Hamp, ettårig art i hampefamilien, blir 2–3 m høy med håndkoblede blad med 5–7 småblad. Den stammer fra Asia og har vært dyrket som tekstilplante siden oldtiden. Nå dyrkes den mest i det sørøstlige Europa, i Italia og Japan; før ble den dyrket i Sverige, forsøksvis også i Norge, der den nå av og til opptrer på avfallsplasser. Hamp er særbu, og det er hannplanten som gir den beste hamp, fordi den har finere bastfibrer enn hunnplanten.
Også andre tekstilplanter går under navn av hamp, f.eks. indisk hamp, Apocynum cannabinum, manilahamp, Musa textilis, mauritiushamp, Fourcraea foetida, gambohamp, Hibiscus cannabinus, sisalhamp, Agave sisalana, queenslandhamp, Sida retusa og bengalsk hamp.
Bruk
Hamp er bastfibrer som ligner lin og jute, men er noe grovere og lengre enn lin og sterkere enn jute. Den er meget motstandsdyktig mot vann, men svært vanskelig å bleke. Hamp brukes særlig til tauverk og teppebunner, men også til strie, presenning og lignende. Høsting og behandlingsprosesser frem til spinneverdig vare er omtrent som for lin. Den fineste hampen kommer fra Italia, Frankrike og Belgia. Av frøene presses hampolje. Presseresten, hampefrøkaker, brukes til kraftfôr.
Hamp er råmateriale for cannabisstoffene hasjisj og marihuana (se cannabis). Dyrking av planter til fremstilling av narkotika er forbudt i Norge.
Navnet hamp er et østeuropeisk ord lånt i germansk.