Bruker:Hamsterburger
| Babel-brukerinformasjon | ||||
|---|---|---|---|---|
| ||||
| Brukere etter språk |
Mitt interesseområde er film, med spesielt fokus på filmhistorie. Grunnen til at jeg begynte å redigere på wikipedia var den utstrakte bruken av engelske titler, selv på filmer som ikke kom fra Hollywood og engelskspråklige land. Jeg ønsker å holde norske kinotitler i hevd i størst mulig grad, samt bidra til norsk språk på internett.
Kjepphester[rediger | rediger kilde]
- Ikke skriv «Utvalgt filmografi». Dette er en anglisisme og betyr ikke utvalg fra en skuespillers filmografi, som mange tror. Skriv isteden «filmer i utvalg» eller «filmografi (utvalg)».
Stolte bidrag[rediger | rediger kilde]
Den hvite eskadron (hovedforfatter)- Sovjetunionens statspris (hovedforfatter)
- Charlie Chaplins filmografi (hovedforfatter)
Under arbeid[rediger | rediger kilde]
- Legge til referanser i eldre artikler jeg har skrevet
- Joan Crawford - legge til fler filmer i filmografi
Sandkasse:[rediger | rediger kilde]
Chaplin-titler: Gatespilleren, bankbudet
Filmindustrien i Tsjekkia (og Tsjekkoslovakia) har spilt en fremtredende rolle innen europeisk film.[2]
Før 2. verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Den første framvisningen av tsjekkiske filmer fant sted i 1898 på den store arkitekturutstillingen i Praha.
Jan Kříženecký lagde fra siste halvdel av 1890-tallet filmaviser for offentlig framvisning og anses dermed som landets første filmregissør og filmfotograf. Viktor Ponrepo åpnet i 1907 det første permanente kinolokalet, og i 1908 begynte produksjonsselskapet Kinofa å lage filmer. Fra 1920 fantes et fast filmatelier i Praha, og i 1930-årene bygde Miloš Havel atelierene i Barrandov i utkanten av byen.
I 1930 ble den første lydfilmen laget, Když struny lkají (norsk oversettelse: «Når strengene lokker»). Dette markere starten på en oppgangstid i tsjekkisk filmindustri med tanke på besøkstall, antal filmer produsert, og produksjonskvalitet, som skulle vare fram til utbruddet av andre verdenskrig. Den mest kjente regissøren internasjonalt var Gustav Machatý med filmer som Erotikon (1929) og Extase (1933); sistnevnte gjorde Hedy Lamarr verdensberømt. Vlasta Burian og paret Voskovec og Werich var populære komikere under stumfilmtiden og de fortsatte også etter at lydfilmen kom, bl.a. i samarbeid med regissøren Martin Frič.
Fra 2. verdenskrig fram til den nye bølgen[rediger | rediger kilde]
Den første til å markere seg etter den annen verdenskrig var Karel Steklý, som i 1947 vant Gulløven ved Venezia-festivalen med Sirenen. I 1958 grunnla sceneregissøren Alfred Radok Laterna Magika hvor filmbilder ble framvist over skuespillere på scenen i en av verdens første multimedia-teaterforestillinger. En rekke framtidige filmskapere bidro il forestillinger her.
Jiří Trnkas dukkefilmer ble verdensberømte, og tsjekkisk animasjonsfilm, særlig tegnefilmer for barn, ble en stor eksportartikkel. I 1960-årene begynte tsjekkisk film for alvor å gjøre seg internasjonalt bemerket, med regissører som Vojtěch Jasný med En dag kom en katt (1963), Ján Kadár og Elmar Klos med Den lille butikk (1965; Oscar-pris), Miloš Forman med En blondines kjærlighet (1966), Jan Němec med Om et selskap og dets gjester (1966), Ewald Schorm med Den fortapte sønnens hjemkomst (1966), Jiří Menzel med Tog under oppsikt (1966; Oscar-pris), Karel Kachyňa med En vogn til Wien (1966) og Věra Chytilová med Tusenfryder (1966).
Etter den nye bølgen og fram til 1990[rediger | rediger kilde]
I 1970 ble de fleste av disse filmene stoppet av myndighetene, og regissører som Forman, Jasný, Juráček og Ivan Passer bosatte seg i utlandet. Etter noen år kunne enkelte igjen arbeide, bl.a. laget Věra Chytilová Epleleken (1976) og Praha, Europas urolige hjerte (1986), og Jiří Menzel filmatiserte Hrabals burleske romaner. En verdenskjent animatør er Jan Švankmajer. Blant andre navn kan nevnes Jiří Krejčík og Karel Smyczek.
1990 til idag[rediger | rediger kilde]
I 1990 slapp myndighetene fri flere forbudte eller knapt viste filmer fra 1967–70. Filmatelierene i Barrandov og barnefilmproduksjonen i Zlín (tidl. Gottwaldov) ble omorganisert. Studioet Koliba i Bratislava er etter delingen av Tsjekkoslovakia blitt sentrum for Slovakias filmproduksjon. Tsjekkisk filmproduksjon nådde en topp med 23 kinofilmer i 1995. Blant aktive regissører er Jan Svěrák, som vant Oscar-pris for beste fremmedspråklige film med Kolya (1996), Oldřich Trojan, Zdeněk Tyc og Irena Pavlásková. Ved Filmakademiet i Praha (FAMU) undervises i film på universitetsnivå.
Se også[rediger | rediger kilde]
- ^ Aftenposten, 2. april 2019, side 31
- ^ «Store norske leksikon» (norsk). Besøkt 31. januar 2019.