drog han til Madrid, studerte de gamle mestere i Prado og avla et kortere besøk på Academia de San Fernando. Hans maleri viste på denne tid innflytelse fra Steinlen og Toulouse-Lautrec, og fra El Greco og Francisco de Zurbarán. I Barcelona grunnla han 1901 tidsskriftet Arte Jóven.
Den blå periode
Under et opphold i Paris 1901–1903 vek hans livlige og friske koloritt og den virtuose utføring for et enstonig blålig maleri og en enkel uttrykksfull tegning, inspirert av Paul Gauguin. Samtidig forlot han de impresjonistiske motiver fra gater og veddeløpsbaner, og viet seg til skildringen av ensomme mennesker. Perioden 1901–1904 med sin markante motivkrets og koloritt båret av melankoli kalles den «blå» periode. I Nasjonalgalleriet i Oslo henger et bilde fra denne perioden: Mann og kvinne (Pauvre ménage, 1903).
Kvinnene fra Avignon
Første separatutstilling var i 1902, og fra 1904 var Picasso fast bosatt i Frankrike. Han malte nå særlig sirkusartister og harlekiner. «Sirkustiden», varte hele 1905. Den har sterke klassisistiske drag, og forbereder den etterfølgende «rosa» periode, som varte til 1907. Nå traff han Henri Matisse, André Derain og Georges Braque, og interessen for de skulpturale verdier og volumet opptok ham mer og mer.
Allerede i 1906 begynte Picasso å arbeide med figurer sett samtidig fra to aspekter. Hovedverket fra denne tiden er Kvinnene fra Avignon (Les demoiselles d'Avignon, 1907), som danner utgangspunkt for kubismen. De første konsekvent gjennomførte kubistiske malerier stammer fra året etter.
Kubismens tidligste fase
Picasso står som den egentlige grunnlegger av kubismen ved siden av Georges Braque. Interessen for de konstruktive elementer i Paul Cézannes kunst, for den «primitive» kunst, for masker og lignende, sammen med oppgivelsen av linjeperspektivet, førte til en billedgjengivelse bygd opp av volumer og plan, der tingens form etter hvert oppløses i et spill av fasetter. Picassos fasettkubisme varte 1907–09. Koloritten er stort sett dempet ned til grått og oker.
Analytisk kubisme
I årene 1909–1911 utviklet Picasso den analytiske kubisme med den kaleidoskopiske oppløsning av virkeligheten. Som for eksempel i maleriet Portrett av Ambroise Vollard (1910). Han arbeidet nå også tredimensjonalt i samme stil og utførte flere skulpturer, blant annet portretter. Perioden 1910–1912 kalles også den «hermetiske». Det er nå trekk som vitner om fornyet interesse for den konkrete gjengivelse av tingen; ord og bokstaver føres inn, gjenstander limes direkte på lerretet; den såkalte collage-teknikk oppstod ca. 1911–12. Picassos maleri gled over i det som kalles den syntetiske kubisme, 1912–14, der komposisjonen er bygd fritt opp av abstrakte, gjerne konstruktivt forenklede virkelighetselementer.
Samarbeid med den russiske ballett
Under siste år av den første verdenskrig innledet Picasso samarbeid med Sergej Djagilevs russiske ballett, og laget etter hvert flere ballettdekorasjoner. Fra årene 1917–1924 finnes også en rekke malerier av danserinner, pierroter og harlekiner. Fra 1918 dukker det opp klassisistiske former ved siden av hans mange sterkt abstraherte komposisjoner.
Neoklassisisme og surrealistiske tendenser
I begynnelsen av 1920-årene malte Picasso en rekke bilder med mor og barn i en tung, monumental stil. Denne neoklassisistiske fase varte til ca. 1923 og ble avløst av surrealistiske tendenser, særlig i årene 1927–29, da han fritt tumlet med organiske elementer som ører, neser, hender og bryst.
Omkring 1931 arbeidet Picasso med skulptur. På grunnlag av studier fra en lang reise i Spania 1934, komponerte han de følgende år sine store tyrekomposisjoner og laget det grafiske hovedverket Den blinde Minotauros (Minotauromachie). I 1937 malte han hovedverket Guernica, en protest mot krigen og fascismen.
Grafikk og keramikk
Under den andre verdenskrig oppholdt Picasso seg i Paris. Han skrev det groteske skuespillet Le désir attrapé par la queue 1941, og malte mest stilleben og laget skulptur. I 1945 tok han for alvor opp litografiet. Han laget mer enn 200 litografier, mest i stort format. I 1947 begynte han å arbeide med keramikk i verkstedet Madoura i Vallauris, og utførte en rekke epokegjørende keramiske arbeider.
