forutsetning
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]forutsetning m (bokmål), c (riksmål)
- noe som må være tilstede for at noe annet skal kunne skje; en nødvendig del av omgivelsene; betingelse
- Det er en forutsetning for god innsats å møte uthvilt.
- Forutsetningen er at du har betalt billett.
- generelt gode muligheter
- Han har forutsetninger for å nå langt.
Etymologi
[rediger]Fra forutsette + ning
Uttale
[rediger]
Synonymer
[rediger]- føresetnad
- kvalifikasjon, kompetanse, utgangspunkt, bakgrunn, teori, reservasjon, prinsipp, premiss, aksiom, postulat, klausul, fundament, basis, arbeidshypotese, vilkår, krav
- betingelse, forbehold, nødvendighet, antakelse, anlegg
Beslektede termer
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en forutsetning | forutsetningen | forutsetninger | forutsetningene | (bokmål/riksmål) |
| forutsetning | forutsetninga | forutsetninger | forutsetningene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]nødvendig del
|
|
mulighet
|
Referanser
[rediger]- «forutsetning» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «forutsetning» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.