Et menneskehodet delt i to, på langs. Nesen stikker ut av ansiktet. Nesehulen er et stort rom med to åpninger foran, neseborene, og en åpning bak, til svelget. Taket i nesehulen er skallebeinet og gulvet er ganen. Når man puster kommer luft inn i neseborene, til svelget og til luftrøret. Luktestoffer som blir med luften fanges opp av celler øverst i nesehulen. Derfra sendes informasjon gjennom tynne tråder som trenger inn i skallebeinet til luktenerven. Nerven sender informasjonen om lukt videre til hjernen, som tolker den.

Figuren viser den høyre halvdelen av nesehulen. Neseskilleveggen er fjernet. Under nesemuslingene er det åpninger for tårekanalen og bihulene.

Nesehulen sett fra siden
Av /Store norske leksikon.

Nesen er et organ som sitter midt i ansiktet. Det er en del av luftveiene og brukes til å lukte og til å puste.

Beskrivelse

Den delen av nesen som er på utsiden av kroppen, likner en pyramide. Det er to åpninger inn i nesen, som kalles nesebor. Den øverste delen av nesen er hard og av bein, mens den ytre delen av nesen er laget av brusk og kan bøyes.

Den delen av nesen som er inni kroppen heter nesehulen. Nesehulen er delt i to av en skillevegg. Ytterst i nesen er skilleveggen laget av brusk, innerst er den laget av bein. Nesehulen blir etter hvert til svelget, den øverste delen av halsen.

På hver av sideveggene i nesehulen er det tre beinete «hyller». De heter nesemuslinger fordi formen deres minner om skjell. Nesemuslingene er plassert over hverandre og beskytter åpningene til bihulene. Bihulene er små hulrom i skjelettet i ansiktet, som er fylt med luft. Når man gråter, tømmer tårekanalene seg under de nederste nesemuslingene. Derfor begynner nesen å renne når man gråter.

Pusting

En tegning av et kvinnehode, sett forfra. Nesehulen er midt i hodet og er delt i to av en loddrett skilleveggen. Det er tegnet inn tre par bihuler. I pannen er det to store trekantede hulrom som peker nedover. I kinnbeina er det to store trekantede hulrom som peker oppover.På hver side av nesen er det flere mindre hulrom.
Her er huden og ansiktet tegnet litt gjennomsiktige. Bihulene er hulrom i ansiktet som er fylt med luft. Bihulene har åpninger til nesehulen.
Bihulene
Av /Store norske leksikon.

Nesen fukter og varmer opp luften man puster inn. Innenfor neseborene vokser det nesehår. Hårene fanger opp ting som ikke bør komme inn i nesen, for eksempel insekter. Inni nesen er det fuktige slimhinner som lager snørr. Slimhinnene og snørret fanger opp støv og bakterier som ikke skal komme videre inn i kroppen.

Luktesans

Nesen er det organet som gjør at man kan sanse lukt. De stoffene man kan lukte, er gasser eller bittesmå dråper som finnes i lufta. Øverst i nesehulen finnes det en egen type lukteceller som kan fange opp disse stoffene. Luktecellene sender informasjon om luktstoffene til hjernen, som tolker det man lukter.

Lukteceller lever ikke så lenge, i omtrent to måneder. De erstattes hele tiden av nye.

Tett nese

Fotografi av en jente som snyter seg med et papirlommetørkle.

Man snyter seg oftere når man er tett i nesa eller har rennende nese.

Tett i nesen
Av /Shutterstock.

Det er vanlig å bli «tett i nesen» når man er forkjølet. Forkjølelse skyldes et virus i luftveiene. Når kroppen prøver å bli kvitt viruset, svulmer slimhinnene opp. De lager også mer snørr. Da blir det trangt i nesen og vanskeligere å puste. Det kan hjelpe å skylle nesen med saltvann.

Tett nese vil som regel gå over av seg selv. I en kort periode kan man bruke nesespray for å «åpne» nesen. Tett nese kan også skyldes allergi, for eksempel mot pollen.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Per Holck
Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo