Equinor, tidligere Statoil, er et norsk energiselskap. Selskapet er den største operatøren på den norske kontinentalsokkelen, og har siden opprettelsen i 1972 spilt en avgjørende rolle i satsingen på å bygge opp norsk nasjonal oljeindustri og for å sikre at en størst mulig andel av inntektene fra oljevirksomheten tilfaller det norske samfunnet. Equinor har også en betydelig internasjonal virksomhet, og er en sentral aktør i flere av verdens viktigste olje- og gassprovinser. De senere årene har selskapet bygget opp virksomhet innen fornybare energikilder.
Equinor er et av Nordens største konsern med over 20 245 ansatte (2017). Av de arbeider i underkant av 18 000 i Norge. Equinors samlede egenproduksjon av råolje og naturgass var 2,080 millioner fat oljeekvivalenter per dag i 2017. Driftsresultatet var 13,771 milliarder dollar (cirka 113 milliarder norske kroner) i 2017, noe som var det beste resultatet siden 2014. Dette gjør, i følge Forbes, Equinor til verdens 11. største oljeselskap målt i omsetning (2018). Selskapets hovedkvarter er i Stavanger, aktiviteten utenlands styres fra Oslo. Konsernsjefen siden 2014 er Eldar Sætre, og styreleder siden 2017 er Jon Erik Reinhardsen.
Equinor er en av verdens største oljeselgere og en betydelig leverandør av naturgass. Selskapet er nest største gassleverandør til Europa med en markedsandel på rundt 14 prosent. Equinor markedsfører den norske statens gass (SDØE) sammen med sin egen gass, og har i sum ansvaret for å markedsføre rundt 75 prosent av den norske gasseksporten.
Selskapet står for den tekniske driften av storparten av de norske landanleggene og rørledninger på norsk sokkel hvor gassen prosesseres og transporteres til markedene. Equinor har teknisk driftsansvar for over 8000 kilometer med rørledninger fra norsk sokkel til Europa.
Navneendringer
Selskapet etablert som Den norske stats oljeselskap i 1972. Fra 1973 var selskapet kjent som Statoil. I 2007 fusjonerte Statoil med Norsk Hydros olje- og gassdivisjon i det nye selskapet StatoilHydro, men skiftet navn til Statoil ASA i 2009.
I løpet av Statoils generalforsamling 15. mai 2018 besluttet aksjonærene å endre selskapets navn til Equinor. Navneskiftet markerer selskapets strategiske dreining fra olje og gass mot utvikling og utvinning av flere energikilder.
Staten eide 100 prosent av aksjene i daværende Statoil fram til 2001, da selskapet ble delprivatisert. Etter dette har staten hatt som målsetting å eie rundt 2/3 av aksjene.
- Les mer om Equinors historie.
Virksomhet i Norge
Equinor er operatør for om lag 70 prosent av den norske olje- og gassproduksjonen på kontinentalsokkelen. På land i Norge omfatter Equinors anlegg blant annet virksomheter innen gassbehandling, råoljemottak, raffinering og metanolproduksjon.
Virksomheten knyttet til undersøkelser og produksjon i Norge er delt i fem driftsområder: Drift Nordsjøen øst og Drift Nordsjøen vest i Bergen, Drift sør i Stavanger, Drift midt i Stjørdal og Drift nord i Harstad. Driftsområdet i Harstad ble opprettet i 2013 for å sikre tilstedeværelse i Nord-Norge knyttet til forventninger om økt aktivitet i Nordområdene. Drift nord har blant annet ansvar for Norne- og Snøhvit-feltene.
Selskapets viktigste produksjonsfelt i Norge inkluderer blant annet Aasta Hansteen, Gullfaks-området Oseberg-området, Sleipner-området, Snorre, Snøhvit, Statfjord-området, Troll, Visund, Åsgard.
Nyere og planlagte utbygginger
Equinor er operatør for Johan Sverdrup-feltet (cirka 40 prosent), med produksjonsstart i oktober 2019. Dette er regnet som et av de største funnene på norsk sokkel siden midten av 1980-tallet.
I 2018 overtok Equinor også den forsinkede Martin Linge-utbyggingen fra Total E&P. Produksjon er planlagt til å starte i 2019.
I 2022 forventes Johan Castberg-feltet i Barentshavet å komme i produksjon. Feltet har en utbyggingskostnad på vel 49 milliarder kroner, og oljeproduksjonen skal skje fra et 200 meter langt produksjonsskip.
Internasjonal virksomhet
Fra 1990, da Statoil inngikk en strategisk allianse med petroleumsselskapet BP, har selskapet hatt ambisjoner om å etablere seg innen leting og produksjon internasjonalt.
Totalt har Equinor virksomhet i over 30 land over hele verden, og i flere av verdens viktigste olje- og gassprovinser. Den internasjonale virksomheten sto for 36 prosent av selskapets produksjon i 2017.
Statoil hadde i 2018 produksjon i 12 land:
- Algerie, Angola, Aserbajdsjan, Brasil, Canada, Libya, Nigeria, Norge, Russland, Storbritannia, USA og Venezuela.
Samme år hadde hadde selskapet letelisenser i 21 land:
- Angola, Argentina, Australia, Brasil, Canada, Colombia, Indonesia, Irland, Libya, Mexico, New Zealand, Nicaragua, Norge, Russland, Storbritannia, Surinam, Sør-Afrika, Tanzania, Tyrkia, Uruguay og USA (Alaska og Mexicogolfen).
Equinor er også til stede med kontor eller virksomhet i:
I 2017 var Angola og USA landene med mest inntektsbringende produksjon utenfor Norge. I Angola var inntektene på 3,4 milliarder dollar, mens de i USA var på 2,788 milliarder dollar. I Angola var det i 2017 bare 15 Equinor-ansatte, mens det i USA var 1038 ansatte. USA er dermed det landet utenom Norge hvor det i 2017 var flest Equinor-ansatte. I Angola har Equinor ingen operatørskap, men har eierandeler i inntektsbringende lisenser som er operert av andre.
Internasjonalt pekte Equinor i 2018 seg ut Brasil som det mest lovende oljelandet internasjonalt for leting og produksjon i årene framover. Selskapet hadde i 2018 rundt 350 ansatte i Brasil og skal vokse til over 500, noe som vil gjøre Brasil til det landet hvor Equinor har størst operativ aktivitet utenfor Norge.
I 2013 gjorde Statoil et svært stort gassfunn utenfor kysten av Tanzania. Equinor arbeider fortsatt for å få på plass en avtale med myndighetene som gjør at gassfunnet kan bygges ut. En utbygging er forventet å koste mellom 130 og 170 milliarder kroner, og driftsperioden vil være mellom 30 og 40 år.
Equinor har også betydelig aktivitet i Storbritannia (476 ansatte i 2017). Dette er i stor grad en konsekvens av at Storbritannia, og spesielt London, ofte ble brukt som lokalitet når det ble avholdt lisensmøter med andre oljeselskap i tilknytning til aktiviteter i land i sør. Storbritannia er videre størst innen Equinors satsing på fornybare energikilder. Det er blant annet de gunstige subsidieordningene for vindkraft i Storbritannia som har banet vei for Equinors satsing på havvind.
Kontroverser rundt oljesand og oljeleting
I 2007 kjøpte Equinor (da Statoil) seg inn i North American Oil Sands Corp, og ble dermed aktør i den omfattende og kontroversielle utvinningen av olje fra oljesand i Canada. I 2017 solgte Statoil seg ut av oljesandvirksomheten, delvis som et resultat av at selskapet i flere år hadde vært under sterkt press, blant annet fra urbefolkningsgrupper i Alberta. Prosjektet Kai Kos Dshseh ble solgt til Saudi-Arabiske Athabasca Oil Corporation (AOC). Som en del av transaksjonen eier Equinor i underkant av 20 prosent av aksjene i AOC som blir håndtert som en ren finansiell investering.
Også i forbindelse med letevirksomhet i New Zealand har det vært protester fra lokalbefolkning og urbefolkningsgrupper. Selskapet kom inn i New Zealand og fikk tildelt sine første letelisenser i Reinga-bassenget utenfor kysten av New Zealand i 2013. Totalt har 80 newzealandske urfolksgrupper protestert mot seismikkskytingen som Equinor og Chevron har utført. Selv har Equinor anslått muligheten for at det blir gjort drivverdige funn i leteområdene til et sted mellom 10 og 15 prosent.
Transport og foredling
Equinor er teknisk driftsansvarlig for over 8000 kilometer rør fra norsk sokkel til Europa, blant annet Statpipe, Europipe og Franpipe. Fra 2003 er de fleste av disse samlet i selskapet Gassled, hvor Equinor har en eierandel.
Equinor er driftsansvarlig og eier 79 prosent av oljeraffineriet og mottaksanlegget for råolje på Mongstad, samt for metanolfabrikk, gassmottak, luftgassfabrikk og LNG-fabrikk på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal.
