Hello! The Wikimedia Foundation is asking for your feedback in a survey. We want to know how well we are supporting your work on and off wiki, and how we can change or improve things in the future.[survey 1] The opinions you share will directly affect the current and future work of the Wikimedia Foundation. You have been randomly selected to take this survey as we would like to hear from your Wikimedia community. To say thank you for your time, we are giving away 20 Wikimedia T-shirts to randomly selected people who take the survey.[survey 2] The survey is available in various languages and will take between 20 and 40 minutes.
You can find more information about this project. This survey is hosted by a third-party service and governed by this privacy statement. Please visit our frequently asked questions page to find more information about this survey. If you need additional help, or if you wish to opt-out of future communications about this survey, send an email to surveys@wikimedia.org.
^This survey is primarily meant to get feedback on the Wikimedia Foundation's current work, not long-term strategy.
^Legal stuff: No purchase necessary. Must be the age of majority to participate. Sponsored by the Wikimedia Foundation located at 149 New Montgomery, San Francisco, CA, USA, 94105. Ends January 31, 2017. Void where prohibited. Click here for contest rules.
Hei Trygve Nodeland. Du spurte meg litt om skøyter på dette treffet og da svarte jeg med et spøtsmål om de gamle «Alt om skøyter»-bøkene. Så da tenkte jeg at jeg kunne gi deg en ekstern lenke med litt mere info om de nyutgitte utgavene som foreligger, riktignok produsert på entusiastisk vis og bare tilgjengelig via denne personen bak dette nettstedet som jeg oppgir her: «ALT OM SKØYTER», med bokomtale for 2017-utgaven på 15-46-6.net og 1917-utgaven samme sted. For meg er disse uvurderlig siden jeg er såpass interessert i skøytesporten som jeg er. på den eksterne lenken er det også lenker til utgaver for 2016 og en slags tenkt utgave for 1917 som et slags 100-årsjubileum i forbindelse med at Oscar Mathisen la opp som amatørløper og reiste over til Amerika og propaganderte for europeisk skøytesport på metriske distanser på rundbaner og parstartsløp. Håper nettsiden kan være til glede. Bokredaktøren vet jeg har mange utgaver igjen av alle tre utgavene og bestillinger av boka vet jeg taes imot med glede. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 24. jan. 2017 kl. 16:49 (CET)[svar]
Lista Liste over Tysklands utenriksministre, som du har bidratt aktivt til, har nå gått gjennom kandidatvurderingsprosessen vår, og er nå ansett som en God liste. På vegne av alle oss som setter stor pris på bred og grundig behandling av viktige emner: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt arbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere lister eller andre gode bidrag fra deg!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2017 kl. 17:16 (CET) (Og: overraskende god taiming til ministerbyttet! Visste du om det, kanskje!? )[svar]
@Orland: Jeg har gitt uttrykk for et ønske om at de skulle vente med utnevningen til listen var klar, men det er uklart om mitt ønske nådde frem til Angela før utnevnelsen! Når jeg tenker meg om er det ikke sikkert den ble lagt i posten. Alvorlig talt trodde jeg før jul at Schulz skulle overta når Steinmeier ble innstilt som president. Vel, uventede ting skjer i politikken, som vi vet. Ellers takk for komplimentene. --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 13:44 (CET)[svar]
Hei, Wikimedia Norge-medlemmer og andre bidragsytere, her er nyhetsbrevet vårt for februar 2017.
Wikidager i Trondheim 24.–25. mars
24.–25. mars flytter Wikimedia Norge kontoret sitt (midlertidig) til Trondheim!
Fredag 24. mars blir det omvisning for wikipedianere på Justismuseet og wikitreff med mat og kåring av Årets wikipedianer på Work-Work etterpå. Alle wikipedianere og andre interesserte er hjertelig velkomne!
Lørdag 25. mars har Wikimedia Norge årsmøte, også på Work-Work. Forslag til styret kan sendes til styre@wikimedia.no frem til onsdag 23. februar 2017. Husk at du må være medlem for å kunne stemme ved årsmøte eller for å få reiseutgifter dekket av Wikimedia Norge.
15. februar er det ny søknadsfrist for Wikimedia Norges stipendordning. Vi håper på søknader til mange spennende prosjekter! Du kan gjerne søke om reisestipend for å delta på WikiCite, Wikimedia Hackathon og Wikimania også.
Ønsker du å melde deg inn i Wikimedia Norge og støtte vårt arbeid, så kan du gjøre det her, eller du kan støtte oss ved å vippse til 10386 – Wikimedia Norge.
Artikkelen om Fornorsking av samer, som du har bidratt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert som WP:AA. På vegne av alle oss som synes at slikt samarbeid om å løfte artiklene det lille ekstra er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt lagarbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg! Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. feb. 2017 kl. 13:46 (CET)[svar]
Hello! This is a final reminder that the Wikimedia Foundation survey will close on 28 February, 2017 (23:59 UTC). The survey is available in various languages and will take between 20 and 40 minutes. Take the survey now.
If you already took the survey - thank you! We won't bother you again.
About this survey: You can find more information about this project here or you can read the frequently asked questions. This survey is hosted by a third-party service and governed by this privacy statement. If you need additional help, or if you wish to opt-out of future communications about this survey, send an email through EmailUser function to User:EGalvez (WMF). About the Wikimedia Foundation: The Wikimedia Foundation supports you by working on the software and technology to keep the sites fast, secure, and accessible, as well as supports Wikimedia programs and initiatives to expand access and support free knowledge globally. Thank you! --EGalvez (WMF) (talk) 23. feb. 2017 kl. 09:09 (CET)[svar]
Hei Trygve W Nodeland. Du som skriver så mye om politikk og Tyskland. Hva tror du om den tidligere tyske ministeren Werner Maihofer (Q65587) ? Var han en kunstløper eller skøyteløper i sine tidlige år før den andre verdenskrig ? Se artikkelens IW-lenker til engelsk, tysk og fransk, og eventuelt disse to kildene:
@Migrant:Ja, dette var en interessant figur. Kilden du fant google books sier (så langt vi kan lese den) at han lå an til å bli en toppidrettsutøver (Hochleistungssportler). Han fikk gode resultater i seiling, men det var først og fremst som kunstløper - står det der - at han nådde langt. Han var i troppen til vinter-OL i 1936, står det på side 246, og så stanser den boka! Før man kommer inn på Werner står det i boka at begge foreldrene hans var interessert i idrett. Det var imidlertid moren som gjorde det til sitt levebrød, og ble tennislærer og skøytetrener. Intet sagt om hvilken gren! Også Süddeutsche forteller at han var på olympialaget (der in seiner Jugend, 1936, zum olympischen Kader im Eisschnelllauf gehört hatte/han som i sin ungdom, 1936, hadde tilhørt olympiatroppen i hurtigløp på skøyter). Her er det altså noe annet, og det var jo merkelig. Det er jo mulig han ikke ble med i konkurransene? Vi kunne ha spurt noen i Tyskland. Har du noen ideer?--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2017 kl. 19:15 (CET)[svar]
Hei. Det var en merkelig formatering av datoene i David Hansemann som jeg antar kommer av oversettelsesverktøyet eller visual editor. Har endret det i den artikkelen, men ville bare gjøre deg oppmerksom. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 15:10 (CEST)[svar]
Hei, Wikimedia Norge-medlemmer og andre bidragsytere, her er nyhetsbrevet vårt med aktiviteter våren 2017.
8. mai er det ny fordeling av seks Retriever-tilganger. Er du interessert? Første mann til mølla, skriv deg opp på denne siden.
