Bruker:Amdb73/Ester

For kvinnenavnet, se Ester (navn)

En ester er en gruppe forbindelser man finner i alt liv på jorden. Estere er organisk og/eller uorganisk oppbygd. Der de er dannet ved en reaksjon mellom en alkohol og en eller flere syrer. Hos de organiske estrene er syren en eller flere organisk syrer (karboksylsyre), mens hos de uorganiske estrene er syren eller syrene en eller flere uorganiske syrer. Noen estre består av både organiske og uorganiske syrer, ett eksempel her er fosfolipider. Esteren dannes ved en kondensasjonsreaksjon der den eller de relativt svake organiske syrene gir fra seg en eller flere OH-grupper, og H-atomet kommer da fra alkoholen. Mens hos estere lagd av sterke uorganiske syrer, og vanlige organiske syrer med ett eller flere atomer i halogengruppen rett bak karboksylgruppen, så vil syren bare avgi H-atom, mens OH-gruppen kommer da fra alkoholen. Da flere av disse sterke syrene ikke har noen OH-gruppe (f.eks. Saltsyre HCl og flussyre HF). Men mange av de andre inorganiske syrene Syren og alkoholen bindes dermed sammen med en esterbinding (–COO–), samtidig som vann spaltes av. Reaksjonen katalyseres av syrer, men svovelsyre, (H₂SO₄) er mest effektiv. For et overskudd av H⁺-ioner katalyserer i gang reaksjonen, mens svovelsyre har en meget sterk evne til å suge ut vann av andre stoffer i tillegg. Så en får effekt av begge egenskaper hos svovelsyren, derfor er denne så effektiv^[1].

Vi kan for eksempel danne etyletanat C₄H₈O₂ i laboratoriet ved å la etanol og etansyre (edikksyre) reagere med hverandre. Reaksjonslikningen ser slik ut:

CH₃CH₂OH + CH₃COOH CH₃COOCH₂CH₃ + H₂O

Navngiving[rediger | rediger kilde]

En ester navngis etter alkoholen og karboksylsyren den er laget av. Det er to måter å navngi estere på:

1. Alkylgruppen fra alkoholen nevnes først, etterfulgt av navnet på karboksylsyren, i form av syreresten. Denne formen har endelsen «-at» og er i dag den vanligste måten å navnsette estere på.
2. Karboksylsyren nevnes først, etterfulgt av navnet på den alkylgruppen som stammer fra alkoholen. Endelsen er «-ester».

Eksempel: En organisk ester som er dannet av butansyre og etanol vil i følge form 1 hete «etylbutanat», og ifølge form 2 «butansyreetylester». Et annet eksempel på en uorganisk ester som er dannet av glyserol (tidligere kalt glyserin) og syren salpetersyre, heter etter form 1 glyserolnitrat, mens navnet etter form 2 er nitroglyserin, som også er det gamle og det mest brukte navnet.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Estere kan ikke danne hydrogenbindinger, noe som betyr at estere er lite løselige i vann.

Mange estere lukter godt, og mange frukter får lukten sin på grunn av estere. Lukten blir påvirket av varme, og antallet karbonatomer. Mange estere brukes som kunstige smaks- og luktstoffer, og mange av dem kan en finne i naturlig i produkter også:

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

• Polyester