Toppen av innlandsisen på Grønland er ganske flat og ligger mer enn 3000 moh. Dette er også omtrent tykkelsen på isen. Borkjernene gjennom isen er tatt fra de høyeste, flate delene. Nedover i borkjernene er det først lag på lag med snø fra hvert år, og dypere nedover is. Snøen og isen har beholdt egenskapene til nedbøren den gangen snøen falt, så borkjernene inneholder et fint klimaarkiv.
.

Dansgaard-Oeschger-sykluser er klimasykluser hvor temperaturen på toppen av innlandsisenGrønland steg brått 6-15 °C i løpet noen få tiår, for deretter å synke saktere tilbake i løpet av en periode på 1000 til 1500 år. Én syklus kalles også en Dansgaard-Oeschger-hendelse.

Faktaboks

Etymologi

oppkalt etter forskerne Willi Dansgaard og Hans Oeschger

Også kjent som

Dansgaard-Oeschger-hendelse (D-O hendelse), på engelsk Dansgaard-Oeschger event (D-O event)

Dansgaard-Oeschger-syklusene har fått mye oppmerksomhet fordi de er eksempler på plutselige og store klimaendringer.

Oppdagelse

Dansgaard-Oeschger-syklusene ble oppdaget i iskjerner fra Grønland, og er senere funnet mange steder på jorda, men da alltid med mindre temperatursvingninger (amplituder) enn på Grønland. Dansgaard-Oeschger-sykluser er foreløpig bare funnet i siste istid (for 117 000 til 11 600 år siden), men i iskjerner fra Antarktis er det variasjoner som kan se ut som Dansgaard-Oeschger-sykluser mye lenger tilbake i tid.

Syklusene er oppkalt etter den danske forskeren Willi Dansgaard og den sveitsiske paleoklimatologen Hans Oeschger. Dansgaard var den første som studerte iskjerner fra Grønland (Camp Century kjernen) og den første som oppdaget disse svingningene.

Beskrivelse

I området fra Nord-Atlanteren til Norskehavet ser det ut som Dansgaard-Oeschger-syklusene var et resultat av endring av havstrømmer og sjøisdekke. Ved starten av en Dansgaard-Oeschger-syklus trenger varmt vann, det vi i dagligtale kaller Golfstrømmen, langt nordover inn i Norskehavet. Dette gir mildt klima både på Grønland og i Vest-Europa. Etter hvert begynner sjøisen igjen å legge seg, først i nord. Noen mener dette skyldes at det er kommet mye smeltevann som har gjort overflatevannet mer ferskt slik at det lettere kan fryse. Etter hvert er hele Norskehavet dekket av sjøis og Golfstrømmen svinger over mot Portugal.

I Mellom-Europa er det funnet at vegetasjonen, og derved klima, fluktuerer med Dansgaard-Oeschger-syklusene. Noen forskere mener at også klimaperiodene bølling og yngre dryas i slutten av siste istid er en Dansgaard-Oeschger-hendelse. I Norge smeltet isbrekappen sterkt tilbake i bølling, og så vokste den igjen i den kalde yngre dryas.

Funn i isotoper

Dansgaard-Oeschger syklusene i perioden for 32 000 til 42 000 år siden (marin isotoptrinn (MIS) 3). Kurven viser innholdet av oksygenisotopen 18O, gitt som avvik fra en standard. Litt forenklet kan en si at kurven er en temperaturkurve hvor forskjellen på topp og bunn er ca. 10 °C. Legg merke til den raske og store temperaturstigningen før for eksempel Dansgaard-Oeschger-hendelse nummer 8, og det sakte temperaturfallet de følgende 2000 år.

Dansgaard-Oeschger-syklusene kan sees i flere kjemiske komponenter i iskjernene, men den viktigste er oksygenisotopene. Forskerene kan altså beskrive mye av Dansgaard-Oeschger-syklusene, men det er enda ikke forstått hva som utløser disse store endringene.

I perioden fra 32 000 til 42 000 år siden (marin isotoptrinn 3) var det seks Dansgaard-Oeschger hendelser. Svingningene i temperatur vises i innholdet i isogenisotopene. Oksygenisotop 18O viser fra denne perioden en temperaturkurve hvor forskjellen på topp og bunn er ca. 10 °C. Temperaturen stiger i løpet av tiår, men faller sakte de påfølgende 1000–2000 årene. Ålesund interstadial (se siste istid) faller sammen med de varme delene av to etterfølgende Dansgaard–Oeschger hendelser i denne perioden.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Mangerud, J., Gulliksen, S., Larsen, E. (2010). 14C-dated fluctuations of the western flank of the Scandinavian Ice Sheet 45-25 kyr BP compared with Bølling-Younger Dryas fluctuations and Dansgaard-Oeschger events in Greenland. Boreas 39, 328-342.
  • Svensson, A. og medarbeidere (2006). The Greenland Ice Core Chronology 2005, 15-42 ka. Part 2: comparison to other records. Quaternary Science Reviews 25, 3258-3267.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.