– Hvis vi går bort fra våre prinsipper, ikke minst hvordan vi forholder oss til FNs havrettskonvensjon, gir vi også åpning for at Russland kan gjøre det samme, sier Gunhild Hoogensen Gjørv til NRK.
Hun er professor i sikkerhetsstudier og geopolitikk ved UiT – Norges arktiske universitet.
Norge sa i forrige uke ja til at det russiske forskningsfartøyet «Akademik Mstislav Keldysj» får gjennomføre et kontroversielt forskningstokt utenfor kysten av Finnmark.
Det var Teknisk ukeblad som først skrev om tillatelsen gitt 3. november.
Russiske myndigheter har blant annet søkt om å få undersøke havbunnen rundt norske gass- og oljeinstallasjoner utenfor Finnmark.
Russisk forskningsfartøy har søkt om å undersøke havbunnen i et bredt belte utenfor Finnmark. Delelinje-avtalen fra 2010 førte også til at Russland indirekte anerkjenner norske sokkelkrav rundt Svalbard.
Gjørv mener Russland tradisjonelt har forsøkt å bruke Vestens egne verdier, og internasjonale avtaler, for å skaffe handlingsrom til å nå egne geopolitiske målsettinger.
En slik målsetting for Russland kan være å si opp delelinjeavtalen fra 2010:
– Retten til å utføre forskningstokt, og de maritime grensene henger sammen, da dette er knyttet til den ikke-militære internasjonale rettspraksisen innenfor havretten, sier Gjørv.
Professor Gunhild Hoogensen Gjørv ved UIT- Norges arktiske universitet er ekspert på hybrid krigføring.
Foto: UiTVil kartlegge ved norske petroleumsinstallasjoner
Forskningstoktet, som skulle vært gjennomført i sommer, ble utsatt til i november.
Det russiske forskningsfartøyet «Akademik Mstislav Keldysj» søkte derfor igjen i oktober, om å få undersøke havbunnen utenfor Finnmark, innenfor norsk økonomisk sone.
Søknaden vakte oppsikt da det ble klart at toktet skal undersøke havbunnen i nærheten av viktige norske olje- og gassinstallasjoner.
Forsker Ståle Ulriksen på Sjøkrigsskolen har tidligere advart mot russisk bruk av sivile havfartøy i spionasje mot Norge.
Foto: Erlend Koppergård / NRK«Akademisk Mstislav Keldysj» la torsdag 9. november fra kai i Murmansk i Nordvest-Russland..
Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen, sier til Teknisk Ukebladet at han er skeptisk til at det utsatte forskningstoktet nå skal gjennomføres.
– Jeg synes det er ganske utrolig at en fremdeles gir tillatelser til det ene og det andre når en ser på utviklingen i verden og på utviklingen i våre nærområder, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen til magasinet.
Havretten: – En norsk kjerne interesse
Utenriksdepartementet opplyser til NRK at de har begrensede muligheter til å nekte russiske forskningstokt utenfor eget territorialfarvann:
– Det er en norsk kjerne interesse å opprettholde respekten for havretten og øvrig internasjonal rett, skriver pressetalsperson i UD, Mathias Rongved i en e-post.
Det norske territorialfarvann strekker seg 12 nautiske mil utenfor fjordlinjen.
– I FNs havrettskonvensjon er det fastsatt at alle stater skal ha rett til å drive vitenskapelig havforskning med forbehold om de rettigheter og plikter andre stater har, skriver Rongved videre.
- Verken utenriksminister Espen Barth Eide, eller noen av statssekretærene i UD ønsker å uttale seg om saken.
- Heller ikke den russiske ambassaden i Norge har svart på NRKs henvendelser.
Delelinjeavtalen mellom Norge og Russland ble undertegnet i Murmansk i 2010.
Sinne i Russland over delelinjeavtalen
Siden 60-tallet har Norge og Russland, daværende Sovjetunionen, forhandlet for å fastsette en avtale om den maritime grensen mellom Norge og Russland.
Uenigheten bestod i hvilke havrettslige prinsipper man skulle legge til grunn for hvor grensen skulle gå.
Da Russland fant store forekomster av gass på russisk side, begynte det å haste å få på plass avtalen.
Russiske fiskeriinteresser, og spesielt det kommunistiske partiet, mener avtalen var et geopolitisk feilgrep.
Avtalen, som daværende russisk president Dimitrij Medvedev og utenriksminister Sergeij Lavrov signerte med Norge, skal ifølge dem fravriste Russland strategisk kontroll over Svalbard og havområdet rundet øygruppen.
Sveip for mer:
«Presidentens feil i Barentshavet»
I 2012 utgav den tidligere russiske vise-fiskeriminister, Vjatselav Zilanov, boka «Presidentens feil i Barentshavet».
Boka kom på norsk, oversatt i 2019, under tittelen «Mister Russland Arktis?»
I boka kritiserer Zilanov sterkt avtalen mellom Russland og Norge om avgrensning av maritime rom og samarbeid i Barentshavet og Polhavet av 15. september 2010.
Anerkjente samtidig norsk sokkelkrav rundt Svalbard
Zilanov mener avtalen førte til at Medvedev også anerkjente norske sokkelkrav rundt Svalbard, ved å trekke opp delelinjen gjennom Polhavet langs den østre grensen av Fiskevernsonen rundt Svalbard.
Han mener avtalen førte til «Medvedev ga Stoltenberg halve Barentshavet».
«Et utenrikspolitisk nederlag for Russland»
Motstanden mot å signere delelinjeavtalen i 2010, var spesielt stor i det russiske kommunistpartiet.
Leonid Kalasjnikov, som sitter i ledelsen av kommunistpartiet, har aktivt motarbeidet avtalen i 13 år.
– Ratifiseringen (av avtalen) betyr en avvisning av den rettsposisjonen som landet vårt har forsvart i flere tiår. Dette er nok et utenrikspolitisk nederlag for Russland, sa Kalasjnikov til russiske medier så sent som i august 2023.
Norsk kontroll på torskebestanden
I bytte mot en avtale om den maritime grensen, lovet Norge å hjelpe Russland med norsk utvinningsteknologi for å kunne bygge ut Stockman-feltet.
I tillegg fikk Norge nesten full kontroll på torskebestanden i Barentshavet.
I et intervju i 2019 gjentok Zilanov kritikken mot Medvedev:
«Beslutninger tatt av den russiske ledelsen, i samsvar med det norske forslaget om avgrensningslinjen for maritime rom i Barentshavet og Polhavet, viste seg å være uventet og forhastet både for fiskerne i det nordlige bassenget og for allmennheten.»
«Grenseavtaler varer på ubestemt tid»
5. juli 2022 instruerte formannen i Statsdumaen Vyacheslav Volodin komiteen for internasjonale anliggender å vurdere spørsmålet om å si opp delelinjeavtalen mellom Russland og Norge
Avtalen fra 2010 avdeler havområdene mellom landene, fra Grense Jakobselv og helt opp til og med Polhavet.
UDs talsperson, Ane Haavardsdatter Lunde, ga som svar fra Norge at avtalen ikke kunne sies opp:
«Det er vanlig praksis at denne typen grenseavtaler varer på ubestemt tid», forklarte Lunde til russiske medier.
Tvisten løste seg
Den russiske sabelraslingen kom som et resultat av Norges, i ly av EUs stadig tyngre sanksjoner mot Russland, hadde nektet transport av russiske varer via norske havner til Barentsburg.
Tvisten løste seg da Norge fant belegg for unntak fra sanksjonsregimet, ved å la norske transportører frakte varere videre fra grensen ved Storskog.
Må først undergrave norsk anseelse
Ifølge professor Gunnhild Gjørv trenger Russland en legitim grunn til å si opp delelinjeavtalen fra 2010.
– Da må norsk internasjonal anseelse som havretts-nasjon først undergraves, sier hun.
– Det ville vært et stort slag mot norsk sikkerhet, om Russland legitimt får Norge til å bryte FNs Havrettskonvensjon.
Gunnhild Gjørv leder flere forskningsprosjekt om hybrid krigføring og geopolitiske forhold mellom Vesten og Russland. I 2022 opplevde forskningsgruppen hun leder og senteret der hun er professor, det norske myndigheter mener er, infiltrasjons forsøk fra russisk etterretning.
Foto: Kristina Kalinina / NRKGjørv mener Russland aktivt utnytter historiske hendelser, og hendelser i relasjonen til andre land, for å oppnå internasjonale politiske målsettinger.
– En del av handlingsmønsteret er å utnytte internasjonale hendelser, blande inn momenter fra historien eller nåtid, for legitimere egne handlingsmønstre, påpeker Gjørv.
– Dette synes jeg er søkt
Havrettsforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt, mener det er usannsynlig at Russland har som agenda å bruke forskningsfartøyer til å fremprovosere en revansj for delelinjeavtalen.
– Dette synes jeg er søkt. Delelinjeavtalen ble forhandlet med henvisning til havretten, men den er ikke avhengig av den. Det er en folkerettslig bindende bilateral avtale, sier han til NRK.
Arild Moe er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.
Foto: Fridtjof Nansens Institutt / FNIGjørv derimot, tviler på at formelle detaljer om forholdet mellom forhandlinger av delelinjeavtalen og havretten, er viktig for Russland.
– De kan lett vise til egen fortolkning om at Norge går imot havretten. Russland trenger derfor ikke å respektere avtaler med andre i regionen. De tilpasser gjerne fakta til egen fordel, som en del av desinformasjons- og påvirkningskampanjene deres, sier hun.
Hun mener det «redigerte» russiske narrativet fungerer i deler av verden der Vesten allerede har mistet troverdighet og tillit.
– Små «halvsannheter» brukes for å begrunne deres handlinger, ikke minst når det er brudd på folkerett. Dette ser vi for eksempel i Ukraina, mener Gjørv.
Setter grenser for forskningstoktet
UD opplyser til NRK at de har satt klare begrensninger til det russiske forskningstoktet.
I tillegg til å utelukke tilgang til områder der Norge har gitt utvinningstillatelse til petroleumsnæringen, vil russerne heller ikke få anledning til å hente opp sedimenter fra havbunnen.
– Gjennom søknadsprosessen mottar norske myndigheter informasjon om fartøy, utstyr og rutevalg. Dette bidrar til at vi har god oversikt over fartøyenes bevegelser. Vi mottar også data og resultater i etterkant av toktene, skriver Rongved i UD.
– Dette er en del av spillet
Gunhild Gjørv mener det er riktig av Norge å finne et balansert svar til russiske forskningstokt, og heller sette begrensninger til russiske forskningssøknader.
– Dette er en del av spillet. Vi må spørre oss selv: På hvilken måte kan vi opprettholde vår troverdighet i vårt forhold til Russland, hvis vi samtidig bryter internasjonale avtaler?
Hun mener norsk brudd på FNs havrettskonvensjon, uten tilstrekkelig dokumentasjon på at forskningen er en militær trussel mot Norge, ville vært en gavepakke til russiske interesser:
– Russland vil da kunne vise resten av verden at Norge bryter internasjonale konvensjoner, med det som mål: å bryte ned internasjonal tillit til Norge, avslutter hun.
