Hopp til innhold

Mezzotint

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det tidligste kjente mezzotint, av Ludwig von Siegen, 1642
Fire aldermen (oldermenn) fra City of London i allongeparykker og embetskapper. Mezzotint utgitt 1725.

Mezzotint (fra italiensk mezzatinta, «halvtone») er en metode for framstilling av grafikk i dyptrykk. Den er spesielt egnet for framstilling av gråtoner, det vil si overganger fra lyse til mørke partier i et bilde. Teknikken ble utviklet fra omkring 1650 og er brukt forholdsvis sjelden.

Rokkere eller mezzotintvugger Rokkere eller mezzotintvugger
Rokkere eller mezzotintvugger
Kobberplate som bearbeides med en rokker (på engelsk rocker, italiensk mezzaluna og fransk berceau) montert på en styreskinne

Trykkplaten er av kobber, og arbeidsredskapet er en mezzotintvugge eller rokker, som har en taggete, kurvet egg. Dette redskapet «vugges» over platen og skaper en mengde små hull eller et «raster». Denne prosessen gjentas i forskjellige retninger, inntil platen har en jevn struktur som vil trykke sort. Denne strukturen skrapes eller poleres ned med henholdsvis skavstål eller polerstål, og skaper en gradvis grunnere struktur. Denne graderingen utgjør gråtonespekteret i det ferdige trykket. Trykksverten blir så gnidd hardt ned i hullene og overflødig sverte fjernes. Til sist blir papiret presset hardt mot trykkplaten, og sverten blir overført. Jo tettere med hull, desto mørkere gråtone.

Metoden er populær i forhold til å skravere, noe som er vanskeligere å få jevnt.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]