Hopp til innhold

Kreti og pleti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kreti og pleti er et uttrykk som betyr «hvem som helst»[1], «Gud og hvermann».

Opphavet til uttrykket kom opprinnelig en gammel oversettelse av Bibelen, på hebraisk Kĕrethiy og Pĕlethiy, og brukes om to filistinske folkeslag[2] i Kong Davids livvakt som var leiesoldater. De hadde henholdsvis oppgaver som bødler[3] og budbringere.[4]

Begrepet brukes nedlatende da kong David, som var en konge av Israel, benyttet seg av utenlandske leiesoldater som måtte bli belønnet med gaver for å stille opp.[5]

I King James-versjonen av Bibelen er «the Cherethites and the Pelethites» å finne i 2. Samuelsbok 8,18, 15,18, 20,7 og 20,23, 1. Kongebok 1,38 og 1,44 og 1. Krønikebok .18,17.[6]

I de norske oversettelsene fra 1900-tallet og utover brukes bare «livvakten». Livvakten, både kreti og pleti, stod under kommandoen til Benaja, sønn av Jojada.[7]

I den seneste Bibel-oversettelsen fra 2011, brukes ordene Kreterne og Pleterne om folkeslagene.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Ordbok.no». 
  2. ^ Adrian Curtis (1962). 'Oxford Bible Atlas' (Revidert utgave 2007 utg.). New York: Oxford University Press. s. 93-94. ISBN 0-19-100158-9.  [The victories were achieved thanks to the existence of a standing army, at whose core were mercenary soldiers whose designations suggest that they may have been Philistines—Cherethites, Pelethites, and Gittites (2 Sam. 8: 18; 15: 18).]
  3. ^ «Blueletterbible.org». [død lenke]
  4. ^ «Blueletterbible.org». [død lenke]
  5. ^ Paul Johnson (1987–2006). A History of The Jews (Adobe Acrobat eBook Reader February 2006 utg.). USA: PerfectBound/HarperCollins Publishers,. s. 54. ISBN 0-06-115927-1.  [His most dependable forces were not Israelites at all but his personal guards of foreign mercenaries, the Cherethites and Pelethites. His power rested on a professional army, whose officers had to be rewarded by gifts of land they could turn into feudal fiefs to support their men.]
  6. ^ «Blueletterbible.org». [død lenke]
  7. ^ «Bibelen.no». Arkivert fra originalen 6. mars 2005. Besøkt 8. april 2008. 
  8. ^ «bibel.no». Besøkt 25. september 2017. 
Autoritetsdata