Det arabiske alfabetet har 29 skrifttegn. Alfabetet stammer fra den arameiske gren av det kanaaneiske alfabet, nærmere bestemt fra det nabateiske alfabet, som igjen er en gren av det syriske. Nabateerne holdt til i det området som i dag utgjør deler av Syria, Jordan, det nordlige Saudi-Arabia og Sinai-halvøya.

Tegnene

Alfabetet består av 26 konsonanter, og 3 vokaler: ا ā (alif), ي ī (yāʼ) og و ū (wāw). Disse markerer lange vokaler, og to av disse, yā' og wāw, kan også fungere som konsonanter og diftonger. Arabisk har i tillegg tre korte vokale, a, i, u, og tegn for disse kan tilføyes over eller under konsonantene. Dette gjøres i Koranen og andre hellige skrifter, i noen tekster for nybegynnere og fremmedspråklige, i grammatikklærebøker og lignende, men benyttes ellers ikke.

Arabisk skiller ikke mellom majuskler («store» bokstaver) og minuskler («små» bokstaver), men formen på skrifttegnene endrer seg noe, alt etter om de opptrer isolert eller i starten, midten eller slutten av et ord. Alfabetet har 29 skrifttegn, men de er basert på bare 18 grunnformer. Noen av tegnene deler den samme grunnformen, som blir modifisert med prikker over eller under tegnet, for eksempel ب b, ت t, ث th. Prikkene regnes for å være en del av selve skrifttegnet, stort sett på samme måte som prikken på i, streken på ø og ringen på å i norsk.

Skrift

Arabisk skrives fra høyre til venstre, og er meget kursivert i forhold til de eldre semittiske tegnene. Arabisk forekommer i flere tradisjonelle stilarter, og skriften egner seg utmerket som dekorasjon. Kalligrafi har alltid stått høyt i kurs i den arabiskspråklige verden. Også persisk og urdu skrives med arabiske skrifttegn (med små variasjoner). Tyrkisk ble under Det osmanske riket(og tidligere) skrevet med arabisk skrift, men tyrkiske myndigheter besluttet i 1928 å i stedet ta i bruk det latinske alfabet.

Navn Transkr. Uttale Isolert Start Midt Slutt
alif vokal ā varierer, ofte /aː/ ا ا ـا ـا
bāʼ b /b/ ب بـ ـبـ ـب
tāʼ t /t/ ت تـ ـتـ ـت
thāʼ th /θ/ ث ثـ ـثـ ـث
jīm j [d͡ʒ] ~ [ʒ] ~ [ɡ] ج جـ ـجـ ـج

ḥāʼ

/ħ/ ح حـ ـحـ ـح
khāʼ kh /x/ خ خـ ـخـ ـخ
dāl d /d/ د د ـد ـد
dhāl dh /ð/ ذ ذ ـذ ـذ
rāʼ r /r/ ر ر ـر ـر
zāy z /z/ ز ز ـز ـز
sīn s /s/ س سـ ـسـ ـس
shīn sh /ʃ/ ش شـ ـشـ ـش
ṣād /sˤ/ ص صـ ـصـ ـص
ḍād /dˤ/ ض ضـ ـضـ ـض
ṭāʼ /tˤ/ ط طـ ـطـ ـط
ẓāʼ [ðˤ] ~ [zˤ] ظ ظـ ـظـ ـظ

‘ayn

/ʕ/ ع عـ ـعـ ـع
ghayn gh /γ/ غ غـ ـغـ ـغ
fāʼ f /f/ ڧ ڧـ ـڧـ ـڧ
qāf q /q/ ق قـ ـقـ ـق
kāf k /k/ ك كـ ـكـ ـك
lām l /l/ ل لـ ـلـ ـل
mīm m /m/ م مـ ـمـ ـم
nūn n /n/ ن نـ ـنـ ـن
hāʼ h /h/ ه هـ ـهـ ـه
wāw konsonant w, vokal ū /w/, /uː/, /oː/ و و ـو ـو
yāʼ konsonant y, vokal ī /j/, /iː/, /eː/ ي يـ ـيـ ـي

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.