9. mai er det wikitreff Litteraturhuset i Oslo. Tema for samlingen blir Wikipedia på sitt beste, samarbeid om gode artikler. Det blir innledning av Morten Olsen Haugen (på Wikipedia kjent som bidragsyteren Orland). Meld deg på her, eller bare møt opp! Wikimedia Norge kan dekke reiseutgifter. Ta kontakt med astrid@wikimedia.no for refusjon.
15. mai går startskuddet for Wiki Loves Earth. Konkurransen handler om å ta det beste bildet av vernet natur i Norge. Konkurransesiden finner du her.
Wikimedia Norge er med på en temakonkurranse organisert av Europeana om tidsperioden 1914–1918. Følg med på denne siden!
9.–13. august arrangeres Wikimania i Montreal. All informasjon om Wikimania finner du her.
Er du interessert i å ta bilder med drone? Sjekk denne posten på Torget.
Wikimedia Norge har byttet logo til en ny, helsvart variant (se logoen til høyre). Wikimedia Foundation er også i ferd med å bytte, mens Wikimedia Deutschland allerede har byttet til samme variant.
Den 29. april ble Wikipedia blokkert i Tyrkia. Wikimedia Foundation har uttalt seg om blokkeringen på bloggen sin.
Ønsker du å melde deg inn i Wikimedia Norge og støtte vårt arbeid, så kan du gjøre det her, eller du kan støtte oss ved å vippse til 10386 – Wikimedia Norge.
Artikkelen om Per Borten, som du har bidratt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert som WP:AA. På vegne av alle oss som synes at slikt samarbeid om å løfte artiklene det lille ekstra er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt lagarbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg! Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. mai 2017 kl. 22:00 (CEST)[svar]
Visste du at du kan se gjennom endringene dine med VisualEditor?
Når du er ferdig med å redigere siden, skriv inn redigeringsforklaringen din og trykk «Gå gjennom endringene dine».
I VisualEditor kan du se tillegg og fjerning av tekst og nye lenker med uthevet tekst. Andre endringer, som for eksempel endring av bildestørrelser, beskrives i utdypende noter i siden.
Klikk på knappen for å bytte mellom visningsmodusene.
Wikitekstdiffenverktøyet er det samme som brukes i wikitekstredigering og i sidehistorikken. Du kan lese og hjelpe til å oversette brukerveiledningen, som har mer informasjon om bruk av VisualEditor.
En ny wikitekstredigeringsmodus er tilgjengelig som betafunksjon for skrivebordsmaskiner. 2017-redigeringsverktøyet har samme verktøylinje som VisualEditor og kan derfor bruke Citoid og en del andre nyttige verktøy. Skru den på i betafunksjonene dine.
A new visual diff tool is available in VisualEditor's visual mode. You can toggle between wikitext and visual diffs. More features will be added to this later. In the future, this tool may be integrated into other MediaWiki components. [1]
You can now use your web browser's function to switch typing direction in the new wikitext mode. This is particularly helpful for RTL language users like Urdu or Hebrew who have to write JavaScript or CSS. You can use Command+Shift+X or Control+Shift+X to trigger this. [3]
The way to switch between the visual editing mode and the wikitext editing mode is now consistent. There is a drop-down menu that shows the two options. This is now the same in desktop and mobile web editing, and inside things that embed editing, such as Flow. [4]
The Kategorier item has been moved to the top of the Sideinnstillinger menu (from clicking on the "hamburger" icon) for quicker access. [5] There is also now a "Templates used on this page" feature there. [6]
You can now create <chem> tags (sometimes used as <ce>) for chemical formulas inside the visual editor. [7]
Tables can be set as collapsed or un-collapsed. [8]
The Spesialtegn menu now includes characters for Canadian Aboriginal Syllabics and angle quotation marks (‹› and ⟨⟩) . The team thanks the volunteer developer, Tpt. [9]
A bug caused some section edit conflicts to blank the rest of the page. This has been fixed. The team are sorry for the disruption. [10]
There is a new keyboard shortcut for citations: Control+Shift+K on a PC, or Command+Shift+K on a Mac. It is based on the keyboard shortcut for making links, which is Control+K or Command+K respectively. [11]
The team is working on a syntax highlighting tool. It will highlight matching pairs of <ref> tags and other types of wikitext syntax. You will be able to turn it on and off. It will first become available in VisualEditor's built-in wikitext mode, maybe late in 2017. [12]
The kind of button used to Forhåndsvisning, Vis endringer, and finish an edit will change in all WMF-supported wikitext editors. The new buttons will use OOjs UI. The buttons will be larger, brighter, and easier to read. The labels will remain the same. You can test the new button by editing a page and adding &ooui=1 to the end of the URL, like this: https://www.mediawiki.org/wiki/Project:Sandbox?action=edit&ooui=1 The old appearance will no longer be possible, even with local CSS changes. [13]
If you aren't reading this in your preferred language, then please help us with translations! Subscribe to the Translators mailing list or contact us directly, so that we can notify you when the next issue is ready. Takk!
Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Petersbergavtalen har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 18:30 (CEST)[svar]
Artikkelen om Konrad Adenauer, som du har bidratt aktivt til, har nå gått gjennom kandidatvurderingsprosessen vår, og er nå ansett som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt arbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 13:02 (CEST)[svar]
Hei og fortsatt god sommer. Akkurat nå er det helt tomt på Wikipedia:Kandidatsider. Har du noen ferdige artikler eller artikler underveis som du tror at kan egne seg som Anbefalt eller Utmerket? Eller kanskje du tilogmed har jobbet med en serie artikler som utgjør ei God liste? Jeg spør deg (og noen andre) om dette fordi du har bidratt med gode kandidatartikler det siste året. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. jul. 2017 kl. 16:06 (CEST)[svar]
@Orland:Det er fremdeles tre røde lenker, jeg mangler en verifisering av listen før 1943, og så ville jeg gjerne ha tilføyd noe i ingressen om statsministerens kompetanse. Jeg «vet» at statsministeren ikke har retningslinjekompetanse, slik som den tyske kansleren, men jeg mangler en referanse til en kilde, - tror jeg. Jeg har en bok, som ikke er ferdigstudert ennå. De ble visstnok engstelige etter å ha gitt Mussolini for stor makt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 14:15 (CEST)[svar]
Hei. Denne innfrir på alle måter, så langt jeg kan bedømme. Mange AA er på 15-20.000 tegn nå, så det er ikke noe problem. Jeg har bare et par små innspill:
Artikkelen ser litt uformatert ut, med «bare» fotnotekilder. Hvis det er mulig, så kanskje du kan gjøre det samme som Andreas K gjorde her og her: trekke ut de viktigste boktitlene fra referansene og lage en egen litteraturliste. Da kan bøkene eventuelt bare henvises til i kortform i referansene. Jeg har lagt til noen eksterne lenker nå; du må vurdere om de er relevante.
I den engelske versjonen av artikkelen er det lenket til originaltraktatene. Kan det være relevant for oss også?
