Hopp til innhold

36. Waffen-grenaderdivisjon av SS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
36. Waffen-grenaderdivisjon av SS
Basisdata
Aktiv15. juni 1940 - 3. mai 1945
LandTysklands flagg Tyskland
Etablert1940[1]
Nedlagt1945[1]
VåpengrenWaffen-SS
Operativt oppdrag
KonflikterAndre verdenskrig
*Antipartisankrigføring
*Warszawaoppstanden
* Slaget om Berlin

36. Waffen-grenaderdivisjon av SS, også kalt SS-Sturmbrigade «Dirlewanger» var en beryktet straffebataljon i Waffen-SS under andre verdenskrig, ledet av den like beryktede Oskar Dirlewanger.

Enheten ble opprettet av Schutzstaffel som en enhet for straffedømte kriminelle fra tyske fengsler. Enheten ble ledet av Oskar Dirlewanger, selv to ganger straffedømt for voldtekt av mindreårige og tidligere deltaker i den spanske borgerkrig.[2] Enheten vokste fra kompani-størrelse til brigade eller divisjon mot slutten av krigen.[3]

Enheten het opprinnelig SS-Sondereinheit Dirlewanger, og de første som ble rekruttert var dømte for krypskytteri, og disse fikk opplæring som skarpskyttere. Himmlers plan var at denne avdelingen skulle tjenestegjøre i andre linje på Østfronten i kampen mot sovjetiske partisanstyrker bak de tyske linjene. Mannskapsmangelen som etter hvert oppstod i de tyske styrkene, førte til at rekkene ble fylt opp av andre kriminelle og dømte fra andre Wehrmacht-avdelinger, blant annet dømte for ran og overfall.[2] Kravene sank utover i krigen, og også voldtektsdømte, barneovergripere, drapsdømte og mentalt forstyrrede personer ble tatt opp i enheten,[2][4] samt andre som ble ansett for å ikke kunne tjenestegjøre i normale militære enheter.[2] Kriminelle konsentrasjonsleirfanger søkte seg inn i avdelingen, og antallet steg fra 84 mann i juli 1940, til over 300 i september samme år. I februar 1942 ble enheten utvidet til bataljons størrelse og ble utplassert i Hviterussland (Belarus) hvor enheten ble værende til de tyske styrkene trakk seg tilbake sommeren 1944. Vinteren1944-1945 ble enheten utvidet fra brigade og fikk navnet 36. Waffen-Grenadier-Division der SS.[5][6]

Det første stedet de tjenestegjorde var i Generalguvernementet i Polen, senere i Hviterussland og andre steder på Østfronten. I september 1940 reiste Dirlewanger og hans rundt 50 menn til Lublin der sto til disposisjon hos Odilo Globocnik SS- og politisjef der. I februrar 1942 ble de utplassert i Hviterusseland der de skulle bekjempe partisaner. En del sovjetiske styrker som ble innhentet av hurtig fremrykkende tyske styrker sommeren 1941 hadde søkt tilflukt i de vidstrakte hviterussiske skog- og myrområdene. I 1942 ble disse bedre organisert som partisaner med omkring 23.000 soldater. SS og politiet i de erobrede begynte større operasjoner mot disse partisanene. Erich von dem Bach-Zelewski var HSSPF for det sentrale erobrede området i Sovjetunionen.[7][5] Det kom klager på avdelingen, blant annet for å ha langsomt drept jødiske piker i den polske byen Lublin[2] med stryknin som underholdning, men etterforskningen av slike forhold ble stanset av Dirlewangers beskytter Gottlob Berger.

Warszawaoppstanden[rediger | rediger kilde]

