Gamle Aker kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Gamle Aker kirke
Område		Oslo kommune
Plassering		Gamle Aker
Bispedømme		Oslo bispedømme
Byggeår		1100-tall
Endringer		1861, indre restaurering 1850–55
Kirkegård		Gamle Aker kirkegård
Arkitektur
Periode		Romansk
Teknikk		Steinkirke
Byggemateriale		Kalkstein
Mål		Skip: lengde 28.4m, bredde 17m, kor: lengde 7.6m, bredde 8,7m
Tårn		Over krysset
Kor		Apsidalt avsluttet kor
Skip		Midtskip og to sideskip
Kirkerommet
Prekestol		Fra 1715 Thomas Blix av tre med arkantusranker
Døpefont		Fra 1715 Thomas Blix av tre formet som et barn som bærer en skål på hodet
Alter		Alterbord, glassmaleri over alteret Thorvald Moseid motiv Den Seirende Kristus 1950
Diverse		Hovedmotivet fra den gamle altertavlen fra 1700-tallet er bevart og henger på veggen, motiv nattverden
Beliggenhet
Gamle Aker kirke 59°55′25″N 10°44′49″Ø
Gamle Aker kirke på Commons

Gamle Aker kirke er sognekirke for Gamle Aker menighet (opprettet i 1861), og er den eldste stående bygningen i Oslo.^[1]

Gamle Aker kirke var kirke for Aker herred som lå rundt middelalderens Oslo. Den er også omtalt i Borgartingsloven som en av seks fylkeskirker i Viken.^[2] Kirken hørte tidligere til Aker gård.

Kirken har adresse Akersbakken 26 og ligger ved Telthusbakken, for enden av Akersveien. Stilistisk er den nært beslektet med Ringsaker kirke, Nikolaikirken på Gran og Domkirkeruinene på Hamar som i dag befinner under vernebygget på domkirkeodden. Forbildet for de nevnte kirkene inkludert Gamle Aker kirke var Hallvardskatedralen i Gamlebyen.^[3] Gamle Aker kirkegård opptar det meste av Akersberget, og etter utvidelser, senest i 1940-årene, grenser den også til Akersbakken i nord og skrenten ned mot Maridalsveien i øst.

Historie

Aker kirke er en av de seks kirkene som nevnes som fylkeskirker i Borgartingsloven, loven som gjaldt for Viken (Oslofjordområdet).^[4] Oslo Byleksikon mener at dette er dagens kirke, og at den kan være bygd av kong Olav Kyrre.^[5] Andre kilder daterer kirken til første del av 1100-tallet. Stilhistoriske kriterier tilsier at dagens Gamle Aker kirke ble påbegynt tidligst på begynnelsen av 1100-tallet. Kirken det vises til i 1080 var etter alt å dømme en (tre)kirke som sto på stedet før dagens kirke ble reist.

Gamle Aker kirke er en treskipet romansk basilika med kor, sidekapell og sentraltårn, bygd av kalksten fra et stenbrudd der Vår Frelsers gravlund ligger idag og fra øyene i Oslofjorden. Mellom 1186 og reformasjonen var kirken eid av Nonneseter kloster. Fra 1587 var den underlagt Akershus slottskirke, og 1723–1849 i privat eie. Den ble overtatt av Aker kommune i 1849 og av Christiania kommune i 1852. Den var hovedkirke i Aker frem til 1855.

Kirken er plyndret og flere ganger skadet i brann. Etter lynnedslag i 1703 ble tårn, kirkeklokker og hele inventaret ødelagt. Ettersom kirken var i svært dårlig stand og «ikke bemerkelsesverdig ved annet enn sin alder», ble rivning vedtatt av Aker kommune på midten av 1800-tallet. Fortidsminneforeningens arbeid for bevaring førte til at kirken ble reddet ved at Christiania kommune kjøpte den av Aker kommune, før den i 1859 havnet innenfor byens grenser ved byutvidelsen det året. Utvendig ble den restaurert ved arkitektene H.E. Schirmer og W. von Hanno i 1861, og den fikk da sitt store sentraltårn i stedet for den tidligere takrytteren. Innvendig restaurering i årene 1950–1955 omfattet bl.a. at pussen på murveggene ble fjernet, og at gammelt kirkeinventar i barokk stil ble ført tilbake.

Kirken ble bygget på gården Aker som dermed kom til å gi navn til sognet og senere herredet (se Aker). Gårdens areal strakte seg helt ned til Akersneset ved Oslofjorden. Da kong Håkon V anla sin borg på neset omkring 1300, fikk også den navn etter gården: Akershus. Borgen ble lensresidens, og derfor fikk hele lenet, senere amtet og fra 1918 fylket også navnet Akershus, indirekte etter gården Aker. Endelig fikk stiftet eller bispedømmet som omfattet det meste av Østlandet i 1664 navn etter stiftamtet: Akershus stiftamt.

