Hopp til innhold

Den store komet av 1811

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den store komet av 1811, tegnet av William Henry Smyth

Den store komet av 1811 var en komet som passerte nær jorda i 1811. Den var synlig med det blotte øyet i omkring 260 dager, hvilket var en rekord frem til Hale-Bopp dukket opp i 1996.

Oppdagelse

[rediger | rediger kilde]

Kometen ble oppdaget 25. mars 1811 av Honoré Flaugergues på en avstand på 2.7 astronomiske enheter (AE) fra solen i det tidligere stjernetegnet, Argo Navis. Etter å ha vært skjult i flere dager av månelys, ble den også funnet av Jean-Louis Pons 11. april, mens Baron Franz Xaver Von Zach var i stand til å bekrefte Flaugergues oppdagelse samme natt.[1] Den første foreløpige omløpsberegningen ble gjort i juni av Johann Karl Burckhardt. Basert på disse kalkulasjonene, gjorde Heinrich Wilhelm Matthäus Olbers en forutsigelse om at kometen ville bli ekstremt lyssterk senere samme år.

I kulturen

[rediger | rediger kilde]
"The Ghost of a Flea" av William Blake

Den store komet av 1811 ser ut til å ha hatt en spesielt stor innflytelse på ikke-astronomer. Kunstnerne John Linnell og William Blake var begge vitner til den, førstnevnte lagde flere skisser og den andre inkluderte den muligens i sitt kjente verk The Ghost of a Flea fra 1820.[2]

I romanen Krig og fred, beskriver Leo Tolstoj karakteren Pierre mens han observerer en enorm komet. Kometen var også populært ansett å ha advart om Napoleons felttog i Russland 1812 (den var til og med omtalt som "Napoleons komet")[3] og Den britisk-amerikanske krig i 1812, samt en rekke andre hendelser.

Friedrich Fröbel ble inspirert av kometen til å se på stjernehimmelens skjønnhet og begynte med et planetstudie. Han kom senere fram til at hele universet støttes av en guddommelig lov, og at menneskets formål er å leve i harmoni med naturen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://cometography.com/lcomets/1811f1.html
  2. ^ Olsen, Pasachoff and Pillinger, Fire in the Sky, Cambridge University Press, 1999, pp.120-121
  3. ^ Olsen et al., p.138

Öman, B.-L. (1991). Frøbels lekteori och lekgåvor. Lund: Studentlitteratur.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata