I en mørk og fuktig nattklubb smyger hun seg frem.

Forbi svette kropper, lenker og lateks, teknoen dunker takt med hjertet. I et hjørne ser hun en kvinne i en gynekologstol, klar for besøk.

25 år gamle Sara Vienna fra Kolbotn har nylig ankommet selveste sex-mekka.

Berlin.

En legendarisk by hvor alt kan skje. For mange et symbol på frihet, friheten til å være den du er.

Noe Sara følte hun aldri hadde vært.

Sara vokste opp i en strengt religiøs familie på Kolbotn, litt sør for Oslo. Moralen hennes ble derfor tuftet på kirken De Siste Dagers Hellige og Mormons bok.

Men for Sara var alle regler og all moral imot alt hun følte, alt hun ville, alt hun var.

Allerede som 6-åring visse hun at noe var «galt», og som 10-åring hadde hun vært forelsket mange ganger. I jenter.

– Å finne ut at jeg var skeiv som mormoner, var ikke særlig okey, sier hun.

– Det var mye som var synd. Særlig homofili var følelser vi aldri, aldri måtte gi etter for. Det fantes nesten ikke ord for å beskrive hvor foraktelig det var.

Dette forplantet seg i Sara.

Hun skjønte at hennes kjærlighet for jenter aldri ville gå over og ingen ville forstå, så hun bestemte seg for å holde det inne for alltid. Samtidig vokste selvforakten.

– Det ble mye selvskading, sinne og hat. Det var det året jeg byttet ut hele garderoben til svarte klær.

Når grunnmuren ramler

Men som 20-åring gikk det ikke lenger: hun brøt med religionen og flyttet til Oslo.

Sara ble student. Men selv om hun fikk gode karakterer, var livet et mørkt kaos av selvskading, alkohol og rus. Selvforakten hadde ikke sluppet taket.

For med friheten i fanget, mistet hun noe annet:

Sitt moralske kompass.

– Å avslutte et tett forhold med en religion når man er 20, er vanskelig. Alt jeg hadde lært ble meningsløst.

Hun måtte bygge opp moralen sin på nytt. Hvor kunne hun oppleve total frihet, et liv uten skam og stigma?

Det var bare ett sted å dra: Berlin.

Barn i godteriland

Mange år med undertrykt seksualitet eksploderte i de mørke klubbene.

– Det var som å være barn i godteriland, sier hun.

Se for deg at du kan gjøre alt du ikke har fått lov til, men som du har drømt om i mange, mange år.

Sara kunne endelig drikke det hun ville, kle seg som hun ville, være forelsket i hvem hun ville.

– Derfor ble det som å by Gud opp til nevekamp da jeg gjorde alle de «ulovlige» tingene i Berlin. Og når det gjelder sex, var det meste ulovlig der jeg kom fra.

Vi snakker kinky sexklubber hvor folk betalte for å se andre tisse, dansere i bur, gratis dop.

Sara smilte i sjokk.

Men selv om det høres heftig ut, og det var det, levde hun for første gang et liv uten skam og tøyler.

Som du kanskje skjønner, var ikke livet i Berlin heller noen dans på roser. Særlig bærekraftig var det heller ikke.

Men hun hadde fått oppleve en frihet hun ville gi til andre som henne selv hjemme i Norge.

Kunne Oslo få noe lignende?

Eventbyrået

Oslo, 2024. Det har gått noen år. Sara Vienna er nå 34 og har sakte, men sikkert stablet stein på stein og skapt seg et liv og en karriere i Oslo.

– Det var aldri snakk om å gjenskape Berlin i Norge, forklarer hun.

– ... men snarere å få til noe som passa i den norske kulturen. Det er jo massevis av folk som ønsker å være mer seksuelt frigjorte i Norge også, du ser dem bare ikke til vanlig, sier hun.

– På gata kan det være hvem som helst, kanskje din nærmeste kollega.

I 2018 tok Sara Vienna over Evrysome, et eventbyrå og sexpositivt klubbmiljø, hvor hun selv hadde vært delaktig siden starten året før. På den tiden var det få, om ingen, andre aktører på markedet.

Nå sitter Sara med kollegene Vini og Christiane i et lite kontorlandskap i Oslo sentrum. De ser ut som hvilken som helst reklamebyrå-gjeng.

Det er de ikke. De planlegger lørdagens sexfest.

Ikke for alle

I mai hadde Evrysome 6000 godkjente medlemmer i sin Facebook-gruppe. En fest kan ha flere hundre besøkende.

