Versjon 19 av Martin Luther King – Store norske leksikon

Martin Luther King jr., borgerrettsforkjemper i USA i 1950- og 1960-årene. Han var en av lederne for den ikke-voldelige kampen for den svarte befolkningens likestilling i det amerikanske samfunnet.

King var baptistpastor i Montgomery, Alabama, og senere i fødebyen Atlanta, Georgia, og han brukte mye av sin tid som talsperson for borgerrettighetssaker og på demonstrasjoner. Han ble fengslet 29 ganger i løpet av sitt liv. I 1964 ble han tildelt Nobels fredspris. King ble skutt og drept i Memphis, Tennessee, i 1968.

Barndom og oppvekst

King ble født i 1929, og het opprinnelig Michael King Jr. etter sin far. Moren het Alberta Williams King, og var datter av pastoren i Ebenezer baptistkirke i Atlanta, Georgia. Kings far, Michael King Sr., tok etter hvert over som pastor for menigheten etter sin svigerfar. I 1934, etter en tur til Tyskland, tok Michael King Sr. navn etter den tyske reformatoren Martin Luther og skiftet navn til Martin Luther King Sr. Paret endret dermed også sønnens navn.

King var på morssiden oldebarn og på farssiden barnebarn av mennesker som var født inn i amerikansk slaveri. Han vokste opp i et segregert Georgia og gikk på segregerte skoler, først på skoler grunnlagt av Ebenezer-kirken, og deretter på Booker T. Washington videregående skole.

Utdannelse og intellektuell påvirkning

King begynte på Morehouse College allerede som 15-åring. Morehouse var en tradisjonsrik afroamerikansk høyskole, opprettet få år etter den amerikanske borgerkrigen. King fikk en bachelorgrad i sosiologi der, før han fortsatte på Crozer teologiske høyskole, en liberal teologisk høyskole i Pennsylvania. Her fikk han også en bachelorgrad i teologi, og ble påvirket av ideer om pasifisme og liberal sosial teologi. Ved Crozer opplevde King å være en del av en afroamerikansk minoritet ved en integrert skole for første gang i utdannelsen, noe som hadde stor innvirkning på hans senere strategiske tenkning.

King fullførte en doktorgrad i systematisk teologi ved Boston University i 1955. Her hørte han den svarte filosofen og teologen Howard Thurman snakke om sitt møte med Mohandas (Mahatma) Gandhi og om Gandhis ikke-voldelige strategi i kampen mot britisk kolonistyre. Både ved Crozer og ved Boston University ble King også påvirket av tankene til teologen Paul Tillich, en tysk liberal teolog som hadde flyttet til USA etter nazistenes utkastelse av jødiske og liberale universitetsansatte på 1930-tallet. King skrev doktorgradsavhandlingen sin som en sammenlikning av tenkningen til Tillich og Henry Nelson Wieman.

I Boston møtte King også musikkstudenten Coretta Scott (1927–2006). Scott hadde bakgrunn fra arbeiderklassen og var påvirket av progressive politiske bevegelser. Scott og King giftet seg i 1953 og fikk fire barn sammen: Yolanda King (1955), Martin Luther King III (1957), Dexter King (1961) og Bernice King (1963).

Kings tanker og retoriske stil var sterkt påvirket av den svarte baptistkirkens tradisjoner, og av den liberale kristne tradisjonen «det sosiale evangelium», som kombinerte læren om personlig frelse med krav om å jobbe for bedring av fattiges situasjon, både i egen menighet og ellers. Under doktorgradsstudiene leste King og ble svært påvirket av Walter Rauschenbuschs bok Christianity and the Social Crisis, som var sentral for utviklingen av «det sosiale evangelium». King var også sterkt påvirket av Gandhis lære om fredelig sivil ulydighet, som kombinerte motstand mot undertrykkelse med krav om selv ikke å bruke voldelige midler. Dette tiltalte King strategisk, men også moralsk, som en som hadde vokst opp i et svært voldelig samfunn, der svarte innbyggere levde under en stadig trussel om vold, noe som hadde preget Kings nære familie. I 1959 reiste King og kona til India som gjester av statsminister Jawaharlal Nehru for å besøke Gandhis grav.

Bussboikotten i Montgomery

King ble nasjonalt kjent som borgerrettighetsleder etter at han i 1955 ble bedt om å være talsperson for en boikott av det lokale busselskapet blant svarte innbyggere i Montgomery, Alabama. Denne boikotten ble organisert etter at borgerrettighetsforkjemperen Rosa Parks i desember 1955 ble arrestert og fengslet for å ha nektet å gi fra seg plassen sin på bussen til en hvit passasjer. Boikotten varte i 385 dager og åpnet øynene til både hvite amerikanere og svarte middelklasseamerikanere for den svarte arbeiderklassens daglige problemer i de amerikanske Sørstatene.

King ble valgt som leder for organisasjonen Montgomery Improvement Association, som var opprettet for å koordinere boikotten. Organisasjonen saksøkte også busselskapet for diskriminering. Etter at busselskapet tapte i den føderale høyesteretten i 1956, ble de tvunget til å likestille svarte og hvite busspassasjerer i Alabama, og det ble åpnet for at også svarte kunne bli ansatt som bussjåfører.

I januar 1956, under den pågående bussboikotten, ble huset til King og familien bombet av segregeringstilhengere. King holdt en tale for en lokal menighet og var ikke hjemme. Det var riktignok Coretta Scott King og datteren Yolanda, men ingen ble skadet. King oppfordret sine tilhengere til å svare med fredelige midler. King søkte også om å få håndvåpenløyve til en vakt utenfor huset, men fikk ikke innvilget dette av lokale politimyndigheter.

SCLC

King stiftet organisasjonen Southern Christian Leadership Conference (SCLC) i 1957, sammen med blant annet pastorene Ralph Abernathy, Joseph Lowery og Fred Schuttlesworth. King ble valgt til leder av organisasjonen og ledet den frem til sin død i 1968. SCLC ville bruke den kristne kirkens organisasjonsevner og moralske tyngde i USA til å kjempe for lovmessig og økonomisk likestilling for svarte.

King holdt sin første nasjonale tale, med oppfordring til å gi svarte i sørstatene stemmerett, ved minnestedet til Abraham Lincoln i Washington D.C. i 1957. Han og Ralph Abernathy møtte visepresident Richard Nixon en måned senere for å argumentere for borgerrettigheter og stemmerett for svarte.

Nytt attentatforsøk

I 1958 ble King ble stukket ned med en brevåpner av en ung svart kvinne i en bokhandel i Harlem, New York, mens han var der for å promotere boken The Stride Toward Freedom. Han ble sendt til sykehus, og overlevde.

Brev fra et fengsel i Birmingham

I 1963 ledet King en omfattende kampanje mot rasediskriminering i Birmingham, Alabama. En kombinasjon av Birmingham-politiets brutalitet, under ledelse av politisjef Eugene «Bull» Connor, og oppmerksomhet via nasjonal- og direktesendt TV, som den gang var relativt nytt, gjorde at Kings ikkevoldelige strategier fungerte godt for å snu USAs opinion mot sørstatenes lovmessige diskriminering av afroamerikanere.

King ble ved 29 forskjellige anledninger arrestert for sin deltagelse i borgerrettskampanjer. Han skrev et av sine mest kjente brev, «Letter from a Birmingham Jail», etter å ha bli arrestert i forbindelse med denne aksjonen. Her kritiserte han byens hvite religiøse ledere, som i et åpent brev i avisen hadde oppfordret King og demonstrantene til å følge lov, orden og sunn fornuft. King svarte på kritikken blant annet ved å peke på segregeringen som gjorde demonstrasjonene nødvendig.

Washington-marsjen

King var en av hovedtalerne ved demonstrasjonen som avsluttet «The March for Jobs and Freedom», kjent som «Washington-marsjen», i august 1963. Marsjen og demonstrasjonen, som trakk flere enn 200 000 mennesker, var blant annet til støtte for en ny føderal borgerrettighetslov, som ville gjøre sørstatenes diskriminering ulovlig. Her holdt han talen som er blitt kjent som «Jeg har en drøm-talen» («I Have a Dream»).

King møtte president John F. Kennedy og visepresident Lyndon B. Johnson etter demonstrasjonen. Kongressen stemte for den nye borgerrettighetsloven (The Civil Rights Act) året etter.

Nobels fredspris

I 1964 ble King tildelt Nobels fredspris. Han og kona Coretta Scott King reiste til Norge for å motta prisen sammen 10. desember 1964. King lovet å bruke prispengene på borgerrettighetskampen.

Marsjen i Selma

I 1965 ledet King en demonstrasjon i Selma, Alabama, for å trekke oppmerksomhet til svarte sørstatsamerikaneres manglende stemmerettigheter, og den voldelige reaksjonen fredelige demonstrasjoner ble møtt med. Den amerikanske kongressen vedtok en føderal stemmerettslov samme år.

Arbeid mot økonomisk diskriminering

King var svært opptatt av arbeideres rettigheter. I de senere årene var Kings kampanjer spesielt rettet mot fattigdom, og han arbeidet for en velferdspolitikk som kunne avskaffe også den økonomiske segregeringen i de amerikanske byene. I 1966 flyttet King og kona til Chicago, Illinois. King og SCLC forsøkte her å få i gang en tilsvarende bevegelse for økonomisk integrering mellom svarte og hvite. Kings erfaringer fra sørstatene viste seg å ikke være direkte overførbare til økonomiske forhold i nord, og dette var en kamp som var kronet med mindre suksess enn avskaffelsen av den lovmessige diskrimineringen i sør.

Vietnamkrigen

I flere taler mellom 1965 og 1967 rettet King skarp kritikk mot USAs politikk under krigen i Vietnam. Han hadde tidligere involvert seg i debatter om oppløsning av europeiske kolonier i både Asia og Afrika, og hadde besøkt flere tidligere kolonier. Han og kona var tilstede ved feiringen av Ghanas frigjøring i 1957. King mente det ikke gikk an å kombinere et demokratisk styre i hjemlandet med en kolonialistisk krig i utlandet, og at Vietnamkrigen gikk uforholdsmessig ut over den amerikanske arbeiderklassen.

