Hemoglobin
Hemoglobin (til venstre) er bygget opp av fire hem-grupper og fire globin-kjeder. Til høyre er hem hem illustrert. Det består av en porfyrin-ring med et jernatom (Fe) i midten.
Av /OpenStax CNX, Anatomy and Physiology. 12. feb. 2019.
Lisens: CC BY 4.0

Hem er den delen av hemoglobin som kan binde oksygen. Hemoglobin er proteinet i de røde blodcellene som transporterer oksygen i blodet. Hemoglobin transporterer også karbondioksid fra vev til lungene.

Faktaboks

Etymologi
av gresk haima, ‘blod’

Hem gir farge til både blod, urin og avføring.

Oppbygning

Hem er består av en porfyrin-ring. I midten av denne ringen er det et jernatom som kan binde og avgi oksygen.

Fargestoff

Kapillær blodprøve
Blodets rødfarge skyldes hemoglobin. Hemoglobin består blant annet av hem og jern.
Kapillær blodprøve
Av /Shutterstock.

Blodet er rødt på grunn av hem. Når jernatomet i hemet er bundet til oksygen, blir det røde lyset reflektert. Det er dette reflekterte lyset vi ser, og derfor ser det oksygenrike blodet i arterier rødt ut.

Når hem frigir oksygenet, endrer det litt fasong, og det medfører at en mørkere rød farge blir reflektert. Derfor er oksygenfattig blod (veneblod) mørkere enn blodet i arteriene.

Hem er også grunnen til at urinen er gul og avføringen brun. Når gamle røde blodceller brytes ned i milten, blir hem omdannet til det gul-brune fargestoffet bilirubin, som skilles ut med gallen til tarmen. I tarmen blir bilirubin omdannet til andre stoffer. Noen av disse stoffene suges opp igjen fra tarmen og skilles ut i urinen og gir den en gul farge. Hvis bilirubin hoper seg opp i blodet, for eksempel på grunn av økt nedbryting av røde celler (hemolyse), oppstår gulsott (ikterus).

Omdanningsprouduktene av bilirubin som ikke tas opp igjen, gir avføringen sin brune farge.

Andre funksjoner

Hem har i likhet med andre porfyriner en egen evne til å holde på elektroner. For at jernatomet skal binde seg til hem må dette ekstra elektronet være til stede på jernatomet (toverdig jern framfor treverdig jern).

Denne evnen til å holde på og transportere elektroner gjør at hem også brukes i den livsviktige elektrontransportkjeden (oksidativ fosforylering) i mitokondriene der ATP lages. ATP er cellenes «energi-valuta».

Flere av cytokromene har hem som viktig bestanddel. Også her fungerer hem som elektrontransportør slik at stoffer gjøres mer vannløselige, for eksempel slik at legemidler kan utskilles i urin eller galle (cytokrom P450-systemet).

Hem inngår også i myoglobin, som binder og avgir oksygen i muskler.

Produksjon av hem

Hem produseres i hovedsak i cellenes mitokondrier. Det første trinnet er at aminosyren glysin og suksinyl-koenzym A (fra sitronsyresyklusen) reagerer med hverandre ved hjelp av enzymet aminolevulinsyre syntase. Dette enzymet er regulatoren for hem-produksjonen.

En hel rekke andre enzymer er også nødvendige for å lage hem. Ved redusert aktivitet i disse enzymene, for eksempel ved medfødt enzymmangel, sykdom i mitokondriene, blyforgiftning eller som bivirkning av visse legemidler, kan man få nedsatt hem-syntese og derav lav hemoglobin. Denne anemi-formen kalles sideroblastanemi.

Porfyri er en annen tilstand som kan oppstå ved redusert enzym-funksjon i hem-syntesen. Da hoper forstadier til hem seg opp i kroppen.

Hem som forstavelse

Hem brukes som forstavelse i en rekke medisinske betegnelser som angår blod, som for eksempel hematuri (blod i urinen) og hemolyse (oppløsing av røde blodceller).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.