Siden Aker var sentralgården og en av de tidligste i bygda med fast bosetning, var det god grunn til å legge kirken her, på en dominerende høyde med utsikt til (og synlig fra) store deler av sognet. Kirkestedet lå også midt i Akersdalen, godt tilgjengelig for hele menigheten ved et naturlig vadested over Akerselva. Derfor gikk også middelalderens landevei vestover fra Oslo rett forbi kirken, opp Akersbakken (som før 1879 het Kirkeveien) og fortsatte langs en trasé som fremdeles er bevart i strekninger av gatene Dalsbergstien, Underhaugsveien og Professor Dahls gate. For mange pilegrimer på vei til Nidaros gikk pilegrimsleden av den grunn forbi Aker kirke.

Sølvgruvene i Akersberget og sagnet om dragen

I fjellet nedenfor Gamle Aker kirke fins innganger til en eldgammel sølvgruve, Akersberg gruver. Man mener dette er landets eldste gruve. I Historia Norvegiae, en liten Norges-historie skrevet på latin i 1170-årene, omtales en gruve i Oslo, kalt «Dragehullene», som er rik på sølv. Det står: «Like ens er det ved byen Oslo en stor rikdom på sølv, men kraftig vannstrøm har nå stengt den for folk, så den ligger bortgjemt under berghamrene». Beskrivelsen passer godt på Akersberg gruve. Gruven var allerede da nedlagt, siden den ikke kunne holdes tom for vann. Men den var antagelig i drift da Harald Hardråde grunnla Oslo rundt 1050. Ifølge sagnet hviler Gamle Aker kirke på 4 stolper av gull, og mellom disse svømmer ender av gull rundt i en dam. I dammen befinner det seg en skatt, og denne voktes av en drage. Tidvis står det damp av svovel ut av hulen, fra den sovende dragen. Folk mente at gruvegangene egentlig var gravd av denne dragen.^[6] «Dragehullene» vises på eldre kart over Bymarken som en dyp kløft i fjellknausen vest for kirken, parallell med Maridalsveien. Kløften var resultatet av at sølvholdig blyglans i diabas-gangen gjennom knausen var blitt sprengt ut ved gruvedriften. (Se nedenfor). Fra denne kløften gikk det stoller inn i fjellveggen mot vest, antagelig sprengt ut under leting etter nye drivverdige forekomster. Ved midten av 1800-årene ble det det trolig brutt diabas (kalt grønnstein) til brolegning av gater i denne som i andre diabas-ganger i sentrale deler av Oslo. Fjellet øst for denne kløften ble sprengt vekk tidlig på 1900-tallet da Asola sjokoladefabrikk ble oppført på tomten Akersbakken 10.

Gruven ble tatt opp igjen og drevet av tyske bergverksfolk i perioden 1520-38. Sølvet ble utvunnet rett ved siden av gruva, fra blyglans og kobberkis. Prøvene ble varmet opp til svovelet unnslapp som gass. Ved videre oppvarming smeltet sølvet og de andre metallene slik at de kunne skilles fra hverandre. Akersberg gruve har ikke blitt drevet etter 1610. En av de gamle stollene ble i 1975 påtruffet under sprengningsarbeider for nybygg ved Maridalsveien. Den ble undersøkt, oppmålt og deretter forseglet, og er som del av et gruveanlegg fra middelalderen automatisk fredet etter kulturminneloven.

Referanser

Litteratur

• Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiři, Middelalder i Stein, Oslo 2000, s. 84 – 86 (Kirker i Norge; bind 1) ISBN 82-91399-09-3
• Skjelbæk, Sverre (red.) Gamle Aker kirke, Festskrift ved kirkens 900-års jubileum, Oslo 1980, ISBN 82-90359-01-2
• Tvedt, Knut Are & Reisegg, Øyvind, Oslo byleksikon. Kunnskapsforlaget, Oslo 2000, ISBN 9788257308155
• Ældre Borgartingslov, Vikens kristenret. Oversat av T. Olavsson. Kristiania 1914

Eksterne lenker

• Sentrum og St. Hanshaugen sokn
• Gamle Aker kirke - nettsted som presenterer kirkens histore med bilder og mer
• Fotografier av kirken
• Gamle Aker kirke Kirkesøk
• Borgartingsloven
• (no) «Gamle Aker kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.