ID-kortloven – Store norske leksikon

ID-kortloven er en norsk lov som bestemmer at alle norske statsborgere etter søknad har rett til å få utstedt ID-kort som vil være gyldig som reisedokument i hele EØS-området på lik linje med pass. Loven trådte i kraft 19. oktober 2020, og kortene ble utstedt fra og med 30. november 2020. Det er frivillig å ha ID-kort.

Faktaboks

Fullt navn: Lov om nasjonalt identitetskort
Kortnavn: ID-kortloven
Også kjent som: Lov om nasjonalt identitetskort
Lovdata-ID: NL/lov/2015-06-05-39

Formålet med nasjonale ID-kort var å innføre et identitetsbevis som var like pålitelig som pass, men mer praktisk å bruke som legitimasjon. Passets primære funksjon er å være et reise- og identifikasjonsdokument overfor utenlandske myndigheter, men det brukes også i en viss utstrekning innenlands når det er behov for identifikasjon med høy grad av sikkerhet og tillit. ID-kort vil ivareta behovet for innenlands identifikasjon med høy grad av sikkerhet og tillit, men være langt mer praktisk enn pass. ID-kortene vil kunne avlaste dagens bruk av andre mindre sikre innenlandske identitetsbevis som bankkort og førerkort.

ID-kortloven innfører samme ordning med ID-kort som allerede har blitt praktisert i de fleste EØS-land i lengre tid. Etter at Norge innførte ordningen, er det nå bare Island og Danmark som ikke har nasjonale ID-kort som kan brukes som reisedokument på linje med pass.

Lovens innhold

Krav for å få ID-kort

For å få ID-kort, må man dokumentere sin identitet og statsborgerskap, blant annet ved å avgi opplysninger og fremlegge dokumenter som ID-kortmyndigheten anser nødvendige. Myndigheten kan innhente biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk til bruk for senere kontroll av kortinnehaverens identitet. Politiet er ansvarlig ID-kortmyndighet og utsteder ID-kort etter søknad på samme måte som for pass.

Loven gir norske statsborgere rett til å få et nasjonalt ID-kort som angir statsborgerskap, og som derfor kan erstatte passet på reiser i EØS-området (reiserett). Det er de samme reglene for samtykke og hindringer for å få nasjonale ID-kort med reiserett som for å få pass. Norske statsborgere som ikke kan få nasjonalt ID-kort med reiserett, skal ha rett til å få et nasjonalt ID-kort som ikke angir statsborgerskap. Dette ID-kortet vil være et rent identitetsbevis.

Det er følgelig to utgaver av ID-kortet. Kortet med rød ledetekst oppfyller samme krav som stilles til reisedokumenter og kan etter hvert brukes som et ordinært pass på reise i mange europeiske land. Dersom man ikke oppfyller kravene for å få et reisedokument, eller ikke ønsker et ID-kort med denne funksjonen, kan man få et ID-kort med grønn ledetekst som ikke kan brukes som reisedokument. ID-kortet har samme størrelse som et bankkort.

ID-kort som reisedokument

ID-kortene er gyldige som reisedokument i alle EØS-land og i Sveits.

På reiser til og fra Svalbard er det fra og med 1. januar 2022 også påkrevet å ha med seg ID-kort eller pass selv om man er norsk statsborger. I en overgangsperiode frem til og med 31. desember 2021 tillates førerkort, bankkort og Forsvarsdepartementets identitetskort i tillegg.

Biometriske personopplysninger og ID-kortregister

Loven har i likhet med passloven regler om at biometriske personopplysninger i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk kan innhentes og lagres i det nasjonale ID-kortet. Dermed kan biometri fra den som fremviser kortet sammenlignes med biometrien som ligger i kortet.

Det er også foreslått regler om etablering av et eget nasjonalt ID-kortregister med ansiktsfoto og andre opplysninger som er nødvendige for forvaltning av registeret og utstedelsen av nasjonalt ID-kort, på linje med ordningen for passregisteret.

Historikk

ID-kortloven gir flest mulig anledning til å bekrefte og beskytte egen identitet i møte med stadig økende behov for sikker legitimasjon. Bakgrunnen for innføringen av ID-kortet var å etablere en ordning med et identitetsbevis med høy grad av tillit og sikkerhet. Dette ville avløse bruken av andre mindre sikre identitetsbevis som førerkort og bankkort. Videre ville Norge følge opp innføringen av et enklere og mer praktisk reisebevis innad i EØS-området som de fleste andre land i EØS-området allerede hadde gjort.

Samme saksbehandlingssystem, kompetanse, personell og kontrollrutiner benyttes for utstedelse av pass og nasjonale ID-kort. Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme sikkerhetsnivå som passet. På grunn av den nære tekniske og organisatoriske sammenhengen mellom det nasjonale ID-kortet og passet, er ansvaret for utstedelsen lagt til samme etat (politiet).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Lovdata: ID-kortloven

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Utlendingsrett

Vegard Bø Bahus

Advokat, universitetslektor, Universitetet i Stavanger