Kongressen i USA – Store norske leksikon

Capitol Hill i Washington, D.C. I midten sees Kongressbygningen med kuppelen. Den venstre fløyen rommer Senatet, den høyre Representantenes hus. I bakgrunnen til venstre sees bygninger med senatskontorer, deretter mot høyre Høyesterett og Kongressbiblioteket (helt i billedkanten). I forgrunnen til høyre kontorbygninger.

USA

Av Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kongressen er USAs nasjonalforsamling. Den holder til i Capitol-bygningen i USAs hovedstad, Washington, D.C.

Kongressen består av to kamre, Representantenes hus og Senatet. Den er den lovgivende makt på det føderale nivået.

Representantenes hus og Senatet utøver sammen myndigheten til lovgivning, beskatning og bevilgning. Vedtak er først gyldige når begge kamre står bak dem. Senatet har i tillegg til oppgave å godkjenne enkelte av presidentens utnevnelser og handlinger.

Presidenten kan nedlegge veto mot vedtak i Kongressen, hvor begge kamre i så fall må gjenta sin beslutning med to tredels flertall for at vedtaket skal bli gyldig.

Kongressen er sammensatt slik at delstatene anerkjennes likt gjennom lik representasjon i Senatet (alle delstater har to), mens folkemengden og den enkelte borgers jevnbyrdige representasjon så langt som mulig ivaretas gjennom Representantenes hus. Der fordeles mandatene etter folketelling hvert tiende år.

Kongressen kan vedta endringer i grunnloven med to tredels flertall i begge kamre, men disse er først gyldige dersom de deretter godkjennes av den lovgivende forsamlingen i tre firedeler av delstatene.

Historie

Kongressbygningen på Capitol Hill ble oppført i flere omganger fra 1793 til den nådde om lag den formen den har i dag rundt 100 år senere. I hele denne perioden huset den foruten nasjonalforsamlingen også Høyesterett og Kongressbiblioteket (Library of Congress). Kongressens karakteristiske kuppel slik den er kjent i dag, stod ferdig i 1866.

Veksten i folketall og antall stater, og dermed i antall representanter og senatorer, gjorde at den gamle bygningen ikke lenger hadde nok plass. Biblioteket, i dag blant verdens største, fikk sin egen bygning i 1897, mens de folkevalgte og deres staber fikk nye, store bygninger i området omkring Kongressen. De første stod ferdige i 1908 og 1909, deretter flere i 1930-årene og fra 1958 til 1982. Høyesterett flyttet over i sin egen bygning på Kongressens østside i 1935.

Bygningen har fått sterk symbolverdi og knyttes ofte til USA som grunnlovsfestet demokrati. Det har derfor gjort spesielt inntrykk når den er blitt utsatt for ødeleggelser, slik som da britene brente deler av den under krigen med Storbritannia i 1812–1814, eller da opptøyer etter drapet på Martin Luther King jr. i april 1968 fikk myndighetene til å utplassere soldater med maskingeværstillinger på steintrappene rundt bygningen.

Angrepet på Kongressen

Tilhengere av president Donald Trump stormet kongressen i USA den 6. januar 2021, med mål å hindre opptellingen av valgmannsstemmene etter presidentvalget i USA i 2020.

Storming av Kongressen

Av Tayfun Coskun/Gettyimages.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kongressens mest dramatiske øyeblikk, både som bygning og demokratisk institusjon, var allikevel da den ble stormet av over 2000 av landets egne borgere 6. januar 2021. Angriperne var tilhengere av president Donald Trump og ville stanse godkjenningen av hans nederlag i presidentvalget i 2020 mot Joe Biden.

Trump hadde gjennom flere uker og i et folkemøte kort vei unna samme dag fremmet grunnløse påstander om at Bidens seier var et resultat av valgjuks. Han oppfordret tilhengerne om å «slåss som helvete» for landet sitt og oppsøke Kongressen, der møtet som skulle godkjenne det endelige valgresultatet var i gang.

Folkemassen som samlet seg rundt Kongressen presset politiet tilbake med vold og tok seg inn ved å knuse vinduer og dører. Deler av interiøret ble ramponert og dokumenter stjålet. De folkevalgte ble ført i sikkerhet, noen inne i bygningen og andre ble evakuert. Politiet var i undertall og mottok ikke forsterkninger fra føderale myndigheter på over tre timer. President Trump selv forble taus til bygningen var tilbake under politiets kontroll.

Rundt 140 politifolk ble skadet. En av inntrengerne døde etter å ha blitt skutt av en politimann da hun forsøkte å tvinge seg inn i et siderom til salen for Representantenes hus. En politimann døde av hjerneslag dagen etter. Sju måneder senere hadde ytterligere fire politifolk som deltok i forsvaret av nasjonalforsamlingen tatt sine egne liv.

President Trump ble stilt for riksrett av Representantenes hus for å ha oppildnet til opprør mot USAs myndigheter, men ble ikke dømt da flertallet av hans partifeller i Senatet stemte for frifinnelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Amerikansk politikk

Hallvard Notaker

Professor i moderne historie, Forsvarets høgskole