Alice Zeniter

Hun debuterte som forfatter bare seksten år gammel, med Deux moins un égale zéro (2003, «To minus en er lik null»), og studerte senere litteratur ved eliteskolen École Normale Supérieure.

For de påfølgende romanene – Jusque dans nos bras (2010, «Helt inn i vår favn»), Sombre Dimanche (2013, «Mørk søndag») og Juste avant l'Oubli (2015, «Rett før glemselen») – fikk hun kritisk anerkjennelse og flere litterære priser.

Det var med Kunsten å miste, som hun mottok Le Prix Goncourt des lycéens for i 2017, at hun fikk sitt store gjennombrudd.

Kunsten å miste er både en imponerende slektskrønike og en brennaktuell samtidsroman, der deler av handlingen også er knyttet til islamistiske terrorangrep i Frankrike de siste årene. Inspirert av sin egen families historie forteller Zeniter om Naïma, en ung, fransk kvinne av algerisk opphav som bor i Paris, men også om Naïmas besteforeldre og deres liv i Algerie før de flyktet til Frankrike i 1962 fordi bestefaren var harki (som Zeniters egen bestefar), og om farens oppvekst i et land som opprinnelig ikke ville vite av ham: I Frankrike ble harkiene svært dårlig mottatt, og internert i kummerlige leire der mange familier ble boende i flere år.

Et sentralt tema i romanen er identitetsproblematikk: Hvem er man i Frankrike, når besteforeldrene kommer fra Algerie? Og hvem er man i Algerie, når bestefaren i sin tid ble sett på som en forræder? Naïma reiser til Algerie, og møter bestefarens familie der. Hun finner ikke svarene på alle spørsmålene hun stiller seg, men i forsøket på å forstå hvor hun kommer fra, lærer hun også noe om hvem hun er.