Det er en seksjon her om #«Glemte grupper». Det er naturligvis en viktig del av Tysklands forsoningsarbeid etter krigen. Men det er vel strengt tatt ikke en del av dette emnet? Jeg er usikker på hvordan akkurat det skal løses? Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. sep. 2017 kl. 00:26 (CEST)[svar]
Hele artikkelen er en del av Tysklands forsoningsarbeid etter krigen, så det er vel en del av temaet. Men jeg kan forme det som en del av avgrensningen for avtalen. Litteraturlisten blir nok ikke så lang, men jeg skal se hva jeg kan finne. --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. sep. 2017 kl. 08:51 (CEST)[svar]
@Orland: Da har jeg gjort noen endringer, så kan vel resten bli gjenstand for en diskusjon. Det er behov for i referansen å sitere direkte i en rekke tilfeller, for eksempel til Köhlers bok som ikke er tilgjengelig i norske bokhandler, og enn så lenge heller ikke på nettet. Det kan se oversiktlig ut bare å vise til en boktittel og et sidetall, men dersom man skal vise leseren noe, blir det ikke tilstrekkelig i dette tilfellet. Trygve Nodeland (diskusjon) 18. sep. 2017 kl. 16:50 (CEST)[svar]
Jeg har endret teksten noe. Avtalen gjaldt bare Forbundsrepublikken Tyskland og ikke DDR. Når man i denne sammenheng taler om «Tyskland» må det selvsagt plasseres i en sammenheng. I utgangspunktet var vel, og ble til slutt, Forbundsrepublikken det som egentlig var «Tyskland». DDR var en annen, tysk stat, og ikke rettsetterfølgeren til Deutsches Reich. Men jeg håper det nå er klart hva som menes. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 21:36 (CEST)[svar]
Huler og istidskunst i de svabiske jurafjellene i Mal:Nye
Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Huler og istidskunst i de svabiske jurafjellene har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 29. jul. 2017 kl. 08:01 (CEST)[svar]
Artikkelen om August von Kotzebue, som du har bidratt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert som WP:UA. På vegne av alle oss som synes at slikt samarbeid om å løfte artiklene det lille ekstra er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt lagarbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg! Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. aug. 2017 kl. 21:36 (CEST)[svar]
Artikkelen om Embetsmannsstaten, som du har bidratt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert som WP:UA. På vegne av alle oss som synes at slikt samarbeid om å løfte artiklene det lille ekstra er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt lagarbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg! Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. aug. 2017 kl. 14:02 (CEST)[svar]
Hei, Wikimedia Norge-medlemmer og andre bidragsytere, her er nyhetsbrevet vårt med aktiviteter for de nærmeste ukene.
Wiki Loves Monuments 2017 er i gang! Verdens største fotokonkurranse varer fra 1. til 30. september, og går ut på å laste opp bilder av kulturminner i Norge. Det vil også i år bli en parallell skrivekonkurranse over to uker, i uke 37–38.
12. september: Det blir wikitreff om referanser, med Ole Bjørn Rekdal som foredragsholder, på Litteraturhuset i Oslo. Treffet begynner kl. 17:00.
15. september: Dette er fristen for å søke om wikistipend fra Wikimedia Norge. Alle kan søke (man må ikke være medlem), så har du et prosjekt eller en idé du ønsker å gjennomføre, men kunne trenge penger til å gjøre det, søk nå!
16. september: Wiki-LAN, et skriveverksted for å øke dekning av og deltagelse fra kvinner på Wikipedia, arrangeres ved Musikkonservatoriet i Tromsø. Selv om det er fokus på kvinner er alle velkomne!
21. september: Under Forskningsdagene i Oslo inviterer Wikimedia Norge til arrangementet Å skrive kvinner inn i historien hvor Direktør for forsking og formidling ved Nasjonalbiblioteket, Hege Høsøien, og kunstner og kurator Merete Røstad innleder om temaet, etterfulgt av en samtale med Jorid Martinsen fra Wikimedia Norge.
6. oktober: Under kunngjørelsen av hvem som mottar årets Nobels fredspris vil en gjeng wikipedianere være til stede på Nobels Fredssenter for #wikinobel for å dekke prisen og prisvinneren/-vinnerne på en god måte. Ta kontakt med Jon Harald om du ønsker å delta!
Ønsker du å melde deg inn i Wikimedia Norge og støtte vårt arbeid, så kan du gjøre det her, eller du kan støtte oss ved å vippse til 10386 – Wikimedia Norge.
@Orland: Jeg skal se på det, gi meg et par (tre) dager. I morgen er det wikitreff! I den artikkelen du nevner, er det kanskje å nevne valgtemaene som måtte være en mangel. Skal se på det også.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2017 kl. 11:56 (CEST)[svar]
Det ser ryddig og innholdsrikt ut. Et lite ønske: går det an å etterlyse et par setninger i ingressen og under seksjonen Valgresultat hvor det sies noe eksplisitt om konsekvensen av valget: at Merkel fortsatte!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2017 kl. 19:30 (CEST)[svar]
Jeg ser at du gjør mye bra arbeid med artikler om Tyskland og relaterte saker. En gang tidligere forsøkte jeg å strukturere stoff om den turbulente perioden etter okkupasjon ved å lage en navigasjonsboks. Jeg usikker på hva som bør med i boksen og hva som er naturlig avgrensing av perioden. En historiker (som jeg ikke husker navnet på) la til grunn at 1949 var året da Hitler-perioden endelig tok slutt, da Vest-Tyskland ble opprettet. DDR ble vel opprettet i 1955. --Vennlig hilsen Erik d.y.23. sep. 2017 kl. 12:14 (CEST)[svar]
Bare sånn for ordens skyld Die Deutsche Demokratische Republik wurde am 7. Oktober 1949 (Tag der Republik) gegründet – wenige Monate nach der Gründung der Bundesrepublik Deutschland. Skal man tro tysk wikipedia og Store norske leksikon. Mvh Pmt (diskusjon) 23. sep. 2017 kl. 12:48 (CEST)[svar]
Ja, her gikk det fort i svingene, takk for presisering. Statene ble opprettet i 1949, men fikk nær fullsuverenitet i 1955. --Vennlig hilsen Erik d.y.24. sep. 2017 kl. 22:53 (CEST)[svar]
@Erik den yngre:, @Pmt:@Te og kaker: Takk for tillit, og interesse for et interessant tema! Jeg har ikke rukket å tenke på hvilke elementer som bør med i en slik boks, men jeg kan godt bidra til det. Jeg holder på med en artikkel om Konrad Adenauer, og det arbeidet gir et godt innblikk i dette.
Det jeg umiddelbart vil si, er vel at «Hitler-perioden» var over da Hitler døde, 30. april 1945. For den etterfølgende periode gir kanskje Liste over Tysklands regjeringer en viss oversikt. Det samme gjelder artikkelen om Grundgesetz. Kapitulasjonen skjedde 8. mai og deretter blir vel Berlinerklæringen (1945) av 5. juni samme år det neste steg. I denne erklærer de allierte at det er de som har overhøyheten over Tysklands territorium, ikke de tyske myndighetene. Det er korrekt at Forbundsrepublikken ble opprettet i 1949, ved vedtakelsen av Grundgesetz. Avgrensningen til 1955 er ikke så dum, for da kommer Parisavtalene, da Tyskland for alle praktiske formål gjenvant sin suverenitet fullt ut. Neste skritt er vel Tysklands gjenforening. Det som er nokså dårlig dekket hos oss er de landdagene som ble oppnevnt av de allierte, for å komme i gang med demokratiet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. sep. 2017 kl. 22:07 (CEST)[svar]
Er enig i at Hitler-perioden var over da Hitler døde. 1945–1949 var en militær okkupasjon fra fremmede makter, og ser ikke hvordan det er kontinuitet her. Faktisk kan man vel kanskje si at det i høyere grad var kontinuitet fra Hitler-perioden etter 1949, da mange av de som ble med og styrte den nye republikken var folk som også hadde vært aktiv i Det tredje rikets politiske liv. Under okkupasjonstiden var det jo seiersmaktene som bestemte over Tyskland. --Te og kaker (diskusjon) 24. sep. 2017 kl. 22:15 (CEST)[svar]
Poenget med 1949 eller 1955 er at da var normaliseringen gjennomført, sånn cirka, litt avhengig av hvilke aspekter man fokuserer på. Mai 1945 til 1949 var den viktige mellomperioden der mye var åpent og i støpeskjeen, og først i 1949 ble etterkrigstidens politiske mønster tydelig. Men viktige ting skjedde også frem til 1955 slik Trygves artikler viser. Uansett er mitt ærend å bidra til en ryddig oversikt over tema for denne perioden. Sosiale/økonomiske forhold (displaced persons, fattigdom/sult i krigsherjede områder etc) er muligens tema vi burde dekke mer utførlig. --Vennlig hilsen Erik d.y.24. sep. 2017 kl. 23:14 (CEST)[svar]
Hukommelsen sviktet meg. Det er Ian Kershaw som satte grensen ved 1949 såvidt jeg kan se, men for hele perioden 1914-1949, altså de to krigene + "intermesso". David Cesarani brukte perioden 1933-1949 i sin fremstilling av jødenes skjebne. --Vennlig hilsen Erik d.y.24. sep. 2017 kl. 23:30 (CEST)[svar]
Beste måten å unngå redigeringskonflikt er å bruke den mest spesifikke overskriften. Finnes det en underoverskrift så bruk den. Desto mer tekst som tas med i redigeringen, desto mer sannsynlig er det at du får en redigeringskonflikt som serverne ikke klarer å finne ut av. Hvis du bruker den mest spesifikke overskriften så gjør du det også enklere for andre ved at de ser hvor innlegget ditt kommer.
