on

on

1. ti

onuncu, onluq

on

1. på; opp på
2. over
3. i
4. av
5. om

• ongoing

on

1. bøyningsform av olla

• IPA: /ɔ̃/
• SAMPA: /O~/

on

1. man; udefinert pronomen, tar verb i tredje person entall

Bruken av dette pronomenet varierer noe; ofte brukes det som man på norsk, dvs. det udefinerte pronomenet, men det brukes også ofte med andre verdier, og da særlig istedenfor pronomenet nous (vi):

On est arrivé trop tard ; le train est déjà parti. Man kom for sent; toget var allerede dradd.

Betydningen av on er her tvetydig og vil avhenge av sammenhengen, men ofte vil personene som kom for sent til toget, i denne setningen, være vi.

• l'on, litterær skrivemåte, brukes der det forestående ordet slutter på vokal, og særlig etter que. Denne formen er ikke obligatorisk.

Fra latin homo; mann. Se også pronomenet man på norsk, der opphavet også er mann, i betydningen menneske.

• ont → se avoir

on

1. ti

onınshı, onlıq

on

1. ti

onuncı

on

1. han

IPA: [ɔn]

nominativ	on
genitiv	ga njega
dativ	mu njemu
akkusativ	ga njega
lokativ	njem
instrumentalis	njim

on

1. ti

onunjy