Picasso hadde meldt seg inn i det franske kommunistparti allerede 1944 og utfoldet i årene etter den annen verdenskrig en sterk politisk virksomhet. Fra 1952 stammer de to hovedverker Krigen og Freden, men for øvrig har hans kunst fra de senere år en lettere karakter, inspirert av middelhavsnaturen, antikkens formverden og familielivet. I 1954 utførte han en serie på 39 bilder av Sylvette David – piken med hestehalefrisyren. Samme år begynte han serien på 15 lerreter over Eugène Delacroix´ Kvinner fra Alger. Hans siste hovedverk er en serie bilder som bygger på Diego Velázquez´ Hoffdamene (Las Meniñas) samt en stor veggdekorasjon til UNESCO-bygningen i Paris (1959). Hans senere grafiske produksjon utgjøres av håndkolorerte etsninger.
Som illustratør hadde Picasso gjort sin debut allerede 1905, men det var først i 1911, med illustrasjoner til Max Jacobs Saint Matorel, at han tok denne kunstarten opp for alvor.
Den moderne kunstens ener
Picasso inntar en ledende stilling i moderne maleri i første halvdel av 1900-tallet. Hans kunst spenner fra de ypperligste naturalistiske studier til abstraksjon. Hans eksperimenteringslyst, kombinert med en suveren sikkerhet i utførelsen og en altomfattende teknisk overlegenhet, har gjort ham til den enkeltperson som har ytt de fleste og mest verdifulle bidrag til europeisk kunstutvikling gjennom et halvt århundre.
Et utvalg hovedverker
Maleri | ||
---|---|---|
Mann og kvinne | 1903 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet, Oslo |
Akrobat | 1905 | Pusjkin-museet, Moskva |
Harlekins familie | 1905 | National Gallery of Art, Washington |
Akrobatfamile med ape | 1905 | G��teborgs Konstmuseum |
Gjøglerne | 1905 | National Gallery of Art, Washington |
Harlekins familie | 1905 | Metropolitan Museum of Art, New York |
Portrett av Gertrude Stein | 1906 | Metropolitan Museum of Art, New York |
Kvinnene fra Avignon | 1907 | Museum of Modern Art, New York |
Vennskap | 1908 | Eremitasjen, St. Petersburg |
Portrett av Ambroise Vollard | 1910 | Pusjkin-museet, Moskva |
Gitaren | 1912 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet, Oslo |
Mann med pipe | 1915 | The Art Institute, Chicago |
Gitarspiller | 1916 | Moderna Museet, Stockholm |
Tre kvinner ved brønnen | 1921 | Museum of Modern Art, New York |
Tre musikanter | 1921 | Museum of Modern Art, New York |
Harlekin | 1923 | Musee National de l'Art Moderne, Paris |
Mandolin og gitar | 1924 | Salomon R. Guggenheim Museum, |
Tre dansere | 1925 | Tate Gallery, London |
Pike foran speilet | 1932 | Museum of Modern Art, New York |
Tyrefekting | 1934 | Victor Ganz Collection, New York |
Portrett av Dora Maar | 1937 | Musée Picasso, Paris |
De badende | 1937 | Privat eie, Venezia |
Gråtende kvinne | 1937 | R. Pencrose Collection, London |
Guernica | 1937 | Centro de Arte Reina Sofia, Madrid |
Nattfiske ved Antibes | 1939 | Museum of Modern Art, New York |
La joie de vivre | 1946 | Grimaldimuseet, Antibes |
Kvinnene ved Seinens bredd (etter Courbet) | 1950 | Kunstmuseum, Basel |
Krigen og Freden | 1952 | Fredstempelet, Villauris |
Sylvette | 1954 | Art Institute, Chicago |
Kvinner fra Alger (etter Delacroix) | 1955 | Privat eie |
Hoffdamene (etter Velazquez) | 1957 | Museo Picasso, Barcelona |
Veggmaleri i UNESCO-bygningen | 1957 | Paris |
Frokost i det grønne (etter Manet) | 1961 | Staatsgalerie, Stuttgart |
Grafikk | ||
Det simple måltid (radering) | 1904 | |
Salome (radering) | 1905 | |
30 raderinger til Ovids Forvandlinger | 1931 | |
Den blinde Minotauros (radering) | 1934 | |
Francos drømmer og løgner (raderinger) | 1937 | |
31 raderinger til Buffons Naturhistorie | 1942 | |
Frokost i det grønne (linoleumssnitt) | 1962 | |
Suite 347 | 1968 | |
Skulptur | ||
Mannen med lammet | 1944 | Torget i Vallauris |
Geit | 1950 |
Litteratur
- Askeland, Jan: Pablo Picasso som grafiker, 1956
- Léal, Brigitte: The ultimate Picasso, 2003
- Richardson, John: A life of Picasso, 1991-, 2 b.
- Rubin, William, red.: Pablo Picasso : a retrospective, 1980
- Zervos, Christian: Pablo Picasso, 1932-78, 33 b.