Er det to redigeringer i en tråd fra du åpnet den for redigering og til du lagret, så vil du nesten alltid få en redigeringskollisjon. Hvis det kun er en enkelt redigering, og du ikke har rørt foranstående innlegg eller etterfølgende så skal det i teorien gå bra. Hvis du skriver to steder samtidig, for eksempel stemmer og skriver en kommentar, så øker sjansen for kollisjon kraftig. (Jeg er litt usikker på hvilken algoritme som brukes nå, men tidligere ville et innlegg over kommentaren føre til kollisjon.)
Hvis du skriver i en tråd som er hyppig besøkt så kan det også være en idé å kopiere innlegget før du lagrer, for det er raskere å åpne tråden på nytt enn å forsøke å flette inn et innlegg. Hvis du vil flette så har det kommet en betafunksjon for å flette mellom to-kolonner. Jeg synes denne er litt knotete, men en del liker den.
Håper det gjorde det litt klarere. Egentlig er algoritmen for å håndtere kollisjoner noe av det mest komplekse i programvaren, og at det ikke oppstår kollisjoner oftere er ganske utrolig. — Jeblad30. sep. 2017 kl. 00:57 (CEST)[svar]
Jeg utvidete malen med å legge til DDR som et eget felt, men lar Vest-Tyskland representere kontinuiteten, for det var vel realiteten ved sammenslåingen i 1990? Ser det OK ut? --Vennlig hilsen Erik d.y.1. okt. 2017 kl. 20:30 (CEST)[svar]
@Erik den yngre:Bra initiativ å legge inn DDR! Men jeg synes det forvirrer litt å trekke inn «Vest-Tyskland», som jo bare er et uformelt begrep for et geografisk område. Det var intet navn på staten. Forbundsrepublikken Tyskland ble grunnlagt i 1949 og eksisterer fremdeles. Det er kontinuiteten. Så kunne man skrevet DDR (1949-1990). Det er episoden. Slik det nå står blir inntrykket nærmest motsatt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. okt. 2017 kl. 20:58 (CEST)[svar]
Ja, jeg funderte på dette med Vest-Tyskland. Rent formelt ble vel Øst-Tyskland innlemmet i Forbundsrepublikken? Selv om vi kaller det en sammenslåing... Så jeg satte på Vest-Tyskland i parentes for å tydeliggjøre at det i praksis var to stater side om side 1949-1990, altså at inntil høsten 1990 var Forbundsrepublikkens finansminister bare finansminister for Vest-Tyskland. Pedagogisk altså. --Vennlig hilsen Erik d.y.1. okt. 2017 kl. 21:24 (CEST)[svar]
God aften! Siden jeg vet at du arbeider med tysk etterkrigshistorie 1945 - 1950 vil jeg gjør deg oppmerksom på dette avsnittet om tysklands flagg i perioden, om du ikke har sett det før. Det er jo en kuriositet men....
Etter Det tredje rikes fall forbød den allierte militærregjeringen alle flagg og symboler forbundet med nasjonalsosialistene. Dette skjedde formelt ved forordning nummer 1 innført av de allierte etter den betingelsesløse kapitulasjonen 7. mai1945, der besittelse eller framvisning av nasjonalsosialistiske symboler ble gjort straffbart. Formelt ble dette fulgt opp av det allierte kontrollrådets lov nummer 1, datert 20. september 1945, som opphevde lovene om nasjonalsymbolene fra 1933 og 1935.
I en situasjon der alle flagg var avskaffet var tysk skipsfart flaggløst. Selv om det var begrenset tonnasje igjen, oppsto det behov for å identifisere tyske fartøyer. 12. november1946 innførte derfor det allierte kontrollrådet gjennom lov nummer 39 et identifikasjonsflagg for tysk skipsfart. Dette besto av det internasjonale maritime signalflagget for bokstav C (for capitulation) med splitt i flaggets frie ende. Flagget var i praksis Tysklands handelsflagg i årene 1946–1950, men skulle ikke forbindes med seremoniell eller æresbevisninger av noe slag.
@Pmt: Det var jeg ikke klar over, takk for tipset! Jeg var forøvrig i Tyskland under VM i fotball i 2006. På vei inn fra flyplassen til Frankfurt sentrum så vi at det var flagg i kolonihagene. Inne i byen var det flagg over alt, og tykkmagete politimenn hadde malt tyske farger i fjeset. Da Tyskland slo Argentina, gikk hele Frankfurt til himmels, til latinamerikanske rytmer! På TV spurte de: - er dette det samme land som for tre uker siden? Senere ble de slått av Italia, og da ble plutselig Ulm en italiensk by - absolutt hele natten igjennom. Under finalen var vi på en italiensk restaurant i en liten by. Det ble gratis sjampis på gjestene! --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. okt. 2017 kl. 22:49 (CEST)[svar]
Artikkelen om Olav Heggstad, som du har bidratt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert som WP:AA. På vegne av alle oss som synes at slikt samarbeid om å løfte artiklene det lille ekstra er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt lagarbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg! Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 00:08 (CEST)[svar]
Kan du bidra med litt tilsyn på denne? Jeg er i tvil om infoboksen er riktig (eller hensiktmessig), se artikkelens diskusjonsside. Takk. --Vennlig hilsen Erik d.y.14. okt. 2017 kl. 16:47 (CEST)[svar]
Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Conrad Ahlers har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Vennlig hilsen Erik d.y.31. okt. 2017 kl. 14:41 (CET)[svar]
Artikkelen om Spiegelaffæren, som du har bidratt aktivt til, har nå gått gjennom kandidatvurderingsprosessen vår, og er nå ansett som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt arbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. nov. 2017 kl. 18:24 (CET)[svar]
Hei, forsvant min andre (og tredje) mail i en eller annen obskur mailbox? Det skjedde da jeg forsøkte å nå Efloean.
