Vitskap i 1834

	< 1834 >
	Vitskapsår
	1832 \| 1833 \| 1834 \| 1835 \|1836
	; ; Vitskap i 1834; ; Kategoriar 1834 1834 etter land 1834 etter verdsdel Døde i 1834 Fødde i 1834 Kultur i 1834 Nedleggingar i 1834 Politikk i 1834 Skipingar i 1834 Vitskap i 1834

Vitskapsåret 1834 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1834.

Hendingar

Hermann Helmholtz meinte at energikjelda til sola er gravitasjonskollaps.
Johann Heinrich von Mädler og Wilhelm Beer publiserte Mappa Selenographica, det til då mest detaljerte kartet over månen.
Thomas Henderson blei utnemnd til kongeleg astronom for Skottland.
James Paget oppdaga parasittleddormar som er årsak til trikinos i musklane hos menneske.
Félix Dujardin hevda at eincella dyr høyrer til ei eiga gruppe.
Friedrich August von Alberti gav namn til den geologiske tidsperioden trias.
Carl Gustav Jakob Jacobi oppdaga den roterande sjølvgraviterande ellipsoiden.
John Scott Russell observerte ei solitær bølgje (soliton) i Union Canal nær Edinburgh og studerer fenomenet i ein vasstank.
Émile Clapeyron formulerte den andre lova i termodynamikken.
Emil Lenz oppdaga Lenz-lova.
Jean-Charles-Athanase Peltier oppdaga Peltiereffekten.
Michael Faraday publiserte artikkelen On Electrical Decomposition, der elektrode, anode, katode, anion, kation, elektrolytt og elektrolyse fekk sine namn.

7. januar – Johann Philipp Reis, tysk fysikar og oppfinnar (død 1874).
15. januar - Frederick DuCane Godman, britisk entomolog og ornitolog (død 1919).
17. januar - August Weismann, tysk biolog (død 1914).
7. februar – Dmitrij Mendelejev, russisk kjemikar (død 1907).
16. februar – Ernst Haeckel, tysk zoolog (død 1919).
17. mars - Gottlieb Daimler, tysk ingeniør og bilpioner (død 1900).
30. april - John Lubbock, britisk biolog og arkeolog (død 1913).
5. august – Ewald Hering, tysk fysiolog (død 1918).
22. august – Samuel Pierpont Langley, amerikansk astronom (død 1906).
15. desember – Charles Augustus Young, amerikansk astronom (død 1908).