Attentat

Den 4. april 1968 var King i Memphis, Tennessee, for å støtte en streik blant svarte renovasjonsarbeidere, etter at flere arbeidere var blitt drept av søppelkompaktorer som ikke fungerte som de skulle. King og flere av SCLCs ledere så seg nødt til å trekke seg tilbake fra demonstrasjonen da den utartet seg til å bli voldelig, og også politiet svarte med vold. Den kvelden ble King skutt i hodet mens han oppholdt seg på verandaen på hotellet. James Earl Ray ble dømt for mordet i 1969, etter først å ha tilstått og deretter trukket tilståelsen. I 1999 vant Kings familie en sivil rettssak mot Scott Jowers, som hevdet å ha vært en del av en konspirasjon for å myrde King. Begge dommene er omdiskutert. Den amerikanske føderale påtalemyndigheten har gått gjennom King-Jowers-saken og hevder at det ikke finnes hold i juryens konklusjon her om at Kings attentat var resultatet av en konspirasjon.

Etter Kings død ble ledelsen av SCLC overtatt Ralph Abernathy, og senere av Joseph Lowery og av Kings sønn Martin Luther King III. Coretta Scott King videreførte også Kings arbeid frem til sin død i 2006.

Betydning

Martin Luther King var kjent som en fremragende taler, og flere av talene han holdt har blitt historiske. Særlig kjent er brevet skrevet i en fengselscelle i Birmingham i 1963, talen han holdt i Washington D.C. til deltakerne under borgerrettsmarsjen samme år, og takketalen han holdt under Nobelprissermonien i desember 1964.

King bidro til noen av de viktigste endringene i amerikansk lovverk i løpet av etterkrigstiden. I 1986 ble Kings fødselsdag, 15. januar, offisiell høytidsdag i USA, og i 2011 ble et eget minnested for King i Washington D.C. åpnet av daværende president Barack Obama. Kings død hadde også stor innvirkning på amerikansk kultur. Sammen med attentatet på Robert Kennedy samme år, og attentatet på Fred Hampton fra Black Panthers året etter, har drapet av King blitt ansett som slutten på de progressive 1960-årene og begynnelsen på 1970-årenes konservative tilbakeslag (se USAs historie 1945–2001).

Kritikk og historie

Etter Kings død kom det frem at FBI, under ledelse av J. Edgar Hoover, hadde avlyttet telefonsamtaler og møter mellom King og samarbeidspartnere. De hadde også forsøkt å presse King til å trekke seg tilbake ved å true med å offentliggjøre utenomekteskapelige affærer King hadde hatt.

De senere årene har det kommet ut mange historiske verk som setter Kings arbeid og virke i nytt lys. Mange historikere og svarte rettighetsaktivister har kritisert at King i hovedsak blir fremstilt som en konservativ figur og en fredselskende martyr, i kontrast til mer radikale samtidige krefter som for eksempel Malcolm X og organisasjonen Black Panthers, og at han blir brukt som et argument for status quo. Disse hevder at denne fremstillingen ser bort fra Kings arbeid for arbeiderrettigheter og det strategiske i hans bruk av ikke-voldsfilosofien.

Kings skrifter

King skrev selv i løpet av livet 4 bøker. Disse kom alle ut på norsk i løpet av 1960-tallet, men er siden gått ut av sirkulasjon:

Det begynte i Montgomery, 1964 (Stride Toward Freedom: The Montgomery Story, 1958)
Broen heter kjærlighet, 1964 (Strength To Love, 1963)
Hvorfor vi ikke kan vente, 1964 (Why We Can't Wait, 1964)
Hva nå?, 1967 (Where Do We Go From Here: Chaos or Community?, 1967)

Etter Kings død har mange av hans taler, brev og dagbøker kommet ut i boks form:

Det mest omfattende er The King Papers – Volumes 1-7 (University of California Press), et forskningsverk som når det er ferdig vil samle Kings arbeider og papirer i 14 bind.
The Trumpet of Conscience (Harper & Row Publishers, 1968). Denne kom ut på norsk som Siste appell.
A Call to Conscience: The Landmark Speeches of Dr. Martin Luther King, Jr. (Warner Books, 2001)
A Knock At Midnight: Inspiration from the Great Sermons of Reverend Martin Luther King, Jr., (IPM og Warner Books, 1998)
A Testament of Hope. The Essential Writings of Martin Luther King Jr. (Harper & Row Publishers, 1986)
The Words of Martin Luther King, Jr. (Newmarket Press, 1983)
Historikeren Clayborne Carson har også redigert en versjon av Kings selvbiografi, som kom ut i 1998 som The Autobiography of Martin Luther King, Jr. (IPM og Warner Books)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Michael K. Honey: To the Promised Land: Martin Luther King and the Fight for Economic Justice (W.W. Norton and Company, 2019)
Gary Dorrien: Breaking White Supremacy: Martin Luther King and the Black Social Gospel (Yale University Press, 2018)