Soldater fra SS-Sturmbrigade «Dirlewanger» under Warszawaoppstanden

Dirlewangers styrker ble satt i kampene med å slå ned Warszawaoppstanden etter personlig ordre fra Himmler, da han regnet med at denne avdelingens grusomhet ville knekke den gjenværende polske motstanden, og han ga dem frie hender. Dette førte til en voldsorgie og et blodbad med omfattende drap og overgrep på den sivile befolkningen, voldtekter av kvinner og barn, levende spedbarn som ble kastet fra bajonett til bajonett, armer ble kappet av fanger, fanger ble dynket med bensin og satt fyr på. I bydelen Wola gjennomførte avdelingen en fire dagers massakre som er den største enkeltstående massakre i Polens historie med anslagsvis mellom 40 000 og 100 000 sivile drepte.[8][9][10] Noen ble slept ut på gaten og stukket i hjel med bajonetter; en stor flokk ble jagd inn på en kirkegård og meid ned med maskingevær; sykehuspasienter ble drept i sengene sine; gravide buksprettet og partert; barn hakket i småbiter.[11][12] Husene ble deretter brent ned. For denne innsatsen fikk Dirlewanger og hans overordnede Erich von dem Bach-Zelewski tildelt Jernkorsets ridderkors. Utmerkelsene ble utdelt av Himmler personlig 30. september 1944.

Oskar Dirlewanger

Etter Warszawa[rediger | rediger kilde]

I den norske boken De som falt fra 2009 vises det til at det også var norske frontkjempere med i Dirlewangers styrker da divisjonen slo ned oppstanden i Warszawa. Dirlewanger ble forfremmet og enheten oppgradert til SS-divisjon i februar 1945 da den ble styrket ved overføring av enheter fra hæren.[13]

Dirlewanger ble såret i kampene ved Oder-Neisse-linjen 17. april 1945 og vendte ikke tilbake til avdelingen og skjulte seg i Schwaben. Enheten ble nærmest utslettet av sovjetiske styrker ved kamper i Sachsen i krigens sluttfase.[5] Fritz Schmedes overtok en avdeling uten disiplin og i fullstendig oppløsning, med en rekke deserteringer og mytteri. Da avdelingen i realiteten hadde opphørt å eksistere, tok de fleste seg vestover for å overgi seg til amerikanske styrker.

Dirlewanger selv ble satt i alliert fangenskap. Han ble slått og torturert av polske fangevoktere i fengselet i Altshausen og døde av disse skadene 5. juni 1945.[14] Han ble begravet 19. juni 1945. Det gikk lenge rykter om at han hadde rømt fra fengselet, men disse ryktene ble avkreftet etter obduksjon av levningene, ifølge en obduksjonsrapport datert 24. oktober 1960.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b https://doi.org/10.2307/j.ctv1z9n1qs.21.
  2. ^ a b c d e Omtale på Holocaust Education & Archive Research Team
  3. ^ Statiev, Alex (2010). «Penal Units in the Red Army». Europe-Asia Studies. 5. 62: 721–747. ISSN 0966-8136. Besøkt 30. juni 2024. 
  4. ^ suite101.com/content/the-dirlewanger-brigade-a12251 The Dirlewanger Brigade
  5. ^ a b c Ingrao, C. (2013). The SS Dirlewanger Brigade: The History of the Black Hunters. Skyhorse Publishing Inc..
  6. ^ Zapotoczny Jr, W. S. (2017). Strafbattalion: Hitler’s Penal Battalions. Fonthill Media.
  7. ^ Breitman, Richard (juli 1991). «Himmler and the 'Terrible Secret' among the Executioners». Journal of Contemporary History. 3 (engelsk). 26: 431–451. ISSN 0022-0094. doi:10.1177/002200949102600305. Besøkt 30. juni 2024. 
  8. ^ Muzeum Powstania otwarte, BBC polsk utgave, 2. oktober 2004, besøkt 14. desember 2011
  9. ^ O Powstaniu Warszawskim opowiada prof. Jerzy Kłoczowski, Gazeta Wyborcza - Warszawa -utgave, 1. august 1998, besøkt 14. desember 2011
  10. ^ 1944: «Uprising to free Warsaw begins» BBC on this day, besøkt 14. desember 2011
  11. ^ Telegraph.uk.com 17. april 2009, besøkt 31. oktober 2010
  12. ^ Central Commission for Investigation of German Crimes in Poland Arkivert 8. april 2018 hos Wayback Machine. Utdrag fra German Crimes in Poland, Howard Fertig, New York, 1982, besøkt 14. desember 2011
  13. ^ Eirik Veum og Geir Brenden: De som falt ISBN 9788281783003
  14. ^ Walter Stanoski Winter, Walter Winter, Struan Robertson: Winter Time: Memoirs of a German Sinto who Survived Auschwitz. 2004, side 139. ISBN 1902806387.
  15. ^ MacLean, French L. - The Cruel Hunters: SS-Sonder-Kommando Dirlewanger

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]