Dette var i hovedsak det som sto i mailen: "Jeg er ikke helt sikker på om du skjønte hva jeg etterlyste, men dette virket også lurt. Jeg skal nok prøve mer. Hva gjør du selv? Setter inn ref. (tall)i artikkelteksten og full bibliografisk informasjon i Referanser-avsnittet? Ikke «Litteratur»-seksjon i tillegg? Kan du vise meg et par VE-redigerte artikler du mener er bra å «ape etter»?" Kjersti L. (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 13:51 (CET)[svar]
@Kjersti Lie:Jeg trodde spørsmålet ble borte etter din siste epost! Dersom du spør om vektingen mellom Referanser og Litteratur, så legger jeg avgjørende vekt på den første. Du kan se på Konrad Adenauer og Spiegelaffæren, der referansene er blitt temmelig store! Men de utgjør gode huskelister for meg når artiklene blir store og kompliserte, men erfaringen er at mange som vurderer artiklene til for eksempel AA, ikke leser dem! Spør bare videre! --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 16:04 (CET)[svar]
Takk for svar. Nei, jeg mente vel egentlig ikke vektingen. Jeg har sett på artiklene du nevner. Jeg synes en samleliste med sentrale kilder under "Litteratur" eller "Kilder" er et nyttig tillegg til referanseseksjonen, som kan inneholde alt fra en avisartikkel til en fotnote. Der blir det av og til krevende å skulle finne ut om det er én bestemt bok man bør kaste seg over for å lese mer. Av og til, mind you! Kjersti L. (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 19:54 (CET)[svar]
Takk for tilliten men svaret er nei. Kanskje når jeg blir pensjonist om X antall år Veldig bra at du har oppsyn med tyske forhold, helt sikkert en fordel med en viss spesialisering i stedet for å hoppe fra tema til tema som meg. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. nov. 2017 kl. 19:27 (CET)
OK. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. nov. 2017 kl. 19:35 (CET)[svar]
Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Berlin-erklæringen (1945) har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 11. nov. 2017 kl. 17:24 (CET)[svar]
Har du mulighet til å ta en dobbelsjekk av at alt er i orden med artikkelen SkyWay Capital? Sett gjerne på ekstra referanser der det er nødvendig, eller presiser utsagn som krever ekstra nøyaktighet. — Jeblad12. nov. 2017 kl. 20:06 (CET)[svar]
Virker ikke som krysslenkinga er riktig, den engelske omhandler teknologiselskapet og teknologien bak konseptet. Den norske omhandler et engelsk nettverksselskap som skal finansiere et konkret prosjekt. Er noen innlegg flere steder, du finner stedene via Spesial:Lenker hit/SkyWay Capital, så kan vel bli en del debatt utav endringer. — Jeblad12. nov. 2017 kl. 20:38 (CET)[svar]
Hei,
jeg bruker VE mer og mer, mest for å ha det "inne" når jeg skal kurse folk, men etterhvert synes jeg det er greit, t.o.m. artig, selv også. Internlenking; automatisk generering av kilder/referanser mm Strålende!
MEN
det er fortsatt en del ting jeg ikke får til/finner svar på. Kan du tenke deg å være min VE-mentor, i betydningen svare meg på noen spørsmål nå og da, eller skal jeg spørre noen andre? (Ja, jeg har allerede minst tre spørsmål). Kjersti L. (diskusjon) 14. nov. 2017 kl. 12:21 (CET)[svar]
Her kommer et forsøk på å utdype noe jeg forsøkte å spørre om i en mail for en tid siden: Jeg har opprettet en artikkel om Sophie Dedekam. Der kommer jeg sikkert til å henvise til ulike sider i bøkene jeg oppgir som kilder. Når jeg redigerer med kode, lager jeg ofte fotnotene/referansene i REFERANSER-seksjonen så krøkkete at folk må skjønne at «Dahm (1987), s. 50» betyr at AHA! jeg må ned til KILDER-seksjonen (eller LITTERATUR-seksjonen) og klikke videre til (f.eks.) bokhylla.no derfra for å finne ut hva som faktisk sto på s. 50. Noen ganger er jeg litt snillere, og legger inn lenke i fotnoten.
Jeg har brukt VE litt her og der nå, men veksler under én og samme redigering, fordi det er ting jeg ikke har funnet ut av ennå, som dette. Hvis jeg bruker VE og skal vise til Dahm (1987), s. 50: Må jeg da be snille VE generere en kilderef. for meg ved å klikke på «Angi kilde», velge "Automatisk", lime inn URL og trykke på generér? Det er jo en drømmefunksjon, hvis man bare skal oppgi ref. til hele boka/artikkelen, og jeg har (selvsagt) også fått til å gjenbruke informasjonen, MEN når jeg én gang viser til s. 50 og neste gang til s. 53, får jeg da til slutt en hel "REFERANSE"-seksjon full av «Dahm, Cecilie (1987). Kvinner komponerer: ni portretter av norske kvinnelige komponister i tiden 1840-1930. Oslo: Solum. s. XXX. ISBN 8256004851» bare med ulike sidetall?? Jeg føler meg utrolig dum mens jeg skriver dette … Jeg skjønner at jeg kan gjøre det manuelt, og skrive «Dahm (1987), s. 50» pluss lenke til bokhylla.no (mener det var en diskusjon på Torget nylig, om VE og lenkene til spesielle sider).
::Hvis jeg vil ha en egen LITTERATUR- eller KILDE-seksjon, og prøver i VE, så har jeg ikke funnet ut hvordan jeg kan legge inn «Dahm, Cecilie (1987). Kvinner komponerer: ni portretter av norske kvinnelige komponister i tiden 1840-1930. Oslo: Solum. ISBN 8256004851» der, uten at VE tror jeg skal oppgi det som referanse, og ha et aldri så lite tall. Kanskje jeg ikke skal velge "Angi kilde" når jeg (evt) skal lage en egen seksjon som viser hvilke kilder jeg har brukt?? Dette fant jeg ut av! Jeg skal bruke "sett inn" mal bok!!!
@Kjersti Lie:Ditt spørsmål: «når jeg én gang viser til s. 50 og neste gang til s. 53, får jeg da til slutt en hel "REFERANSE"-seksjon full av «Dahm, Cecilie (1987). Kvinner komponerer: ni portretter av norske kvinnelige komponister i tiden 1840-1930. Oslo: Solum. s. XXX. ISBN 8256004851» bare med ulike sidetall?? »
Jeg kan svare: Du kan velge!
Alternativ 1. Når du har satt inn en referanse, kan du lagre den. Så kan du senere i VE, ta den frem og gjøre gjenbruk av den et annet sted. Du kan samtidig tilføye opplysninger Det jeg kaller referanseboksen. Dersom vi holder oss til en «Kilde www»-referanse, ser du at det kommer opp noen standardrubrikker: Url, Tittel, Besøksdato osv. I «Kilde www» står ikke sidetall som standard. Men om du går litt lengre ned i referanse-systemet, finner du 149 nye muligheter, og blant dem finnes også «Side» og «Sider». Dersom det ikke er nødvendig med andre variasjoner, kan du for hver gang du bruker referansen, gå inn og sette inn et nytt sidetall i boksen, i rubrikken «Sider».
