Hopp til innhold

IEEE 802.11

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

IEEE 802.11 er en serie med standarder for trådløse lokalnett i frekvensbåndene 2.4, 3.6 og 5 GHz. De mest populære er IEEE 802.11b og 802.11g-standardene, som bygger på den originale IEEE 802.11-1997-standarden. Den originale standeren var den første trådløse nettverksstandarden, mens IEEE 802.11b var den første allment aksepterte. Den ble etterfulgt av IEEE 802.11g og 802.11n. Andre standarder i familien (c-f, h, j) er tjeneste-endringer og utvidelser, eller rettelser til de tidligere spesifikasjonene.

IEEE 802.11b og 802.11g benytter 2,4 GHz ISM-båndet. På grunn av dette valget av frekvensbånd, kan 802.11b- og g-utstyr tidvis lide av forstyrringer fra mikrobølgeovner, trådløse telefoner og Blåtann-enheter. IEEE 802.11b og 802.11g benytter direktesekvensielt spredt spektrum (DSSS), respektivt ortogonal frekvens-divisionsmultiplexing (OFDM), som begge er robuste mot støy og interferens. OFDM er spesielt robust mot multibaneinterferens. IEEE 802.11a benytter 5 GHz U-NII-bånd, som har minst 23 ikke-overlappende kanaler, istedenfor 2,4 GHz ISM-frekvensbåndet, hvor tilstøtende kanaler overlapper. Bitfeilraten (BER) varierer noe med frekvensområdet[1]

Den delen av radiospektret som blir benyttede av 802.11 varierer fra land til land. Frekvensene som benyttes av kanalene én til seks av 802.11b og 802.11g faller innenfor 2,4 GHz amatørradiobåndet. Lisensierte amatørradiooperatører kan operere 802.11b / g enheter i samsvar med del 97 av FCC-reglene og forskrifter med økte effekt, men ikke med kommersielt innhold eller kryptering.

Standarder i IEEE 802.11-familien

[rediger | rediger kilde]
Standard År Omtal
802.11 1997 Grunnstandarden, opp til 2 Mbit/s både via radio i 2,4 GHz ISNE-båndet og IR.
802.11a 1999 Vidareføring av 802.11 med opp til 54 Mbit/s via radio i UNII-båndet (5GHz).
802.11b 1999 Vidareføring av 802.11 med opp til 11 Mbit/s via radio i 2,4 GHz ISM-båndet. Enkel og billig teknologi, første standard som oppnådde kommersiell suksess.
802.11c 2001 Videreutviklet del av IEEE 802.11d.
802.11d 2001 Standard der aksesspunktet annonserer landkode slik at klienter kan tilpasse seg til landets lovlige radiokanaler.
802.11e 2005 QoS, ressurstildeling av bredbånd avhengig av innhold. WMM (Wireless Multi Media) er en del av dette.
802.11f 2003 IAPP, standard for kommunikasjon mellom aksesspunkter. Trukket tilbake i 2006.
802.11g 2003 54 Mbit/s, i 2,4 GHz ISM-båndet], bakoverkompatibel med 802.11b. Tilbyr det beste fra 802.11a og 802.11b.
802.11h 2004 Standard for dynamisk valg av frekvens og avgrensning av utgangseffekten for å oppfylle reglene for 5 GHz-båndet i Europa.
802.11i 2004 Trygghet for kontroll av tilgang og kryptering av 802.11, WPA2 er en del av denne standarden.
802.11j 2004 Jamre tilpassing for frekvens-oppdelingen i Japan.
802.11k 2007? Radioforbedringer med energisparing, under utvikling.
802.11l Reservert, kommer ikke til å bli tatt i bruk. Trolig pga. IEEE 802.111 .
802.11m Underlagt dokumentasjon for 802.11-familien, under utvikling.
802.11n 2009? Opp til standardisering. Skal gi "Ethernet-kapasitet", dvs 100 Mbit/s, og lengre rekkevidde med uendret utsendt effekt. Benytter blant annet flerantenneteknikk, MIMO. Mulig å kjøpe produkt allerede i dag, såkalt draft-n, som kan oppgraderes til endelig standard når denne er ferdig.
802.11o Reservert, kommer ikke til å bli brukt. Trolig pga. IEEE 802.110 .
802.11p 2008? Wireless Access for Vehicular Enviroment (WAVE).
802.11q Reservert, kommer ikke til å bli brukt. Trolig pga. IEEE 802.1q.
802.11r 2007? Rask tilkobling («reassociation»).
802.11s 2008? #ESS mesh-nettverk.
802.11t 2008? Wireless Performance Prediction (WPP), anbefalt for test og måling.
802.11u 20?? Internetworking med andre nett som GSM og WiMAX, under utvikling.
802.11v 20?? Standard for å tillate konfigurasjon av klienter.
802.11w 20?? Vernestandard for å tillate konfigurasjon av klienter.
802.11x Reservert, kommer ikke til å bli brukt. Trolig pga. IEEE 802.11x benyttes som navn på alle 802.11 .
802.11y 20?? 3650-3700 spesialstandard for USA.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «ARRLWeb: Part 97 - Amateur Radio Service». American Radio Relay League. Besøkt 27. september 2010.