BIOTEKNOLOGIRÅDET

Ny bioteknologi for å utrydde malaria - ein prioritet for norsk utviklingshjelp? Myggreduksjon med genmodifisert mygg og meir effektive malariavaksinar gir nye moglegheiter for å få bukt med ein sjukdom som tek livet av 600 000 kvart år. Korleis skal ein prioritera mellom de nye tiltaka? Kven skal bestemme – og kven skal betale? Det får du høyre meir om under Arendalsuka i august, kl 10 onsdag 14. august på Imact Hub Arendal . Med: Zeke Emanuel Bjorg Sandkjaer Eirik Mofoss Lumbwe Chola Pakwanja Twea Ole F. Norheim Marianne Aasen Eirik Joakim Tranvåg Mette Risa Arrangementet blir held på engelsk og blir arrangert i samarbeid med Bergen Centre for Ethics and Priority Setting in Health (BCEPS)) ved University of Bergen.

I GENialt: CAR T-celleterapi mot autoimmune sykdommer CAR T-celleterapi har blitt kalt banebrytende kreftmedisin. Kan behandlingen også brukes mot autoimmune sykdommer? Av Stine Indrelid

I GENialt: Virusresistent gris– med genredigering Med genredigering har forskere klart å gjøre gris motstandsdyktig mot en virussykdom som koster milliarder hvert år. Dette kan hindre sykdom og lidelse hos millioner av gris, men hvor lenge vil grisen være resistent? Av Håvard Eggestøl

Ny episode av Biotekpodden: Plast som hører hjemme i havet Plast lages i dag for det meste av olje, og man finner plast og mikroplast i alle verdenshav og inne i mange av dyrene som lever i havet. Hvis vi fortsetter som i dag, kan det være mer plast i havet enn fisk (målt i tonn) innen 2050 i følge en rapport fra World Economic Forum. Men hva om vi kan lage plast av noe som hører hjemme i havet? Det gjør doktorgradsstipendiat Katharina Nøkling-Eide, forskningsleder Øystein Arlov Arlov og deres kolleger ved avdeling for bioteknologi og nanomedisin ved SINTEF Industri. Programleder: Mette Risa

Leiar i GENialt: I forskinga sitt fotefar Er bioteknologilova framleis i tråd med norske verdiar, med samfunnsutviklinga? Ligg vi etter forskingsutviklinga på bioteknologi og genteknologi?

I GENialt: Mindre metanrap med algemat I et fjøs ved Senter for husdyrforsøk på Ås står kua Vilma og tygger godmodig. Vilma ser snill ut, men gassen hun slipper ut mens hun tygger skulle vi gjerne klart oss uten. Kan forskerne gjøre henne mer klimavennlig? Av Stine Indrelid

Bioteknologirådet inviterer til åpent møte hvor vi skal diskutere om donorhalvsøsken bør få muligheten til å finne hverandre gjennom et offentlig register. Deltakere er Raymond Egge, leder av Foreningen for donorunfangede, Liv Marie Melby fra Barneombudet og Marianne Hem, mor til en donorunnfanget. Møtet er kl. 17.30 på Litteraturhuset i Oslo og strømmes. Velkommen!

I småGENialt: Sporene du ikke ser Politiets kriminalteknikere bygger bro mellom bioteknologi og politiarbeid når de skal etterforske dødsfall og forbrytelser. Men hvordan bruker politiet DNA i etterforskningen? SmåGENialtreporter Sohila Rezzouk Rossow (13) har intervjuet politioverbetjent Nils Jarle Gjøvåg, leder for avsnitt for kriminalteknikk i Vest politidistrikt.

Crispr kan forandre livene våre - skriver journalist Hans Jørn Næss i siste utgave av Finansavisen Kapital. Direktør i Bioteknologirådet, Petter Frost, er intervjuet. Det samme er Sjur Sandgrind fra NIBIO, Olav Eik-Nes i Norsvin og Kristin Børresen i Graminor. Saken er åpen for alle å lese her:

Ny episode av Biotekpodden: Bioteknologi kan redde liv. Men den samme teknologien kan også brukes til å ta liv. I kombinasjon med kunstig intelligens – som kan analysere enorme mengder data om ditt, mitt og andre organismers DNA –står verden nå overfor helt nye biotrusler. Denne episoden av Biotekpodden er opptak av et åpent møte om biotrusler og kunstig intelligens med * Dag Hareide, forfatter av boken Mennesket og teknomaktene * Trygve Brautaset, professor i syntetisk biologi ved NTNU og nestleder i Bioteknologirådet * Keith Downing, professor i kunstig intelligens ved NTNU Samtalen ledes av Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.