Alternativ 2: Dersom du bruker den manuelle varianten i «Legg til en kilde», for eksempel for «Bok», kommer «Side» og «Sider» opp som standard. I artikkelen om Konrad Adenauer ser du at jeg ofte bruker å sitere den aktuelle setning i en bok. Det skyldes at ingen nordmenn har den boka, og at de aldri kommer til å lese den heller. Da bruker jeg først å lage referansen i VE. Når jeg skal gjøre et nytt sitat fra en ny side, må jeg gå inn i kildetekst. Da kopierer og limer jeg: fra den første referanse til det andre sted. Husk å få med innlednings- og avslutningsklammene med ref! Etter å ha limt, endrer jeg opplysningen under «Side» og «Sitat» - og lagrer. Dermed sparer jeg meg å gjøre hele arbeidet i VE om igjen - med ISBN og alt! Jeblad har imidlertid skrevet at man snart kan gjøre gjenbruk av en referanse også i VE, men samtidig også endre enkelte av opplysningene. Verden vil komme til å gå fremover, og han har lovet at det vil skje før jul!--Trygve Nodeland (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 19:12 (CET)[svar]
@Kjersti Lie: Begge deler er svært enkelt og foregår fra samme sted. Gå inn på «sideinnstillinger» som er til høyre i redigeringsbildet og har et symbol som er tre parallelle streker. Deretter trykker du på «kategorier». Da er bildet kanskje selvforklarende, men du vil se kategoriene som allerede er brukt. Dersom du setter inn en ny kategori vil den respondere dersom kategorien finnes fra før. I motsatt fall vil den bli rød. Du kan flytte kategoriene internt ved å sette pekeren på en av dem, låse den med venstre musetast og flytte den dit du vil ha den. Under kategorisystemet ser du «Sorter denne siden som standard som». Der setter du inn standardsorteringen. Dersom det er en biografi, vil navnet komme opp som Peder Ås, så du må da selv skrive det inn som Ås, Peder. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. des. 2017 kl. 12:07 (CET)[svar]
@Trygve W Nodeland:. Da har jeg opprettet en artikkel utelukkende ved hjelp av VE: Charis Thompson! Ikke så omfattende, riktignok. Spørsmål: Hvordan legger jeg inn FOTNOTER, altså de som fører til en liten bokstav istedenfor et tall i brødteksten? Kanskje ikke så aktuelt i en så kort artikkel, men greit å vite. På forhånd takk for svar! Kjersti L. (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 14:52 (CET)[svar]
@Kjersti Lie: Der må jeg faktisk melde pass. Jeg bruker aldri noter. På min «sett inn»-funksjon har jeg fått installert alle «titlene», herunder noter, enda jeg husker ikke hvordan. Og jeg vet faktisk ikke hvordan man bruker noter i det hele tatt. Det jeg kan peke på er at det også finnes en mulighet blant de 149 «valgfrie» alternativene i referansene, finnes et felt som heter «kommentar». Du må bare gå helt nederst i referansen og trykk på «Legg til informasjon». Etter litt scrolling er du fremme ved kommentarer og kan bruke den. Kanskje er det tilstrekkelig?--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 18:58 (CET)[svar]
Jeg dro litt på smilebåndet da jeg leste igjennom denne tråden, kunne det være en ide med en liten "spørsmål/svar" eller veiledning? Tommel opp for god veiledning her. Profoss (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 19:05 (CET)[svar]
Ja, gjerne, Profoss! Jeg synes jo det er ille å plage Trygve Nodeland, men jeg får så god hjelp av ham, som du ser! Ikke denne gang, dog. Se i artikkelen om Chris Thompson, så ser du hva jeg mener, Trygve N. Det er en fotnote om at man ikke må blande sammen de tre ulike prisene til ære for Rachel Carson. Kommentarmuligheten i referansene har jeg oppdaget. Det blir noe helt annet. I en så kort artikkel som dette, kan jeg rett og slett endre overskriften til "Referanser og noter", evt. "Referanser og fotnoter" og la det være som det er, men i mer omfattende artikler har jeg sett at kilderegistrerere legger inn en egen note-seksjon, med pene små bokstaver tilknyttet dem i selve artikkelteksten. Kjersti L. (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 19:19 (CET)[svar]
'løkk med jula, Trygve N.! Jeg får ikke til å legge inn sitater (quotations, altså, ikke citations) med VE. Jeg får mulighet til å sette inn en sitatmal/sitatboks/sitat nok mm, men så maser systemet om feltnavn, og jeg vet ikke hva jeg skal kalle feltene. Ingen av de vanlige med tekst, publikasjon osv funker. Jeg er jo vant til krølleparenteser og vertikale linjer osv i kilderedigering. What to do? La oss si, bare som et eksempel, selvsagt, at jeg ønsker å legge inn dette sitatet i artikkelen om trepaleet Harmonien i Trondheim: «Det er ætter av krambudgutar fraa Flensborg som er dei største handelshusi no baade her og i dei fleste byarne. Aa.O.Vinje, Ferdaminne fraa sumaren 1860, 1911-utg. bokhylla.no, s. 176» (jeg skal selvsagt rydde i referansen) Kan du gi meg tips om hvordan jeg kommer videre, uten å hoppe til bilderedigering? I så fall: Beklager romjulsforstyrrelse, og pfh Takk for hjelpen! Kjersti L. (diskusjon) 29. des. 2017 kl. 17:13 (CET)[svar]
@Kjersti Lie:Kjære fjue, dette er da ingen sak! Som det første «feltnavn» skriver du 1 (arabertall 1). Så setter du inn quotationen, - og så vipps! Bare prøv. I det neste feltet kan du skrive tallet 2 og da vil det du fyller inn komme i liten skrift helt nederst til høyre. (Lengre tror jeg ikke malen kan telle). En ydderst glædelig jul til demses også! På gjenskrift! --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. des. 2017 kl. 17:37 (CET)[svar]
Altså du må la tallet 1 være feltnavn, bruke kurseren på det som da kommer opp, og først da fylle inn sitatet. Felt 1 skal altså inneholde sitatet, 1 og sitatet skal ikke stå i akkurat den samme rubrikk. --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. des. 2017 kl. 17:41 (CET)[svar]
Takk! Godt å se at jeg ihvertfall var kommet et stykke på vei. Hadde prøvd med 1 (etter å ha sett hvordan mine tidligere sitat så ut i VE), men skrev sitatet i samme felt. Funka ikke. Dårlig forklart! Ikke av deg, men i VE-håndbok. Jeg fant det ihvertfall ikke, fjue – eller ei. Kjersti L. (diskusjon) 29. des. 2017 kl. 17:49 (CET)[svar]
@Kjersti Lie: Et tips: Når du er i Bokhylla hos Nasjonalbiblioteket, kan du som du kanskje vet, gå til «referere» og hente frem en fiks ferdig referanse. Når du er i wikikode, kan du legge den inn på vanlig måte. Nå ser jeg at det også går i VE. Bare legg inn hele referansegreia i automatisk, og trøkk til! Du får ikke med deg sidetall med én gang, men du som er ung og sprek og har god tid, kan du jo bare hente referansen frem igjen og sette sidetallet inn! --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 20:22 (CET)[svar]
Takk for bra tips! Jeg kjente til muligheten i wikikode, men skal prøve den også i VE! Jeg har ikke helt funnet noen god måte å oppgi kilde på når jeg viser til én side her, og en annen side der (og der og der) i artikkelen. Jeg har smugkikket litt på hva du gjør. I Adenauerartikkelen (tror jeg det var), oppgir du hele sulamitten første gang, med forfatter, tittel mm, og deretter slik jeg vanligvis gjør: Forfatter, årstall, sidetall. Er det noen annen måte og lurere måte å gjøre dette på? Kjersti L. (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 20:47 (CET)[svar]
