Middagsavisen

I en vekstperiode etter at Morgenposten i 1897 skiftet eier, utviklet denne avisen forskjellige utgaver av den daglige avis for distribusjon utenbys. Som et ledd i denne ekspansjonen kjøpte Morgenposten Dagsavisen i 1912, og gav den et nytt navn. Omdøpt til Middagsavisen ble den utgitt som løssalgsavis med selvstendig redaksjon, egen redaktør og redaksjonsstab til den ble nedlagt i 1933. Ved kjøpet i 1912 ble Morgenpostens egen middagsutgave, Dagens Nyt (startet 1908), innlemmet i Middagsavisen.

Utgitt av Morgenposten var Middagsavisen en av hovedstadens tidlige boulevardaviser og vesentlig beregnet på løssalg. I en del år ble den regnet som et relativt fredelig supplement til de andre avisene som kom ut i Oslo.

I 1920 ble avisen betegnet som høyreavis, men den ble etter hvert en ganske fri og frisk debattavis som slo til alle sider. «Ikke minst under den høyt kultiverte, sunne og kloke Anders Buraas hadde den lederartikler som var verd å lese både på grunn av sitt innhold og sin form,» ifølge Morgenposten seinere.

Leseverdig var også avisens redaksjonssekretær Ludvig Bergh, som skrev under pennenavnet «Vandreren». Han var en kjent figur i bybildet, og gikk alltid med en liten grå hund i bånd. Hundene avløste hverandre etter naturens orden, var bestandig grå og het Passop.

Middagsavisens tone kunne av og til være temmelig pågående. I lengden var dette uforenlig med Morgenpostens nøkterne linje, og den ble nedlagt i 1933.