Erik Magnusson

Erik var svensk kongesønn og vokste opp i en turbulent periode i svensk historie. Han var hertug av Södermanland, mens den eldre broren, Birger Magnusson, var konge.

Hertug Erik og kong Birger møtte i 1302 kong Håkon 5. av Norge ved Göta älv. Samme år var hertug Erik kongens gjest i Oslo, hvor han feiret jul sammen med blant andre fyrst Witzlav av Rügen (Håkon 5.s svigerfar) og grev Jakob av Halland. Erik ble da forlovet med kongens eneste ektefødte arving, hertuginne Ingebjørg, som var ett år gammel.

Fra 1304 lå hertug Erik i strid med sin bror, kong Birger, mens han var alliert med den andre broren, hertug Valdemar. Erik flyktet til Norge, og herfra herjet han i Götaland, hvor han bygde borger. Målet var å frata broren den svenske kronen. Kong Birger gikk til motoffensiv, og hertug Erik dro i 1305 til Tønsberg. Like etterpå kjøpte han Varberg slott i Halland av grev Jakob, noe som stred mot danskekongens lensoverhøyhet. Hertug Erik stilte seg deretter under kong Håkons overhøyhet. Brødrene lyktes i 1306 i å fange kong Birger, men kongssønnen Magnus Birgersson klarte å rømme til Danmark.

Vinteren 1306/1307 gikk den danske kongen, Erik 6. Menved, til angrep, og i februar 1307 kom hertug Erik til Norge for å søke hjelp. Forholdet til hans kommende svigerfar kong Håkon var nå dårligere, men hertugen fikk likevel leidangen og landskylden av Elvesysle og Ranrike.

Hertugene Erik og Valdemar brøt inn i Skåne, hvor de erobret forrådene og fanget danskekongens bror, hertug Christoffer. Samme år ble kong Birger satt fri, og han flyktet øyeblikkelig til Danmark. Kong Birger og hans brødre sluttet fred i 1308 uten at kong Håkon fikk medvirke. Dette førte til et spent forhold, og forlovelsen mellom hertug Erik og Ingebjørg ble brutt. Det brøt ut krig mellom kong Håkon og hertugen, og hertug Erik beleiret festningen Ragnhildarholm, men kongen bygde Båhus slott, og behersket dermed området.

Hertug Erik rykket inn i Norge, hvor han tok Oslo, men ikke Akershus slott. Kongen gikk til motangrep, og hertugen flyktet. Han herjet også på Østlandet i 1310, men sluttet samme år fred med kong Håkon. Hertugene overgav da Halland og festningene Ragnhildarholm, Varberg og Hunehals til kong Håkon. Det ble bestemt at hertug Erik innen tre år likevel skulle giftes med kong Håkons datter Ingebjørg, og at hertug Valdemar skulle gifte seg med avdøde kong Eiriks datter Ingebjørg Eiriksdatter (kong Håkons niese). Få måneder senere ville imidlertid hertug Erik gifte seg med Sofia av Werle, mens fetteren Magnus Birgersson kunne få Ingebjørg. Det endte likevel med at hertug Erik i 1312 ble gift med den da 11 år gamle Ingebjørg Håkonsdatter av Norge.

Han ble far 1316, da arvingen til Norge, Magnus Eriksson, ble født. Kong Håkon 5. slo i den anledning 25 mann til riddere.

Hertug Erik hadde ikke gitt opp sine ambisjoner i Sverige, og i 1317 var han igjen i landet sammen med broren hertug Valdemar. De ble tatt til fange av kong Birgers menn på Nyköpingshus slott i desember samme år – episoden er gått over i historien som «Nyköpings gästabud». Brødrene ble sperret inne i et av borgtårnene, og der ble de begge drept i februar 1318.

Hertug Erik hadde forsøkt å skaffe seg en maktbasis både i Norge, Sverige og Danmark. Denne politikken ble fortsatt av hans enke, hertuginne Ingebjørg, som skapte et mellomnordisk rike av forskjellige grensedistrikter. Politikken peker klart frem mot de senere unionene mellom de nordiske rikene. Hertug Erik kan virke som en vinglete politiker som stadig skiftet side, men han må sees som en typisk representant for 1300-tallets maktpolitikere.

Erik Magnusson er den sentrale skikkelse i Erikskrönikan, som ble skrevet ned ca. 1322–1332. Han står også sentralt i de nordiske kongehusenes genealogi. Hans mannslinje hersket i Norge til hans sønnesønns sønn Olav 4. døde i 1387. Via datteren Eufemia ble han stamfar til alle de senere dansk-norske kongene.

• Erikskrönikan
• Nyköpings gästabud
• Norge i høymiddelalderen
• Sveriges historie

• Bratberg, Terje: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 2, 2000
• Fischer, Gerhard: Norske Kongeborger, bind 1, 1951
• Imsen, Steinar og Sandnes, Jørn: Avfolking og union 1319–1448, bind 4 i Cappelens Norgeshistorie, 1991
• Rosén, J.: biografi i Svenskt biografiskt lexikon, bind 14, 1953