Takk. Jeg hadde ikke valgt det beste eksemplet, ettersom fulle bibliografiske opplysninger ligger under "Litteratur", så jeg endret det du hadde lagt inn under Referanser. Jeg gjorde det uansett som en test på å legge inn fra bokhylla.no via "Automatisk". Fikk det altså ikke til å funke. Vi får se om Profoss har noen lure triks. Kjersti L. (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 10:53 (CET)[svar]
Jeg er dessverre på samme planet, problemet er at Nasjonalbiblioteket ikke lagrer informasjonen slik de skal, så automatisk referanse fungerer ikke tilfredstillende. Profoss (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 10:54 (CET)[svar]
@Trygve W Nodeland:, jeg fortsetter under denne overskriften, selv om vi er langt inne i et nytt år. Jeg skal holde nybegynnerkurs for kommunikasjonsnettverket på NTNU til uka, OG jeg skal lære dem VE!!! Jadda, her har selvsikkerheten økt, etter en høst med mye VE-trening/-redigering. MEN Når det gjelder sitater: Hvordan får jeg skrevet inn kilden for referatet? Jeg har forstått at felt 1 inneholder selve sitatet, felt 2 den siterte, men hvordan setter jeg inn kilden der jeg fant sitatet? I kildekoderedigering ville jeg ha satt inn <ref>{{Kilde bok|forfatter=Nodeland, Trygve W.|tittel=Den store kloke boka|osv osv}}</ref> Kjersti L. (diskusjon) 17. feb. 2018 kl. 21:34 (CET)[svar]
Jeg holder på med første verdenskrig og har ved hjelp av maskinoversettelse brukt endel stoff fra tyskspråklig Wikipedia. Dersom du har anledning til å ta en sjekk av det er jeg takknemlig. Det begynner med hovedseksjonen Enkeltsaker:
Hvis du har anledning til å kikke på det vil du raskt se at jeg har redigert bort endel, og jeg har hoppet over hele underseksjonen Urteilsfähigkeit der Militärs. Dels synes jeg den var lite relevant/spekulativ og dels er endel av det som tas opp der nevnt andre steder. Dersom du har anledning til å ta en titt er det uansett ingen hast, jeg kommer nok til å holde på med denne artikkelen til over jul før jeg kan foreslå den som kandidat til anbefalt artikkel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. nov. 2017 kl. 14:04 (CET)[svar]
En annen sak, i ingressen beskrives krigen slik den ble sett, før andre verdenskrig, på engelsk blir det The Great War, men hva blir det på tysk? Forsøkte å sjekke med tilsvarende artikkel på tysk, uten resultat. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 23:05 (CET)[svar]
Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel DuMont Mediengruppe har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Vennlig hilsen Erik d.y.26. nov. 2017 kl. 16:26 (CET)[svar]
Det aktuelle amerikanske uttrykket obstruction of justice blir ofte oversatt til «motarbeidelse av rettferdighet» (se f.eks her) og andre kombinasjoner med «rettferdighet», men dette kan da umulig være annet enn en nær hjernedød oversettelse av justice? Obstruction of justice kommer sannsynligvis til å bli mye brukt i nyhetene framover, så vi burde hatt på plass en artikkel, til stor hjelp både for journalister og den informerte allmennhet. En kort, definisjonspreget artikkel som i det minste formidler det korrekte norske begrepet er langt bedre enn ingenting. Jusfaglig svak som jeg er tar jeg ikke sjansen på å skrive artikkelen selv, så dette er et utilslørt julegaveønske.
Jeg skal ha det i tankene. Vi har et ord som rettsfornektelse, men det dreier seg om å hindre subjektet adgang til rett, ikke å hindre myndighetene eller domstolen adgang til å drive retten i gjennom. Det spørs om det finnes ett begrep for det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 22:48 (CET)[svar]
Takk for det.
Hvis vi ikke har et tilsvarende begrep i norsk juss, trenger vi allikevel et oppslag om dette. Uansett bør obstruction of justice gi treff som omdirigering. Dette kan eksplodere i media før vi aner. Haros (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 23:43 (CET)[svar]
Jeg ville løst dette litt annerledes, og laget en generell artikkel, med norsk tittel. En innledning kunne ha vært omtrent:
Hindring av offentlig myndighetsutøvelse er straffbart i de fleste land. Det vil således være straffbart å legge hindringer i veien for at domstolene, politiet og forvaltningen kan utføre sitt arbeid. Det offentliges hindring av borgernes atkomst til sin rett, kalles rettsfornektelse.
Slik den nå står, er dette en artikkel om det amerikanske systemet. Min innvending er at det finnes regler for dette i alle land. De amerikanske begrepet i den norske artikkelen «stenger» for en generell behandling. I samtlige språkvarianter bruker de begreper på eget språk, så langt de finnes. De er på engelsk og tysk opptatt av sine egne regler. På fransk har ingressen et generelt utgangspunkt, behandler deretter franske forhold først, som naturlig er, og deretter andre staters. Jeg synes det er den beste måten. --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. des. 2017 kl. 09:22 (CET)[svar]
@Kaitil:,@Haros: Og bare for å nevne det i tillegg: «hindring» er et ord som brukes i straffeloven, for eksempel i straffeloven § 169 om «Hindring av tvangsfullbyrdelse». I lovens kapittel 19 «Vern av offentlig myndighet og tilliten til den» inngår flere bestemmelser om det samme, som det vil være aktuelt å nevne, for eksempel § 157 om «Motarbeiding av rettsvesenet». --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. des. 2017 kl. 10:28 (CET)[svar]
Helt enig i at artikkelen burde vært lagt opp annerledes og få et annet navn, men jeg skrev artikkelen nærmest som en oppsummering av hva jeg mente å ha skjønt av det amerikanske systemet. For egen del er jeg nok ved veis ende, men om noen med mer kompetanse ville legge det opp på slik du skisserer er jeg evig takknemlig – og fornøyd over å ha satt ballen i bevegelse :) Mvh Kaitil (diskusjon) 6. des. 2017 kl. 10:55 (CET)[svar]
Og jeg er fornøyd med at du satte ballen i bevegelse.
Vi må ha det generelle i artikkelen, det norske perspektivet må med, ingen tvil om det. Jeg la også merke til den franske artikkelen, men tenkte den var vanskeligere å ta utgangspunkt i. Det som imidlertid trolig kommer til å komme meget sterkt i medias lys, hvem vet hvor lenge fremover, er det amerikanske begrepet.
Kan «Motarbeiding av rettsvesenet» være aktuelt som navn på artikkelen? Det høres for meg ut som en rimelig god tittel, og som en bedre oversettelse av det amerikanske dessuten enn det som ble nevnt innledningsvis. Haros (diskusjon) 6. des. 2017 kl. 11:48 (CET)[svar]
Det står hos Doyle som det vises til i artikkelen at «Obstruction of justice is the impediment of governmental activities» som vel må bety at begrepet dekker «hindring» av offentlig (governmental) tjeneste. Videre følger det av artikkelen (og her har jeg gjort noen tillegg) at «The six most general outlaw obstruction of judicial proceedings (18 U.S.C. 1503)[motarbeiding av rettsvesenet, strl § 156], witness tampering (18 U.S.C. 1512) [Bevispåvirkning og unndragning fra straffeorfølgning mv. strl 162], witness retaliation (18 U.S.C. 1513) [ strl 162 (vitner er «bevis»)] , obstruction of congressional or administrative proceedings (18 U.S.C. 1505)[kan vel sies å være det samme som «Hindring av offentlig tjenestemann» strl § 156], conspiracy to defraud the United States (18 U.S.C. 371) [ukjent hos oss], and contempt (a creature of statute, rule and common law).[ukjent hos oss]».
