Faktaboks

Den Norske Remfabrik
Organisasjonstype

Aksjeselskap

Stiftet
1891
Glassmaleri
Blyglassvindu med en Atlasfigur som holder en jordklode og teksten A/S Den Norske Remfabrik. Atlasfiguren var fabrikkens varemerke. Vinduet ble laget av Hans Henrik Backer i 1916.
Fabrikksinteriør
Kvinnelige arbeidere i produksjonslokale til Den Norske Remfabrik i 1898.

Den Norske Remfabrik var et norsk selskap for produksjon av remmer i ulike slags materialer til blant annet maskiner og motorer. Firmaet hadde utstrakt eksportvirksomhet.

Den Norske Remfabrikk var en av de mange fabrikkene som vokste seg store på å levere utstyr til industrien. Industrialiseringen forsterket seg selv på den måten. Reimer og akslinger var sentralt for overføring av kraft fra turbiner, stasjonære dampmaskiner og senere elektromotorer direkte til arbeidsmaskiner i industrien og verksteder. Gjennom store industribygg gikk det intrikate systemer av akslinger, gir og veksler som alt ble bundet sammen av reimer av lær, gummi eller senere syntetiske materialer.

Remfabrikken i Oslo

Etablering

Produksjonslokale
Arbeidende menn i produksjonslokale til Den Norske Remfabrik i 1898.

Fabrikken ble etablert i Oslo i 1891 av Anthon Berg. Det første året var nærmest som forsøksdrift å regne. Året etterpå ble handelsmannen Olaf Bernts tatt opp som kompanjong. Etter denne ble syk i 1894 tok Ad. Baumann hans plass.

Produksjon

I de første årene førte selskapet en seig kamp for å få sine produkter innført på det hjemlige marked hvor utenlandske fabrikker hadde vært enerådende i bransjen. Selskapet fikk etter hvert ikke bare et stort innenlandsk salg, men også en betydelig eksport. Produksjonen omfattet Balata drivremmer og transportremmer i alle dimensjoner, alle slags balata- og guttaperkavarer for teknisk bruk, dessuten ekebarkede lærremmer, råhudsremmer, sy- og slagremmer og tekniske lærartikler.

Bedriftens globale engasjement allerede på tidlig 1900-tall med blant eierskap i gummiplantasjer viser at det globale perspektivet i industrialiseringen på langt nær er noe nytt fenomen.

I fabrikkens garveri ble det fremstilt vachelær, syremlær, skilær, råhuds-krupons og pakningslær. Gummiavdelingen leverte tekniske gummivarer for industrielt behov, gummimatter og løpere, gummipakninger samt viskelær og gummihæler. Atlas-remmen fikk utmerkelser ved flere utstillinger i inn- og utland.

Da prisene og størelsene på elektormotorer sank drastisk etter 1950, fikk hver maskin sin egen motor. Behovet for reimer forsvant nesten helt, og de mange reimfabrikkene ble lagt ned. Den Norske Remfabrikk fant imidlertid markeder for sine spesialprodukter i mange tiår til.

Remfabrikken på Kolbotn

Remfabrikken flyttet sommeren 1963 til et nytt og stort fabrikkanlegg på Kolbotn. Det var en av en rekke Oslo-bedrifter som flyttet ut til distriktskommuner ved hjelp av lokal tilrettelegging for industrietablering og bygg, og statlig støtte- og låneordninger gjennom Industribanken og Distriktenes utbyggingsfond (DU).

I 1977 meldte Aftenposten at Kolbotn-anlegget til Remfabrikken skulle legges ned etter flere år med økonomiske vanskeligheter i konsernet. 140 ansatte ville miste jobben. Noen funksjonærer ville kunne fortsette i konsernet, men det var lite aktuelt å flytte arbeidere til Remfabrikkens to andre anlegg i Kongsvinger og Kleivi i Hallingdal.

