- Riksmålet har vunnet striden

- Det er riksmålet som har gått seirende ut av de siste hundre års språkkamp. Paradokset er at det er taperne i denne kampen som langt på vei har fått skrive historien om den norske språkstriden. Sier Lars Roar Langslet, som nå har skrevet historien om riksmålsbevegelsen i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Til høsten presenterer han sin nyskrevne bok om riksmålsbevegelsens 100 år lange historie. Og etter et århundre med opphetet - til tider krigsliknende - norsk språkkamp, kan tida være inne til å stille spørsmålet: Hva er egentlig riksmål?

Angrepsbølger

- Riksmålet er i sin kjerne selve det norske skriftspråket, slik vi i dag også kjenner det under betegnelsen «bokmål». Det vil si det litterære norske språk, videreført av våre fremste norske forfattere. Med et selvsagt unntak for de nynorskskrivende.

- Men hadde det vært så enkelt, ville vel aldri kampen for riksmålet nådd slike temperaturmessige høyder. Eller som du selv påpeker: fått preg av en langvarig forsvarskamp?

- Så har da også riksmålet fram til ganske nylig vært utsatt for en nærmest konstant bølge av angrep fra dem som har villet avvikle dette språket slik vi i dag kjenner det. Det har gitt seg utslag både i en kamp for sammensmeltning av de to norske skriftspråkene - den såkalte samnorsklinjen - og i gjentatte forsøk på å forby en rekke former i det skrevne riksmålet.

- Du hevder et sted i boka at den norske språkkampen ble kunstig forlenget i 40 år på grunn av et språkpolitisk linjeskifte i Arbeiderpartiet?

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.