Ferdousi

Ferdousi var en persisk dikter. Han stammet fra Khorasan i Øst-Iran, hvor han tilhørte den gamle landadelen. I sin diktergjerning søkte han støtte hos den tyrkiske erobreren Mahmud av Ghazni, som samlet diktere og lærde ved sitt hoff, men han falt i unåde og måtte flykte.

Firdausis hovedverk Shahname (Kongeboken) ble avsluttet i 1010. Den består av over 50 000 dobbeltvers og forteller i kronologisk ordnede episoder Irans historie fra verdens skapelse via sagntiden og frem til arabernes erobring og sasaniderrikets fall. Et slikt nasjonalt heltedikt var allerede påbegynt av en eldre dikter, Dakiki, og dette benyttet Firdausi seg av, men for øvrig støttet han seg til eldre episk diktning og sagn.

Persernes nasjonalhelt, Rustam, har en sentral stilling i Shahname har. I en av diktets mest berømte episoder fortelles det om den tvekamp hvor Rustam uvitende dreper sin sønn, Suhrab.

Shahname er preget av ridderskapets og føydalismens ånd, og kravet om vasallens ubrytelige troskap mot sin herre. Både som diktverk og ved sin sterke patriotisme har det en stilling i persisk litteratur som kan minne om de homeriske dikts i den greske.

Et dikt om Yusuf og Zulaikha (Potifars hustru) blir også tilskrevet Firdausi, men dette stemmer antagelig ikke.

Utvalgte avsnitt av Shahname er oversatt til dansk ved Arthur Christensen: Firdausis Kongebog (1931); en forkortet oversettelse til engelsk ved Reuben Levy: The Epic of the Kings (1967).