Bekjennelsesskrifter, symbolske bøker, skrifter som et kirkesamfunn har som sine offisielle og rettslig bindende lærenormer ved siden av Bibelen.
Den norske kirkes bekjennelsesskrifter er fastslått i Christian 5s norske lov 1687 og omfatter den apostoliske trosbekjennelse, den nikenske trosbekjennelse, det athanasianske symbol, Luthers lille katekisme og den Augsburgske konfesjon. Den danske kirke har de samme bekjennelsesskrifter. I Sverige regnes som bekjennelsesskrifter alle de skrifter som inngår i Konkordieboken.
En rekke protestantiske kirkesamfunn, som baptistenes, kongregasjonalistenes og kvekernes, har overhodet ikke bekjennelsesskrifter, idet de ikke vil ha noen autoritet ved siden av Bibelen.
Den romersk-katolske kirke har ikke bekjennelsesskrifter i betydningen en fast avgrenset samling av læredokumenter. Konsilvedtak og pavelige læreavgjørelser fra alle århundrer fungerer her som norm. De viktigste er samlet i H. Denzinger og A. Schönmetzers Enchiridion symbolorum et definitionum.
Beste utgave av de lutherske bekjennelsesskrifter er Die Bekenntnisschriften der evangelisch-lutherischen Kirche hg. vom Deutschen Evangelischen Kirchenausschuss. Den norske kirkes bekjennelsesskrifter er utgitt i grunntekstene med norsk oversettelse av Sigurd Normann i 1930. Ny oversettelse av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter, med innledning og noter ved Arve Brunvoll, er utgitt i 1970 (nynorsk) og 1972 (bokmål) med senere opplag. Ny og bearbeidet utgave kom i 2017.