Selskapet er også driftsansvarlig for gassmottakene/prosessanleggene på Kårstø i Rogaland og Kollsnes i Hordaland, som eies gjennom Gassled.
Equinor markedsfører flytende naturgass (LNG) fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Gassen fraktes i spesialskip (LNG-skip) til kunder over hele verden.
Fornybare energikilder
Etter at Eldar Sætre overtok som konserndirektør i 2014, har Equinor styrket satsingen på fornybar energi. Dette er likevel fortsatt bare en liten del av aktiviteten. Mellom 2012 og 2016 gikk vel 3,6 prosent av selskapets totale investeringer til fornybarprosjekter. I 2015 opprettet Sætre et eget forretningsområde for fornybar energi i selskapet, og i 2016 lanserte selskapet fornybarfondet Statoil Energy Ventures. I 2018 opplyste Equinor at selskapet skulle investere 100 milliarder kroner i fornybar energi fram mot 2030. Dette er mellom 15 og 20 prosent av selskapets totale investeringer i denne perioden.
Havvind
Høsten 2017 startet Equinor produksjon fra havvindparken Dudgeon og den flytende havvindturbinen Hywind i Storbritannia. Dette var begge to store milepæler for selskapet. Totalt opererer Equinor tre vindparker i Storbritannia. Den første, Sheringham Shoal, åpnet i 2012.
Equinor planlegger også å sette havvindparken Arkona i Tyskland i produksjon i 2019. Denne ligger nordøst for øya Rügen i Østersjøen. Selskapet kjøpte seg inn i Arkona for vel 5,5 milliarder kroner i 2016.
Det foreligger også godkjenning av en storstilt utbygging av Doggerbank i Storbritannia, som skal kunne forsyne opp til 5 millioner britiske husstander med strøm. Utenfor kysten av Long Island i New York i USA, planlegger Equinor en vindpark som kan levere strøm til rundt 1 million husstander.
Høsten 2018 åpnet Equinor kontor i Japan og varslet at samtidig at selskapet skulle inn i India. Formålet begge steder er å sikte seg inn på mulige havvindprosjekter.
Solenergi
Equinor har også virksomhet innenfor solenergi. I juni 2017 kjøpte Equinor halvparten av solenergiprosjektet Guanizul 2A i Argentina. Selger var Martifer Renewables, og den norske solenergiprodusenten Scatec Solar gikk inn og kjøpte den resterende halvdelen. Høsten 2017 kjøpte Equinor rundt 10 prosent av aksjene i Scatec Solar for rundt 700 millioner kroner.
Konsernsjefer
| Periode | Konsernsjef |
|---|---|
| 1972–88 | Arve Johnsen |
| 1988–99 | Harald Norvik |
| 1999–2003 | Olav Fjell |
| 2003–04 | Inge Ketil Hansen |
| 2004–2014 | Helge Lund |
| 2014– | Eldar Sætre |
Styreledere
| Periode | Styreleder |
|---|---|
| 1972–74 | Jens Christian Hauge |
| 1974–84 | Finn Lied |
| 1984–87 | Inge J. T. Johansen |
| 1987–92 | Jan Erik Langangen |
| 1992–96 | Helge Kvamme |
| 1996–99 | Kjell Olav Kran |
| 1999–2002 | Ole Lund |
| 2002–2003 | Leif Terje Løddesøl |
| 2003 | Kaci Kullmann Five (konst.) |
| 2003–2007 | Jannik Lindbæk |
| 2008–2015 | Svein Rennemo |
| 2015–2017 | Øystein Løseth |
| 2017– | Jon Erik Reinhardsen |
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Borchgrevink, Aage Storm: Giganten (fra Statoil til Equinor, historien om selskapet som forandret Norge). Kagge forlag 2019.
- Johnsen, Arve. Utfordringen. Statoil-år, Oslo 1988.
- Johnsen, Arve. Statoil-år, Gjennombrudd og vekst, Oslo 1990.
- Hanisch, Tore Jørgen og Gunnar Nerheim, Fra vantro til overmot, Norsk Oljehistorie, Bind 1. Oslo 1992.
- Olsen, Odd Einar og Francis Sejersted (red.), Oljevirksomheten som teknologiutviklingsprosjekt. Oslo 1997.
- Nerheim, Gunnar. En gassnasjon blir til. Norsk Oljehistorie, Bind 2. Oslo 1996.