Kjempefint, takk skal du ha! Om du lagrer teksten med den tittelen du foretrekker skal jeg fikse opp egne skrivefeil og formuleringsblundere i avsnittet om amerikansk rett – så sant innholdet kan passere. --Kaitil (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 06:22 (CET)[svar]
@Jeblad: Takk, jeg husker ikke om jeg så den, men jeg er ikke sikker på om vi bør endre dette. Vi «kjenner» uttrykket fra amerikansk, men i alle artikler om enmnet tar man likevel utgangspunkt i de nasjonale reglene. Du viser til en ordbok som oversetter det amerikanske uttrykket, og det er vel ikke fullt ut retningsgivende for Wikipedia på norsk? Jeg oppfatter at det er fenomenet obstruksjon av offentlig myndighet vi skal beskrive. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. des. 2017 kl. 15:40 (CET)[svar]
«Hindre offentlig myndighet» er langt videre enn «hindre rettsforfølgelse». Det første kan i ytterste konsekvens bety å parkere bilen slik at søppel ikke kan hentes. Jon Wessel-Aas har foreslått «motarbeiding av rettsvesenet», men det er også videre enn «hindre rettsforfølgelse».— Jeblad22. des. 2017 kl. 15:46 (CET)[svar]
Interessant. Hvor har han foreslått det? Skriver han her? «Motarbeiding» av rettsvesenet er ordlyden i en bestemt paragraf i straffeloven. «Hindring» går igjen i andre. Det er således to sider av samme sak, slik jeg ser det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. des. 2017 kl. 15:51 (CET)[svar]
Skal en ha svar så må en nok ofte gå utenfor Wikipedia, Twitter en fin plass å spørre.[16] Joda, språkrådet har også fått med seg spørsmålet. — Jeblad22. des. 2017 kl. 19:54 (CET)[svar]
Man må nok det, så jeg har gått til straffeloven. Det som Jon nok har gjort er å vise til straffeloven § 157 («Motarbeiding av rettsvesenet»). Denne bestemmelsen knytter seg til domstolen. Men egentlig er det ikke domstolen som driver med rettsforfølgelse, det er det påtalemyndigheten og forvaltningen som gjør. I noen av disse bestemmelsene tales det om «hindring», for eksempel §§ 156 og 169. Mitt poeng er at justice i vårt samfunn, er myndigheter og domstolers virksomhet. Den skal man hverken hindre eller motarbeide. Og vi er ingen oversettelse av WP på engelsk. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. des. 2017 kl. 21:09 (CET)[svar]
Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Parisavtalen (1946) har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Erik d.y.4. des. 2017 kl. 18:30 (CET)[svar]
Takk for tilliten, men jeg vet ikke hva jeg for mitt eget behov skulle bruke et slikt verv til. Jeg har egentlig liten teknisk innsikt. Kanskje burde jeg si ja for å delta i slettediskusjoner, blokkeringer etc., men jeg har nok ikke tilstrekkelig engasjement i det, dessverre. Jeg har selv spurt Erik d.y., så jeg får si nei på samme måte som han, at kanskje når jeg blir pensjonist! --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 11:35 (CET)[svar]
Artikkelen om Kristian Birkeland, som du har bidratt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert som WP:UA. På vegne av alle oss som synes at slikt samarbeid om å løfte artiklene det lille ekstra er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt lagarbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg! Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 22:25 (CET)[svar]
Hei, har du mulighet til å se på artikkelen om Kurt Stage? Han var Gestaposjef i Tromsø under krigen, og har en sentral rolle tolket av Jonathan Rhys-Meyers i den nye Swart-filmen Den 12. mann (film) som har premiere i romjulen. Siden det allerede fantes en artikkel på tysk, prøvde jeg meg på en oversettelse ved hjelp av maskinoversettelse og min skoletysk fra forrige årtusen, men det ble litt vanskelig bl.a. med utdannelse og jobb i rettsvesenet. Tipper at denne kan få noen treff i romjula, og tenkte det kunne være fint å ha den på plass. På forhånd takk. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 14. des. 2017 kl. 12:32 (CET)[svar]
Dette blir vel som å kaste bensin på et brennende bål når det gjelder maskinoversettelse. Men legg merke til at ordet han er brukt i nesten hver setning.... :) Mvh Pmt (diskusjon) 14. des. 2017 kl. 12:59 (CET)[svar]
Har byttet ut noen «han» med navnet, men ellers er «er» brukt 11 ganger i den tyske teksten, og det er vel heller ikke uvanlig at man bruker «han» ofte i en tekst om en mann. Nå er heller ikke dette noen ubearbeidet maskinoversettelse. Noe av det jeg trengte hjelp med var detaljer om tysk utdannelse på 20-tallet - som denne setningen: «Stage besuchte das Realgymnasium in Potsdam, das er mit der Primareife verließ.» Teksten fra Yandex var ganske artig… Ellers lurer jeg også på hva stillingen «Justizangestellter» oversettes med. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 14. des. 2017 kl. 16:01 (CET)[svar]
Hei, Wikimedia Norge-medlemmer og andre bidragsytere, her er årets siste nyhetsbrev fra oss. Vi ønsker alle en god jul og et godt nytt år! 🎅
Wikitreff 16. januar
Tirsdag 16. januar 2018 klokken 1700, blir det wikitreff i Amalie Skram-salen på Litteraturhuset i Oslo. Innleder vil være Thomas Hylland Eriksen som beskriver av tema for møtet slik:
«Wikipedia kan brukes som eksempel på mye, også menneskets enestående trang til kunnskap og innsikt. Imidlertid er det skjær i sjøen, blant annet monopolisering, relevans, fagidioti og kunnskapsfiendtlighet. I en slik verden er en institusjon som Wikipedia viktigere enn noensinne.»
Meld deg gjerne på på denne siden! Møtet er gratis og åpent for alle. Reiseutgifter kan gjerne dekkes av Wikimedia Norge (ta kontakt med astrid@wikimedia.no).
Wikistipend
15. februar er det søknadsfrist for wikistipend. Vi håper på mange spennende søknader!
Årsmøte
Årsmøtet til Wikimedia Norge blir på Samisk hus i Oslo den 3. mars 2018 kl 11. Vi planlegger både wikitreff, dronesafari og Wikidata-workshop samme helgen, så hold av datoene 2.–4 mars. Reiseutgifter kan dekkes for medlemmer i Wikimedia Norge. Vi kommer tilbake med mer info i neste nyhetsbrev.
Nordsamisk Wikipedia
Wikimedia Norge har i høst startet et prosjekt for å forbedre Wikipedia på nordsamisk. Vi har i løpet av høsten fått oversatt nettsida vår til nordsamisk, holdt undersøkelse blant nåværende og tidligere bidragsytere til wikien, planlagt samarbeid med diverse institusjoner og deltakelse på Márkomeannu og Riddu Riđđu. Dette arbeidet vil fortsette i 2018, og de som er interesserte kan melde seg på for oppdateringer om prosjektet her.
Dette prosjektet er også det første der vi bruker Phabricator for prosjektstyring. Prosjektet kan følges her.
Retriever og Bokhylla.no
Tilganger til Retriever ble fordelt på nytt den 20. november 2017, og ny fordeling skjer 20. mai 2018. Vi minner om at vi også gjerne hjelper til med å søke om tilgang til bokhylla.no for wikipedianere med utenlandsk IP-adresse. Mer informasjon om tilganger finnes på denne siden.
Wiki Loves Earth
De internasjonale vinnerne av Wiki Loves Earth ble kåret 11. desember! Vi gratulerer med en norsk deltaker på 5. plass.
Ønsker du å melde deg inn i Wikimedia Norge og støtte vårt arbeid, så kan du gjøre det her, eller du kan støtte oss ved å vippse til 10386 – Wikimedia Norge.
Lista Tysklands kanslere, som du har bidratt aktivt til, har nå gått gjennom kandidatvurderingsprosessen vår, og er nå ansett som en God liste. På vegne av alle oss som setter stor pris på bred og grundig behandling av viktige emner: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt arbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere lister eller andre gode bidrag fra deg!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. des. 2017 kl. 08:11 (CET)[svar]
Krigserstatningene fra Tyskland etter andre verdenskrig i Mal:Nye
Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Krigserstatningene fra Tyskland etter andre verdenskrig har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 27. des. 2017 kl. 09:31 (CET)[svar]
) 
