Hopp til innhold

Fokker Super Universal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fokker Super Universal
Fokker Super Universal som canadisk postfly
Informasjon
RollePassasjerfly
ProdusentAtlantic Aircraft Corp.
Første flyvning1928
Introdusert1928
StatusPensjonert
Brukt avWestern Air Transport
Canadian Airways
Antall produsert123
Enhetspris$17 500
Utviklet fraFokker Universal
Videreutviklet tilFokker Standard Universal

Fokker Super Universal var et passasjerfly som ble produsert i USA på slutten av 1920-tallet, en utvidet og forbedret versjon av Fokker Universal, utstyrt med frittbærende vinger og lukket cockpit. Det ble senere også produsert på lisens i Canada, og i Japan og som Nakajima Ki-6. Det ble også lisensbygget i Mandsjuria som Manshū Super Universal

Design og utvikling

[rediger | rediger kilde]

Super Universal var en vanlig, høy-vinget cantilever-vinge (uten støttestag) monoplan med et helt lukket cockpit og kabin og et fast understell. Forbedringer over sin forgjenger omfattet en lukket cockpit og en ny vinge som eliminerte behovet for stag, for å bringe den på linje med resten av Fokkers design. De foregående Fokker Universal var bygget med en åpen cockpit, men mange ble konvertert.[1]

Byggingen ble som en standard Fokker praksis, var at vingen ble laget nesten utelukkende av tre med to langsgånde bjelker lette ribber kledd tynne flak av kryssfiner. Skroget ble bygget av sveisede stålrør, i stor grad kryss-avstivet med wire. Ror, gulvet og skottet som skilte cockpit fra kabin var tre. En trekant-formet åpning ga piloten tilgang til kabinen. Halen var også bygget opp fra stålrør, men uten innbyrdes avstiving. De viktigste strukturelle forandringer var større diameter på rørene mens de mindre rør ga strukturen mindre vingeprofil. Standard understell besto av en haleski og to hovedhjul støttet med stag til vingene og flykroppen, men pongtong eller eller ski kunne også monteres.

Operativ historie

[rediger | rediger kilde]
Super Universal/Nakajima Ki-6, fra Japan Air Transport Corporation

Super Universal ble entusiastisk mottatt i markedet, solgte bedre enn noen andre av Fokkers Amerika-konstruksjoner (om lag 80 fly), og det ble nødvendig for selskapet å utvide sin fabrikk for å møte etterspørselen. Ytterligere 15 fly ble bygget av canadiske Vickers, og rundt 100 ble bygget av Nakajima og noen av disse japanske fly ble brukt i militær tjeneste som Ki-6. United States Navy vurdert også,Super Universal for militær tjeneste under betegnelsen XJA-1, men bestemte seg for ikke å kjøpe denne type (JA betegnelsen ble senere gjenbrukt for Noorduyn Norseman). Fokker Universal var populær som en bushfly og mange fant veien inn i Canadas nordlige utmarker.

Den første produksjonen Super Universal fikk navnet «Virginia» av Richard E. Byrd og tatt med til Antarktis i 1928. Dette flyet ble skadet etter å ha slitt seg fra sin fortøyning og kastet bakover over en kilometer i vindstyrke anslått til å ha vært minst 150 Km/t, og ble forlatt, selv om Byrd senere berget nyttige deler.

Overlevende

[rediger | rediger kilde]

I 1998 ble en Super Universal opprinnelig brukt for mineralleting i Canadas nordlig områder restaurert til luftdyktige tilstand i Manitoba, og etter å ha blitt fløyet et par år, plassert på utstillingi Western Canada Aviation Museum i 2005. Byrds Fokker Universell ble gjenoppdaget av en New Zealand ekspedisjon i 1987 og Antarctic Aviation Preservation Society har til hensikt å redde og gjenoppbygge den.

Spesifikasjoner

[rediger | rediger kilde]
Fokker Super Universal
Tekniske data
Mannskap 1
Lengde 11,16 m
Vingespenn 15,45 m
Vingeareal 34,42 m²
Høyde 2,77 m
Vekt (uten last) 1 326 kg
Vekt (maksimalt) 2 338 kg
Motor 1 × Pratt & Whitney Wasp
(1 × 309 kW)
Ytelser
Maksimal hastighet 222 km/t
Marsjfart 190 km/t
Rekkevidde 1 086 km
Marsjhøyde 5 490 m
Klatrefart 4,8 m/s
Passasjerer 7

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Molson 1974, p. 271.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata