Karsten Hoydal var en færøysk forfatter, fiskeriekspert og politiker.
Han var direktør for Færøyenes fiskeritekniske laboratorium i 1950–1953 og ekspert ved FAOs fiskeriprosjekt i Ecuador i årene 1954–1957. Som politiker tilhørte han Tjóðveldi (Selvstendighetspartiet). Han var fiskeri- og næringsminister i Færøyenes selvstyreregjering 1963–1967 og medlem av Lagtinget i 1966–1970.
Han debuterte som lyriker i 1946 med diktsamlingen Myrkrið Reyða (Det røde mørkret), og etablerte seg straks som en av de sentrale stemmene i færøysk etterkrigsdiktning. I debutsamlingen kan man merke en viss påvirkning fra den eldre Janus Djurhuus' tungsindige toner, men hans egen stemme kommer klart nok til uttrykk. Det er nesten aldri det spesielle, det særlige, som er Karsten Hoydals lyriske motiv, heller det som kan fortone seg grått og lite eksotisk. Han forener i sine beste dikt en fri, modernistisk diktform med en dyp innsikt i færøysk tradisjon, natur og folkeliv. I Teinur og tal (1972) samlet han et utvalg av sine beste dikt og gjendiktninger.
Hoydal var en fremstående gjendikter av utenlandsk lyrikk. Han ga ut en samling noveller, Leikapettið (1971), og redigerte tidsskriftet Varðin i årene 1961–1976.
Hans innflytelse på moderne færøysk kulturliv og samfunnsliv var betydelig. Han var også en inspirator og banebryter for den yngre diktergenerasjonen. Sønnen Gunnar Hoydal var også forfatter.
Hoydals tekster er oversatt til norsk i Knut Ødegårds antologi Færøysk lyrikk (1974) – som Hoydal var med å redigere, i novelleantologien Færøyske fortellere (1979) og med barneboka Heidin, Marjun og tjelden (1981).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.