Skiftende eiere og konserngrupper

Selskapet ble på 1980-tallet en del av internasjonale konsern, først overtatt av det svenske gummikonsernet Trelleborg, cirka 1985. Det fusjonerte selskapet fikk navnet Trelleborg Atlas, med Remfabrikkens kjente merke Atlas bevart som en del av firmanavnet. Selskapet hadde da 180 ansatte på Kongsvinger og i Hallingdal. Rundt 1990 het firmaet Trellex Atlas. Siden ble Trelleborg splittet, og gummidelen Trellex Atlas kom under Svedala i 1993. I 2001 ble Svedala kjøpt av finske Metso Minerals.

Under ulike navn holdt den tidligere remfabrikken på Kongsvinger stand som produksjonssted av spesialiserte produkter for transportbånd på flyplasser, i pukkverk og så videre.

Nedleggelse

I 2009 ble bedriftens siste produksjonsavdeling på Kongsvinger lagt ned da de finske eierne ønsket å konsentrere produksjonen på færre anlegg. Denne følgen av omdisponeringer i konsernet i et globalt perspektiv er også en god illustrasjon på hvordan norske industribedrifter i særlig grad etter 1980 inngikk i et større globalt produksjonsnettverk, som ofte, men ikke alltid, har medført utflytting av produksjon.

Remfabrikken i Hallingdal

Industriområdet Kleivi i Ål i Hallingdal ble utviklet etter 1970 etter lokalt initiativ for å sikre at de mange som hadde kommet til dalen i forbindelse med kraftutbyggingene kunne bli værende. Nøkkelen var da å skape nye arbeidsplasser. Distriktenes Utbyggingsfond fra 1962 og det statlige industribyggselskapet SIVA fra 1968 bidro til slik vekst i samarbeid med lokale krefter. Ål og Hol i Hallingdal var tidlig ute blant kommunene i Sør-Norge som tok lærdom av erfaringene fra Nord-Norge, der DUs distriktsutbyggingspolitikk først hadde vært praktisert.

Kleivi fikk først to industribygg for henholdsvis Hallingplast og Møllen. I 1971 kom også Norsk Remfabrikk til blant leietakerne, med produksjon av teknisk gummi. Etableringen brakte 30 nye arbeidsplasser til Hallingdal. Remfabrikken som i 1963 hadde flyttet til Kolbotn, kjøpte i 1969 Oslo-konkurrenten Viking remfabrikk. Med statlig støtte kunne dette oppkjøpets økonomiske påkjenning minskes, samtidig som det kunne etableres en mer moderne fabrikk med stabil arbeidskraft, og Oslo-lokalene frigjøres.

Remfabrikken gjennomgikk turbulente år på 1970-tallet, som endte med at Kolbotn-fabrikken ble solgt og de to DU/SIVA-anleggene på Kongsvinger og Ål ble beholdt enn så lenge.

I 1982 ble Hans Preben Mehren ansatt i Remfabrikken som sjef for anlegget på Ål. Han var sønn av Martin Mehren, og videreførte sammen med broren Herman familiens industri- og forretningskonglomerat innen konfekson og kjemisk industri. Familien eide da blant annet en gummivarefabrikk i Sande i Vestfold, Sande Fabrikker. Fabrikken i Hallingdal ble overtatt av Mehren kort tid etter, og skiftet navn til Mehren Rubber.

Mehren flyttet produksjonen fra Hallingdal til Askim i 1997. En viktig begrunnelse var å ligge nær råvareleverandøren AGT (Askim gummitekniske industrier). Dette selskapet var et av flere gummiforetak som etablerte seg i kjølvannet av nedleggelsen av Viking Askim i 1991. Da AGT la ned i 1999 forsvant Mehrens begrunnelse for å ligge i Askim. Produksjonen ble samlet i Sande i 2004, hvor det ble satset på spesialgummi for oljeindustriens meget krevende pakningsbehov, under navnet Easy Well Solutions.

Dette sekslapet ble i 2006 overtatt av Trelleborg (en annen del av dette konsernet enn den som også hadde kjøpt Remfabrikken i 1985, og siden hadde blitt finskeid under Metso), og fortsatte driften som Mehren Rubber Trelleborg i Mjøndalen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • af Fagmænd (1897). Norsk industri i tekst og billeder, A. M. Hanches Forlag
  • Haller, Geo. (1933). Norske varer i hus og hjem, Norges næringsveier i tekst og billeder A.S.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.