Den Norske Remfabrik

Remfabrikken flyttet sommeren 1963 til et nytt og stort fabrikkanlegg på Kolbotn. Det var en av en rekke Oslo-bedrifter som flyttet ut til distriktskommuner ved hjelp av lokal tilrettelegging for industrietablering og bygg, og statlig støtte- og låneordninger gjennom Industribanken og Distriktenes utbyggingsfond (DU).

I 1977 meldte Aftenposten at Kolbotn-anlegget til Remfabrikken skulle legges ned etter flere år med økonomiske vanskeligheter i konsernet. 140 ansatte ville miste jobben. Noen funksjonærer ville kunne fortsette i konsernet, men det var lite aktuelt å flytte arbeidere til Remfabrikkens to andre anlegg i Kongsvinger og Kleivi i Hallingdal.

Industriområdet Kleivi i Ål i Hallingdal ble utviklet etter 1970 etter lokalt initiativ for å sikre at de mange som hadde kommet til dalen i forbindelse med kraftutbyggingene kunne bli værende. Nøkkelen var da å skape nye arbeidsplasser. Distriktenes Utbyggingsfond fra 1962 og det statlige industribyggselskapet SIVA fra 1968 bidro til slik vekst i samarbeid med lokale krefter. Ål og Hol i Hallingdal var tidlig ute blant kommunene i Sør-Norge som tok lærdom av erfaringene fra Nord-Norge, der DUs distriktsutbyggingspolitikk først hadde vært praktisert.

Kleivi fikk først to industribygg for henholdsvis Hallingplast og Møllen. I 1971 kom også Norsk Remfabrikk til blant leietakerne, med produksjon av teknisk gummi. Etableringen brakte 30 nye arbeidsplasser til Hallingdal. Remfabrikken som i 1963 hadde flyttet til Kolbotn, kjøpte i 1969 Oslo-konkurrenten Viking remfabrikk. Med statlig støtte kunne dette oppkjøpets økonomiske påkjenning minskes, samtidig som det kunne etableres en mer moderne fabrikk med stabil arbeidskraft, og Oslo-lokalene frigjøres.

Remfabrikken gjennomgikk turbulente år på 1970-tallet, som endte med at Kolbotn-fabrikken ble solgt og de to DU/SIVA-anleggene på Kongsvinger og Ål ble beholdt enn så lenge.

I 1982 ble Hans Preben Mehren ansatt i Remfabrikken som sjef for anlegget på Ål. Han var sønn av Martin Mehren, og videreførte sammen med broren Herman familiens industri- og forretningskonglomerat innen konfekson og kjemisk industri. Familien eide da blant annet en gummivarefabrikk i Sande i Vestfold, Sande Fabrikker. Fabrikken i Hallingdal ble overtatt av Mehren kort tid etter, og skiftet navn til Mehren Rubber.

Mehren flyttet produksjonen fra Hallingdal til Askim i 1997. En viktig begrunnelse var å ligge nær råvareleverandøren AGT (Askim gummitekniske industrier). Dette selskapet var et av flere gummiforetak som etablerte seg i kjølvannet av nedleggelsen av Viking Askim i 1991. Da AGT la ned i 1999 forsvant Mehrens begrunnelse for å ligge i Askim. Produksjonen ble samlet i Sande i 2004, hvor det ble satset på spesialgummi for oljeindustriens meget krevende pakningsbehov, under navnet Easy Well Solutions.

Dette sekslapet ble i 2006 overtatt av Trelleborg (en annen del av dette konsernet enn den som også hadde kjøpt Remfabrikken i 1985, og siden hadde blitt finskeid under Metso), og fortsatte driften som Mehren Rubber Trelleborg i Mjøndalen.

• rem
• norsk industrihistorie før 1940

• af Fagmænd (1897). Norsk industri i tekst og billeder, A. M. Hanches Forlag
• Haller, Geo. (1933). Norske varer i hus og hjem, Norges næringsveier i tekst og billeder A.S.