– Jeg må le, det er ingen som kunnet gjettet hva dere holder på med her!

– Nei, folk skulle bare visst.

– Ok, fortell. Hva skjer på en sånn fest?

– Vel. For i det hele tatt å få adgang, må du være medlem. Det er ikke bare-bare, forklarer Vini.

Det må være strengt.

Det handler blant annet om sikkerhet for deltakerne. Noen av dem kan være skeiv i det skjulte, og risikerer for eksempel utestengelse av sitt lokalsamfunn hvis de «avsløres».

Mange i LHBT+-samfunnet opplever fortsatt mye trakassering på vanlige utesteder, og derfor er det viktig for Sara og hennes gjeng å gi dem tilbud som dette.

– Her skal du føle deg fri, sier Vini.

Akkurat slik Sara følte seg i Berlin.

– Noen går lettkledd, andre i fetisj-antrekkene de ikke tør gå med andre steder, sier Christiane.

Ja, så er det mørkerommene, da. The Dark Rooms. Der man har sex.

Men du må'kke tro det er ville vesten og fritt fram.

Det passer blant annet Christiane Grelland på. Hun er intimitetskoordinator og ansvarlig for mørkerommene på Evrysome sine fester.

Rommet med det sexy i

For å komme inn i mørkerommet, må du gjennom flere nye kontrollpunkt.

En vakt gjennomgår reglene med deg og sjekker at du ikke har uærlige hensikter, at du forstår hva det betyr å både gi og be om samtykke, og at du ikke har blitt overstadig rus- eller alkoholpåvirket siden du kom inn.

– Dere er veldig nøye på blant annet samtykke. Må alle gå rundt og spørre hverandre og få et ja eller nei? Det høres ikke særlig sexy ut?

– Det finnes flere måter å kommunisere samtykke på enn å si ordet ja, svarer intimitetskoordinatoren.

– Det er i alle fall noe som har fungert godt hos oss. Vi vil heller at det er litt for strengt, enn at noe uønsket skjer.

NRK har snakket med flere som har vært deltaker på både Evrysome-festene, men også andre lignende arrangementer i miljøet. Her er noen av dem.

– Ingen zoologisk hage

Evrysome-prosjektet fungerer som en viktig deltidsjobb for alle involverte.

– Vi blir ikke rike på det her. Men det er lidenskapen vår, sier Christiane.

Målet med festen er å være ditt alter ego. Den du ikke tør, vil eller kan vise til hverdags, men som like fullt er en del av din personlighet.

Men det er ikke for alle.

– Hvis du tror dette er en slags zoologisk hage, et sted hvor alt er fritt fram og «helt vilt», kunne du ikke tatt mer feil. Akkurat denne holdningen forsøker vi å endre, sier Sara.

– Hva mener dere?

– Har du vært på byen i Norge, eller? Det er så mye trakassering, folk jokker på deg, diskriminerer deg, det er mye fyll og rus. Mange føler seg ikke trygge, sier Vini.

Sex og samfunn: – En avansert måte å være seksuell på

Men å gå på sexfester er en avansert måte å være seksuell på, ifølge Nanna Klingenberg, spesialist i sexologisk rådgivning i Sex og Samfunn.

– Mange unge, som vi jobber mest med, har ikke så mye trening i å forstå egen seksualitet og grenser på en så avansert måte som sexfester gjerne krever.

– Det viktigste er at de som deltar gjør det fordi de har lyst, sier hun.

Konservative og nysgjerrige nordmenn

Tilbake i det lyse kontorfellesskapet begynner Sara, Christiane og Vini å lande forberedelsene til lørdagens fest.

– Hvordan vil dere beskrive nordmenns forhold til sex og seksualitet?

– Konservative og nysgjerrige ... Men nordmenn ser mye på porno og har et følelsesmessig avstumpet forhold til sex. I det ene øyeblikket er det skam å snakke om det, i det andre synger man på russesanger om voldtekt, sier Vini.

– Men hvis festene deres blir for populære, da? For store til å ha kontroll på hvem som deltar og hva som skjer? Det er jo en risiko ved å ha sak i NRK ...

– Ja, det er en risiko. Men nå har vi gjort dette i såpass mange år at vi begynner å bli trygge på våre rutiner og samtykketeam. Vi prøver jo å endre nordmenns holdning til sex og seksualitet, svarer Sara.

Hør Saras historie «Fra mormoner til modell» i Sommer i P2: