Våg: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{andre betydninger|Våg|Våg (pekere)}} '''Våg''' var et vektmål, som ble brukt i en rekke varianter. == Skippundvekt == På Vestlandet og i Trøndelag var 1 våg = 1/8 skippund = 3 lispund/spann = 72 merker á 257,18 gram. Dette gir 1 våg = 18.52 kg. I Rogaland og Sunnhordland var 1 våg = 1/2 vett. == Kornvekt == På Vestlandet var 1 våg = 2 spann/lispund = 90 merker á 257,18 gram. Det gir 1 våg = 23,15 kg.…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 17: | Linje 17: | ||
== Smør- og ostevekt == | == Smør- og ostevekt == | ||
Som smør- og ostevekt var 1 våg = 3 [[bismerpund]] = 72 merker. Egentlig hører enheten våg til skippundvektsystemet, og ikke bismerpundsystemet, men fra omkring 1600 ble den brukt også der. Innføringa av kølnsk vekt i bismerpundsystemet førte til at 1 mark ble tilnærma lik. Dermed bruke man 1 våg som vektmål på 3 bismerpund smør eller ost, selv om 3 lispund egentlig var | Som smør- og ostevekt var 1 våg = 3 [[bismerpund]] = 72 merker. Egentlig hører enheten våg til skippundvektsystemet, og ikke bismerpundsystemet, men fra omkring 1600 ble den brukt også der. Innføringa av kølnsk vekt i bismerpundsystemet førte til at 1 mark ble tilnærma lik. Dermed bruke man 1 våg som vektmål på 3 bismerpund smør eller ost, selv om 3 lispund egentlig var tyngre enn 3 bismerpund . | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* [[Leksikon:Våg|Våg]] | * [[Leksikon:Våg|Våg]] | ||
{{Bm}} | {{Bm}} | ||
[[Kategori:Vektmål]] | [[Kategori:Vektmål]] |
Nåværende revisjon fra 5. jul. 2024 kl. 08:27
- «Våg» har flere betydninger.
Våg var et vektmål, som ble brukt i en rekke varianter.
Skippundvekt
På Vestlandet og i Trøndelag var 1 våg = 1/8 skippund = 3 lispund/spann = 72 merker á 257,18 gram. Dette gir 1 våg = 18.52 kg. I Rogaland og Sunnhordland var 1 våg = 1/2 vett.
Kornvekt
På Vestlandet var 1 våg = 2 spann/lispund = 90 merker á 257,18 gram. Det gir 1 våg = 23,15 kg. Ofte regna man i stedet 1 våg = 72 merker á 321,48 gram. Det ble normalt regna 4 våger på ei korntønne, uansett om det var tønna på 162 liter eller den større varianten på 194/195 liter. Dette trolig fordi man brukte dem til forskjellige kornsorter.
I Romsdal brukte man omkring 1550 1 våg = 3/10 vett = 3 lispund = 72 merker á 257,18 gram. Dette gir 1 våg = 18,52 kg.
Melvekt
I Trøndelag satt man i 1543 og senere 1 våg = 72 merker á 257,18 gram. Dette gir 1 våg = 18,52 kg.
Fiskevekt
Normalt var fiskevekta satt til 1 våg = 72 merker á 257,18 gram, det vil si 1 våg = 18,52. Men det forekom fra slutten av 1500-tallet også en egen fiskevektvåg regna til 82 merker kølnsk vekt, hvilket tilsvarer 19,18 kg. Denne ble brukt når avgifter skulle betales med fisk.
Smør- og ostevekt
Som smør- og ostevekt var 1 våg = 3 bismerpund = 72 merker. Egentlig hører enheten våg til skippundvektsystemet, og ikke bismerpundsystemet, men fra omkring 1600 ble den brukt også der. Innføringa av kølnsk vekt i bismerpundsystemet førte til at 1 mark ble tilnærma lik. Dermed bruke man 1 våg som vektmål på 3 bismerpund smør eller ost, selv om 3 lispund egentlig var drøyt en halvkilo tyngre enn 3 bismerpund (18,52 kg mot 17,932 kg).
Kilder og litteratur
- Våg i Norsk historisk leksikon.
- Våg (måleenhet) på Wikipedia på bokmål og riksmål.