Baltzar Bogislaus von Platen

Fra han var 14 til han var 34 år gammel, var von Platen sjømann og sjøoffiser, og han steg i gradene fra kadett til oberst og senere viseadmiral. Resten av sitt liv var han først og fremst knyttet til det store prosjektet Göta kanal, en innenlandsk vannvei mellom Østersjøen og Skagerrak som skulle bidra til moderniseringen av Sverige og, etter 1814, til oppbyggingen av en slagkraftig skandinavisk unionsstat. Selv om hele kanalen ikke stod ferdig før i 1832, var både hans samtidige og ettertidens historikere enige om at den var von Platens verk.

Von Platen spilte en vesentlig rolle for tilblivelsen av den norsk-svenske unionen, som skulle bli en realitet i 1814. Von Platen ble medlem av den nye svenske regjeringen etter avsettelsen av Gustav 4. Adolf i 1809 og overtalte den danske prins Christian August til å ta imot valg som svensk tronfølger. Von Platen førte forhandlinger med den svenskvennlige grev Herman Wedel Jarlsberg om en norsk-svensk forening i årene før riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Da prins Christian August døde, overveide von Platen å lansere grev Wedel som ny svensk tronfølger, men sluttet seg i stedet til planen om å få valgt den franske general Bernadotte (senere Karl Johan) til Sveriges kronprins.

Sverige (med Finland) og Danmark (med Norge) kjempet på hver sin side av napoleonskrigene. Straks Bernadotte var valgt (21. august 1810), utarbeidet von Platen det memorandum der erobringen av Norge ble satt på første plass som mål for svensk utenrikspolitikk. Begrunnelsen var at tapet av Finland i 1809 skulle kompenseres, militært og økonomisk. Dette tapet gjorde det nødvendig å omorganisere det svenske forsvaret, da Stockholm var blitt forvandlet fra hovedstad midt i en østersjøstormakt til en utsatt grenseby. Von Platen var sentral, særlig under utviklingen av en ny landmilitær doktrine for taktisk tilbaketrekning av hovedstyrken inn til de sentralsvenske sletter hvis og når arvefienden Russland angrep. Herfra skulle den russiske invasjonsstyrken slås tilbake av uthvilte styrker, fra 1814 også norske.

Målet om en union med Norge ble virkeliggjort ved Kieltraktaten 14. januar 1814, hvor Danmarks konge avstod Norge til Sveriges konge. Etter et interregnum av norsk selvstendighet og en kort selvstendighetskrig deltok von Platen i forhandlingene med Stortinget som førte til at unionen kom i stand 4. november 1814. Von Platen ble opphøyd i grevestanden og fikk viseadmirals tittel for sitt arbeid for foreningen. Han var imidlertid misfornøyd med at unionen var blitt for løs (personalunion i stedet for realunion).

1827 ble von Platen utnevnt til stattholder og høystbefalende i Norge med det oppdrag å styrke unionen etter mange års strid mellom Stortinget og Karl Johan. Kongen var særlig misfornøyd med at de foregående svenske stattholderne hadde vært lemfeldige med den tiltagende 17. mai-feiringen.

• Betenkande angående Norge, august 1810

• Maleri av O. Södemark

• 1814 – det selvstendige Norges fødsel
• norsk historie fra 1815 til 1905
• stattholder
• Torgslaget
• von Platen

• Nielsen, Yngvar: Grev von Platens statholderskab, 1875
• Koht, Halvdan: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 11, 1952
• Steen, Sverre: Konge og storting, bind 5 av Det frie Norge, 1962
• Strömbäck, Lars: Baltzar von Platen, Thomas Telford och Göta kanal, Stockholm 1993
• Strömbäck, Lars: biografi i Svenskt biografiskt lexikon, bind 29, 1995–1997
• Berg, Roald: Profesjon, union, nasjon 1814–1905, bind 2 av Norsk forsvarshistorie, Bergen 2001
• Berg, Roald: «Embetsmannsstat, rettsstat eller generalguvernement 1814–1829», i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 1/2003
• Berg, Roald: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 7, 2003