Banjo er et instrument som lager lyd ved at man spiller på strenger. Vanligvis har en banjo fire eller fem stålstrenger, som mann spiller på med plekter.
En banjo har fire eller fem strenger. Banjoen på bildet har fem strenger. De vannrette linjene på halsen til banjoen er båndene som blir presset ned for å spille forskjellige toner.
Bruk
Stian Carstensen er en norsk musiker som spiller blant annet trekkspill, gitar, banjo og fløyter. På bildet spiller han banjo.
En banjo består av metallstrenger som er spent over en rund ramme i metall eller tre med et trommeskinn over. Det kalles kroppen. På rammen er det festet en treskaft som kalles halsen.
Halsen er delt opp i flere deler som kalles bånd. Fingrene på venstre hånd trykker strengene ned mot båndene på halsen. Dette bestemmer tonene. På enden av halsen sitter det stemmeskruer som endrer grunntonen til strengen.
En musiker som spiller banjo kalles som regel en banjospiller eller banjoist. Banjoisten spiller ved å plukke på strengene med fingrene eller et plekter. Med den andre hånden trykker hen inn strenger på de forskjellige båndene.
Historie
Banjoen ble utviklet i USA på 1700- og 1800-tallet. I både arabisk og afrikansk musikk har de lenge brukt lignende strengeinstrumenter som har et skinn spent over en kasse.
Banjo i musikken
Banjo kan både være et melodi-instrument og et komp-instrument. Det vil si at banjoisten kan spille både rytme og tone for melodien. Det er vanlig at en banjoist spiller melodi og akkorder samtidig, med fingrene.
Banjo blir mest brukt i de amerikanske sjangrene bluegrass og country. I disse sjangrene er banjoen veldig viktig og fremtredende. Artistene spiller gjerne lynraskt og imponerende på den.
Banjoen brukes også i populærmusikk, gjerne i litt rolige sjangre som folk-pop og indie.
I Norge er Kari Svendsen og Stian Carstensen to av de mest kjente banjospillerne.
Les mer i Lille norske leksikon
- musikk
- musikkinstrumenter
- strengeinstrumenter
- gitar
- mandolin
