Skippund
Skippund var et vektmål som, med forskjellige definisjoner og underinndelinger, ble brukt til veiing av jern, korn, mel, salt, fisk og enkelte andre varer. Det ble innført i middelalderen, og var i bruk helt til metriske mål ble innført i 1870-åra.
Definisjoner
I Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 ble 1 skippund delt inn i 24 vetter, som igjen ble delt inn i 28 5/6 merker – altså 692 merker per skippund.
Christian IVs Norske Lov fra 1604 skilte mellom øst- og vestnorsk skippundvekt, ut fra det som var praksis på det tidspunktet. Østnorsk skippundvekt delte inn 1 skippund i 20 lispund, som i sin tur var delt i 36 merker – dermed ble 1 østnorsk skippund på 720 merker. Det vestnorske skippundet var delt i 8 våger, tilsvarende 8 bismerpund á 24 merker – altså 576 merker per skippund. Markvekta kunne variere mellom 250 og 260 gram. Et problem her er at det ikke nødvendigvis var bismerpund som ble brukt som mål; bismerpundet nærma seg på 1500-tallet det vestnorske lispundet i vekt, men nominelt skulle det være omkring 1/2 kg lettere.
I en forordning fra 1683 ble det innført samme skippundvekt i hele landet. 1 skippund ble delt i 20 lispund. Hvert lispund kunne deles i enten 16 skålpund eller 32 merker, og dette ga et skippund på 640 merker. Det er noe usikkerhet omkring hvilket markmål som lå til grunn; enten 1 mark = 249,6 gram eller 249,875 gram. Det gir 1 skippund = 159,744 kg eller 159,920 kg. I praksis er det da greit å forholde seg til at skippundet fra 1683 lå på rett under 160 kg.
En lov fra 1824 stadfesta inndelinga fra 1683, med presiserte at 1 mark = 249,056 gram, hvilket gir 1 skippund = 159,396 kg. Slik forble skippundet definert til det ble avskaffa i 1870-åra.
Østnorsk skippundvekt
Østnorsk skippundvekt ble brukt på Østlandet og Sørlandet, og til dels i Rogaland. I utgangspunktet brukte man definisjonene som ble gitt i Christian IVs norske lov, og disse videreførte praksis fra 1500-tallet. Men det var også noen særegne mål som ble brukt i tillegg til de offisielle. 1 skippund kunne deles inn i 4 fjerdinger á 5 lispund. Dette gir fortsatt 20 lispund, men bruker altså en ekstra måleenhet. Lispundet kunne deles inn i 4 remål á 9 merker. Det kunne også deles inn i 16 ringsmun/nottinger á 2 1/4 merker. Begge disse gir fortsatt 36 merker.
I Østfold og i bygdene rett øst for Oslo og vestover til og med Asker delte man inn 1 skippund i 24 spann á 30 merker. Spann ser ut til å ha blitt brukt ved veiing av mel, mens lispund ble brukt til korn.
Som vi ser stemmer alle disse enheten overens med det grunnleggende systemet. Det er usikkert hvor lenge det var i bruk; formelt ble det erstatta av en ny ordning i 1683, men det ble brukt også en stund etter dette.
Vestnorsk skippundvekt
Det vestnorske systemet ble brukt på Vestlandet samt i Trøndelag og Nord-Norge. I Rogaland forekom både øst- og vestnorske mål. Også her samsvarte systemet med Christian IVs Norske Lov, også på 1500-tallet. Som nevnt over var loven unøyaktig når den brukte bismerpund i stedet for lispund, og dette kompliserer ting noe.
På Sørvestlandet brukte man spann, som da tilsvarte lispund. Skippundet ble der delt inn i 4 vetter, som hver var på 6 spann á 24 merker. I Trøndelag brukte man på midten av 1500-tallet 1 vett = 6 våger som melvekt. Man ender da med noen ganske forskjellige mål på enheter med samme navn. Mens 1 vett på Sørvestlandet tilsvarte 1/4 skippund (ca. 37 kg), var 1 mel-vett i Trøndelag = 3/4 skippund (ca. 111 kg). i Romsdal ble det brukt 1 mel-vett = 12 tveite = 192 merker (ca. 49 kg).
I Rogaland ble det også brukt et eget system for kornvekt, der man hadde et østnorsk skippund på 720 merker, men delte dette inn i 4 vetter, eller i 24 spann á 30 merker. Omkring 1750 begynte Stavanger amt å bruke en ny variant av skippund, omtalt som pundarspund. Det var delt i 12 våger, eller i 24 pundarspann á 36 merker, noe som gir et skippund på hele 864 merker.
Kilder og litteratur
- Skippundvekt i Norsk historisk leksikon.
- Skippund i Store norske leksikon.