Etter 7 år i fangenskap ble Thrane løslatt juli 1858. Etter løslatelsen livnærte han seg en tid som fotograf, etter å ha lært faget i Tyskland. Familien hadde det fortsatt vanskelig økonomisk. I tillegg kom at kona Josephine hadde pådratt seg tuberkulose. Hun var også utslitt etter å ha holdt Arbeiderforeningernes Blad i gang; hun var avisens redaktør fra juli 1855 frem til den endelig opphørte ved utgangen av 1856, og kan dermed regnes som norsk politisk presses første kvinnelige redaktør.
Josephine Thrane døde i 1862 i familiens tarvelige hjem på Grønland i Christiania. Året etter utvandret Thrane og hans fire døtre til Amerika. Sønnen Arthur fulgte senere, etter først å ha tatt examen artium ved hjelp av familiens venner.
De første par årene i USA bodde Thrane i New York. Invitert av norske sosialister og fritenkere flyttet han i 1866 med familien til Chicago, hvor han fra mai det året gav ut ukeavisen Den Norske Amerikaner. Samtidig forsøkte han å organisere en forening under mottoet «Enighed gjør stærk». Etter fire måneder gav han opp. I 1869 startet han et nytt blad, Dagslyset, et filosofisk-religiøst månedsblad som hyllet fritenkeriet og sosialismen. Med visse avbrudd gikk det frem til 1878. Senere skrev Thrane også i sosialistbladet Den nye Tid (utgitt i Chicago i årene 1878–1885) og i andre aviser og blad.
Som skribent så Thrane positivt på Pariserkommunen i 1870. Han var opptatt av Thomas Paines demokratiske visjoner og førte Den Skandinaviske Fremskridtforening i Chicago, senere kalt Fritænkerforeningen, inn i den skandinaviske avdelingen av Den sosialistiske Internasjonale i 1871.
I sine år i USA bevarte Thrane sitt politiske grunnsyn. Han forsøkte å bygge opp en massebevegelse også her, men mislyktes. Mesteparten av sin tid som avismann og foredragsholder brukte han i polemikk mot det norskamerikanske ortodokse presteskapet (Den norske Synode).
Thrane ledet også et norsk teater i Chicago. I den forbindelse skrev han musikk og skuespill, og hans barn og svigerbarn var aktive som skuespillere. Syngespillet Gjæst Baardsen ble oppført i 1867, og likeledes stykket Folkets Røst. I 1886 kom skuespillet Sammensværgelsen, etter justismordet mot lederne av de såkalte Haymarket-opptøyene; Thrane kjente personlig en av lederne som ble hengt. Et utvalg av skuespillene er oversatt til engelsk.
Marcus Thrane besøkte Norge i 1883 og holdt foredrag om Amerikas Lys- og Skyggesider i både Kristiania og andre byer. Men ellers var oppholdet i Norge en skuffelse for ham, ikke minst fordi Kristiania Arbeidersamfund nektet ham lokale. Tilbake i USA igjen bosatte han seg hos sin sønn Arthur, som nå var lege i Eau Claire, Wisconsin. Her døde Thrane i 1890, 72 år gammel.
I 1949 ble hans jordiske levninger hentet i Eau Claire og gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Historikeren Halvdan Koht, som gjennom sin forskning har stor ære for at Thrane har fått en fremtredende plass i norsk historie, holdt minnetalen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.