Hebraisk er et språk. Hebraisk er det viktigste språket for jøder. Det er offisielt språk i Israel, sammen med arabisk.
Stadig flere har språket som morsmål.
Hebraisk er et språk. Hebraisk er det viktigste språket for jøder. Det er offisielt språk i Israel, sammen med arabisk.
Stadig flere har språket som morsmål.
Flere enn syv millioner mennesker i Israel og jødiske samfunn i andre land snakker hebraisk. Hebraisk er språket i Den hebraiske bibelen Tanakh og mange hellige skrifter.
Språket blir brukt i jødiske gudstjenester over hele verden. Alle de daglige bønnene og velsignelsene blir framført på hebraisk.
I kristendommen er hebraisk først og fremst kjent som språket i Det gamle testamentet.
Hebraisk blir skrevet fra høyre mot venstre. Bøker og aviser blir lest «bakfra».
Når man skriver hebraisk, bruker man vanligvis nesten bare konsonanter. Det hebraiske alfabetet består av 22 konsonanter. Fire av disse kan også brukes som vokaler.
Over og under teksten kan man skrive små tegn som viser hvordan man skal si ordet. Disse tegnene kalles nikud. Tegnene ble først bare brukt i Den hebraiske bibelen fordi det var viktig at uttalen ble riktig. Nå blir tegnene mest brukt i barnebøker og i tekster til lesere som kan lite hebraisk.
Forskjellen på det hebraiske skriftspråket i Bibelen og moderne hebraisk skriftspråk er ikke så stor. Israelske skolebarn kan lese 2000 år gamle tekster allerede på barneskolen, hvis de får litt hjelp. Men i uttale skiller moderne hebraisk seg sterkt fra gammel og klassisk hebraisk.
Språket har utviklet seg gjennom flere perioder, fra gammel hebraisk via klassisk hebraisk, mellomhebraisk til moderne hebraisk.
Klassisk hebraisk er språket som ble brukt til å skrive størsteparten av Den hebraiske bibelen. Det er den viktigste kilden til å forstå hvordan språket har utviklet seg.
Da Jerusalem ble erobret av babylonerne i 586 fvt. ble hebraisk som talespråk etter hvert erstattet av språket arameisk. Men hebraisk døde ikke ut som språk likevel. Det ble tatt vare på som et viktig skriftspråk for jøder med utdannelse, for eksempel i bønner, filosofi, lyrikk og lover.
Det hebraiske språket som talespråk ble gjenopplivet rundt år 1900. Språkforskeren Eliezer Ben-Yehuda var en viktig person i dette arbeidet. Han utga blant annet den første hebraiske ordboken. Han skal også ha vært den første som oppdro barna sine med moderne hebraisk som morsmål.
Da staten Israel ble opprettet i 1948, vokste det fram et standard israelsk-hebraisk. Språket blir nå brukt ved skoler og universitet, og i mange bøker. Moderne hebraisk har tilpasset seg moderne tiders behov med ny ordforråd og moderne grammatikk. Hebraisk har mange lånord fra arabisk.
Hebraisk er i slekt med språk som arabisk og arameisk.